1 Mosebok 8:5
Vannet sank jevnt til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet sank jevnt til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet sank stadig til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden viste fjelltoppene seg.
Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
Og vannet fortsatte å minke helt til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke helt til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige for øynene.
Vannet minket jevnt frem til den tiende måneden. Den tiende måneden, på den første dagen av måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet minket stadig frem til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet sank videre, inntil den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å trekke seg tilbake inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannene sank stadig frem til den tiende måneden; den tiende måneden, på den første dagen, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
The waters continued to decrease until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains became visible.
Vannet sank gradvis til den tiende måneden, og på den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Og Vandet foer hid og did og formindskedes, indtil den tiende (Maaned); i den tiende (Maaned), paa den første (Dag) i Maaneden, lode Toppene af Bjergene sig tilsyne.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
Vannet minket jevnt og trutt inntil den tiende måneden; på den tiende måneden, på den første dagen i måneden, begynte fjelltoppene å vise seg.
And the waters decreased continually until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains were seen.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
Vannet fortsatte å trekke seg tilbake frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke inntil den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet minket jevnt til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å falle, og på den første dagen i den tiende måneden kunne fjelltoppene sees.
And the waters went away ad decreased vntyll the x. moneth. And the fyrst daye of the tenth moneth the toppes of the mounteyns appered.
And the waters wete awaye and decreased vntyll the tenth moneth: for the first daye of the tenth moneth, the toppes of the mountaynes appeared.
And the waters were going and decreasing vntill the tenth moneth: in the tenth moneth, and in the first day of the moneth were the toppes of the mountaines seene.
And the waters were goyng and decreasing vntyll the tenth moneth: In the tenth moneth, and in the first day of the same moneth, were the toppes of the mountaynes seene.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth [month], on the first [day] of the month, were the tops of the mountains seen.
The waters receded continually until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains were seen.
and the waters have been going and becoming lacking till the tenth month; in the tenth `month', on the first of the month, appeared the heads of the mountains.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
And still the waters went on falling, till on the first day of the tenth month the tops of the mountains were seen.
The waters receded continually until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains were seen.
The waters kept on receding until the tenth month. On the first day of the tenth month, the tops of the mountains became visible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
3Vannet trakk seg stadig tilbake fra jorden. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.
4Den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, la arken seg på Ararats fjell.
6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.
7Han slapp ut ravnen; den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Så sendte han ut duen for å se om vannet hadde lagt seg fra jordens overflate.
9Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
10Han ventet enda sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.
11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
12Han ventet enda sju dager til og sendte ut duen, men den kom ikke mer tilbake til ham.
13I det seks hundre og første året, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Da fjernet Noah dekket på arken og så ut, og se, jordens overflate var tørr.
14Den andre måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
15Da sa Gud til Noah:
10Etter sju dager kom flommens vann over jorden.
11I det seks hundrede året av Noas liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, brast denne dagen alle kildene i det store dypet, og himmelens sluser ble åpnet.
12Regnet strømmet ned over jorden i førti dager og førti netter.
17Flommen var i førti dager over jorden. Vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden.
18Vannet flommet og steg svært mye over jorden, og arken drev på vannet.
19Vannet steg voldsomt, voldsomt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.
20Vannet steg femten alen høyere enn fjellene, og fjellene ble dekket.
23Slik utslettet han alt som fantes på jordens overflate, fra menneske til buskap, til kryp og til himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Vannet sto høyt over jorden i hundre og femti dager.
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate alle levende vesener som jeg har gjort.
5Noa gjorde alt slik Herren hadde befalt ham.
6Noa var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
19Alle dyrene, alle kryp og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken etter sine arter.