Jeremia 35:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Vi bor i telt; vi har lystret og gjort alt det vår far Jonadab bød oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    5Jeg satte skåler fulle av vin og beger fram for rekabittenes menn og sa til dem: Drikk vin!

    6Men de sa: Vi drikker ikke vin, for vår far Jonadab, Rekabs sønn, har befalt oss: Dere og deres sønner skal aldri drikke vin.

    7Dere skal ikke bygge hus, ikke så og ikke plante vingård, og dere skal ikke eie noe slikt. Nei, i telt skal dere bo alle deres dager, så dere kan leve mange dager i det landet der dere bor som fremmede.

    8Vi har lystret Jonadab, Rekabs sønn, vår far, i alt han bød oss: ikke å drikke vin alle våre dager – vi, våre koner, våre sønner og våre døtre,

    9og ikke å bygge hus til å bo i; vi har verken vingård, åker eller såkorn.

  • 82%

    11Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.

    12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 80%

    18Til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har hørt på budet til deres far Jonadab, holdt alle hans bud og gjort alt det han bød dere,

    19derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, Rekabs sønn, skal aldri mangle en etterkommer som står for mitt ansikt alle dager.

  • 16For Jonadabs, Rekabs sønns, etterkommere har holdt det budet deres far ga dem, men dette folket har ikke hørt på meg.

  • 14Jonadab, Rekabs sønns, ord er blitt holdt: Han forbød sine sønner å ikke drikke vin, og de har ikke drukket til denne dag, for de har hørt på sin fars bud. Men jeg har talt til dere gang på gang, og dere har ikke hørt på meg.

  • 71%

    4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.

    5Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda.

  • 17Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.

  • 10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.

  • 70%

    5De sa til Jeremia: Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det som Herren din Gud sender deg til oss med; det vil vi gjøre.

    6Enten det er godt eller vondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst—til ham sender vi deg—, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.

  • 69%

    24Da påla Herren oss å gjøre alle disse forskriftene, for at vi skal frykte Herren vår Gud, til vårt beste alle dager og for å bevare oss i live, slik det er i dag.

    25Det skal være vår rettferd når vi holder og gjør hele dette budet for Herrens, vår Guds, ansikt, slik han har befalt oss.

  • 69%

    1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, lød:

    2Gå til rekabittenes hus, tal med dem, og før dem inn i Herrens hus, inn i et av kamrene, og gi dem vin å drikke.

    3Jeg tok Jaasanja, Jeremias sønn, sønn av Habassinja, og hans brødre og alle sønnene hans, ja hele rekabittenes hus,

  • 69%

    33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i sannhet, men vi har gjort ondt.

    34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.

  • 69%

    13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

    14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.

  • 29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.

  • 10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud

  • 12Hele forsamlingen svarte med høy røst: Ja! Som du har sagt, slik må vi gjøre.

  • 17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.

  • 9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.

  • 67%

    23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.

    24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

  • 11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!

  • 8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.

  • 16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 58Må han bøye våre hjerter mot seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, som han bød våre fedre.

  • 10"Jeg blir i Mispa for å møte kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin, sommerfrukt og olje, legg det i karene deres og bo i byene dere har tatt."

  • 25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.

  • 32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin. Jerusalems innbyggere holdt seg til pakten med Gud, deres fedres Gud.

  • 15For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.

  • 37og de førstefødte sønnene våre og buskapen vår, slik det står skrevet i loven, og de førstefødte av våre storfe og småfe for å bringe dem til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus.

  • Dan 9:5-6
    2 vers
    67%

    5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.

    6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.

  • 5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.