1 Mosebok 45:3
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var slått av skrekk foran ham.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de ble grepet av forferdelse for hans åsyn.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.
Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de var skremte ved hans nærhet.
Og Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef; lever far min?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de fryktet ham.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef, lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var redde for hans nærvær.
Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far min ennå?» Men brødrene kunne ikke svare, for de var skremt av hans nærvær.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de sto lamslått foran ham.
Joseph said to his brothers, 'I am Joseph! Is my father still alive?' But his brothers could not answer him because they were so shocked and dismayed by his presence.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Lever far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
Og Joseph sagde til sine Brødre: Jeg er Joseph, lever min Fader endnu? og hans Brødre kunde ikke svare ham, thi de forfærdedes for hans Ansigt.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far enda?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
And Joseph said to his brothers, I am Joseph; does my father still live? And his brothers could not answer him, for they were dismayed at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Josef sa til brødrene: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Brødrene kunne ikke svare ham, for de var lamslått av skrekk overfor ham.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef; lever min far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne over hans nærvær.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
Joseph sa til brødrene sine: Jeg er Joseph. Lever min far ennå? Men brødrene hans klarte ikke å svare ham, for de var forferdet overfor ham.
And he sayde vnto his brethern: I am Ioseph: doth my father yet lyue? But his brethern coude not answere him for they were abasshed at his presence.
And he sayde vnto his brethren: I am Ioseph, is my father yet alyue? And his brethren coulde not answere him, they were so abashed before his face.
Then Ioseph sayde to his brethren, I am Ioseph: doeth my father yet liue? But his brethren coulde not answere him, for they were astonished at his presence.
And Ioseph sayde vnto his brethren: I am Ioseph, doth my father yet lyue? And his brethren could not aunswere him, they were so abashed at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I [am] Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Joseph said to his brothers, "I am Joseph! Does my father still live?" His brothers couldn't answer him; for they were terrified at his presence.
And Joseph saith unto his brethren, `I `am' Joseph, is my father yet alive?' and his brethren have not been able to answer him, for they have been troubled at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
And Joseph said to his brothers, I am Joseph: is my father still living? But his brothers were not able to give him an answer for they were troubled before him.
Joseph said to his brothers, "I am Joseph! Does my father still live?" His brothers couldn't answer him; for they were terrified at his presence.
Joseph said to his brothers,“I am Joseph! Is my father still alive?” His brothers could not answer him because they were dumbfounded before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
5Men nå: Vær ikke bedrøvet, og la det ikke vekke harme hos dere fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv.
5Da sa farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
1Josef maktet ikke lenger å beherske seg for alle som sto omkring ham, og han ropte: «Få alle ut fra meg!» Ingen ble da stående hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
2Han gråt høyt, så egypterne hørte det, og det ble hørt i faraos hus.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han kom fram for ham, falt ham om halsen og gråt lenge ved halsen hans.
30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han ennå?
6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Da kom Josefs brødre og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ham ikke.
25De dro så opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, faren sin.
26De fortalte ham: «Josef lever ennå! Han er hersker over hele landet Egypt.» Men hjertet hans stivnet, for han trodde dem ikke.
27Så fortalte de ham alle Josefs ord som han hadde talt til dem. Da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk Jakob, faren deres, nytt liv.
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: «Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!»
15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og nå sikkert gjengjelder oss all den ondskapen vi har gjort mot ham?
16Så sendte de bud til Josef og sa: Din far ga dette påbudet før han døde:
17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.
18Siden kom også brødrene hans, falt ned for ham og sa: Her er vi som dine tjenere.
19Men Josef sa til dem: Vær ikke redde. Skulle jeg være i Guds sted?
1Josef kom og meldte fra til farao: Min far og mine brødre, med småfeet og storfeet sitt og alt de eier, er kommet fra landet Kanaan. Nå er de i landet Gosen.
14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus; han var fremdeles der. De kastet seg ned for ham til jorden.
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til Kanaans land.»
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
15Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etterpå talte brødrene hans med ham.
13Israel sa til Josef: Er ikke brødrene dine i Sikem og gjeter? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
16Han sa: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?
18Den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve. Jeg frykter Gud.
1Josef kastet seg over sin far, gråt over ham og kysset ham.
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»