Jobs bok 38:29

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Fra hvis morsliv kom isen, og hvem har født himmelens rimfrost?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 147:16-17 : 16 Han lar snøen falle som ull, han strør rim som aske. 17 Han kaster isen sin som biter; hvem kan stå seg mot kulden hans?
  • Job 37:10 : 10 Ved Guds ånde blir det is, og de vide vannene stivner.
  • Job 38:8 : 8 Hvem sperret havet inne med dører da det brøt fram og kom ut av mors liv,
  • Job 6:16 : 16 De blir mørke av is, over dem skjuler snøen seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    21Du vet det vel, for da ble du jo født, og dine dagers tall er mange!

    22Har du vært inne i snøens forrådshus? Har du sett haglens forrådskamre,

    23som jeg har spart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

    24Hvor er veien der lyset fordeles, og hvor østvinden spres over jorden?

    25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,

    26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,

    27for å mette øde og ufruktbar mark og la grønt spire der det bryter fram?

    28Har regnet en far, eller hvem har født duggens dråper?

  • 30Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.

  • 77%

    9Fra sitt kammer kommer stormen, og kulden fra nordavindene.

    10Ved Guds ånde blir det is, og de vide vannene stivner.

  • 77%

    16Han lar snøen falle som ull, han strør rim som aske.

    17Han kaster isen sin som biter; hvem kan stå seg mot kulden hans?

    18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da strømmer vannene.

  • 75%

    4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, hvis du har innsikt.

    5Hvem fastsatte dens mål – du må jo vite det! Eller hvem strakte målesnoren over den?

    6På hva ble dens fundamenter forankret, eller hvem la dens hjørnestein,

    7mens morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner ropte av glede?

    8Hvem sperret havet inne med dører da det brøt fram og kom ut av mors liv,

    9da jeg gjorde skyen til dets drakt og kledde det i tett mørke som svøp,

  • 72%

    36Hvem har lagt visdom i det indre, eller hvem har gitt hanen forstand?

    37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,

    38når støvet blir som støpt til en masse og jordklumpene kleber sammen?

  • 4Hvem er det som steg opp til himmelen og kom ned? Hvem samlet vinden i sine never? Hvem bandt vannet inn i sin kappe? Hvem reiste opp hele jordens ender? Hva heter han, og hva heter hans sønn – om du vet det?

  • 71%

    16Forstår du skyenes balansering, de underfulle verk av den som er fullkommen i kunnskap?

    17Når klærne dine blir varme, når jorden blir stille i sønnavinden?

    18Kan du sammen med ham spenne ut himlene, faste som et støpt speil?

  • 14Forsvinner snøen fra Libanons klipper? Tørker de kalde, rennende vannene opp, vann fra fremmede kilder?

  • 16Har du vært fram til havets kilder, har du vandret på det dype dyp?

  • 4Til hvem har du kunngjort dine ord, og hvem sin ånd gikk ut fra deg?

  • 6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.

  • 69%

    33Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme på jorden?

    34Kan du løfte din røst til skyen, så en strøm av vann dekker deg?

  • 2Teller du månedene de går drektige, og vet du tidspunktet når de føder?

  • 8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som utfører hans ord!

  • 19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,

  • 15Har ikke han som laget meg i mors liv, også laget ham? Den samme har formet oss i mors liv.

  • 16De blir mørke av is, over dem skjuler snøen seg.

  • 7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.

  • 20Ved hans kunnskap brøt dypene fram, og skyene lar dugg falle.

  • 16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.

  • 27For han trekker vanndråpene opp; av hans tåke lar de regnet strømme.

  • 12Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,

  • 29Kan noen forstå skyenes utfolding, drønnene fra hans paviljong?

  • 20Men visdommen – hvor kommer den fra? Hvor har innsikten sitt sted?

  • 22Fra nord kommer gyllen glans; over Gud er en fryktinngytende prakt.

  • 13Når han lar sin røst lyde, bruser vannmengden i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han lager lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.

  • 28Da han festet skyene der oppe, da han gjorde dypets kilder sterke.