Jobs bok 6:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De blir mørke av is, over dem skjuler snøen seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    17Når det blir varmt, tørker de inn; i heten blir de borte fra sitt sted.

    18Karavanenes veier slynger seg; de går opp i ødemarken og går tapt.

  • 15Mine brødre har vært troløse som en bekk, som elveleier som tørker ut.

  • 74%

    7Hennes fyrster var renere enn snø, hvitere enn melk; de var rødere i kroppen enn koraller, deres skikkelse var som safir.

    8Deres ansikt er mørkere enn sot, de kjennes ikke igjen i gatene; huden klistrer seg til knoklene, den er tørr som ved.

  • 73%

    29Fra hvis morsliv kom isen, og hvem har født himmelens rimfrost?

    30Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser til.

  • 30Huden min er sortnet på meg, og knoklene brenner av heten.

  • 72%

    16I mørket bryter de seg inn i hus; om dagen holder de seg inne; de kjenner ikke lyset.

    17For for dem er morgenen som dødsskyggen; de kjenner dødsskyggens redsler.

    18Han er rask på vannflaten; deres arvelodd er forbannet i landet; han vender ikke inn på vingårdenes vei.

    19Som tørke og hete tar snøvannet, slik tar dødsriket dem som har syndet.

  • 71%

    16Han lar snøen falle som ull, han strør rim som aske.

    17Han kaster isen sin som biter; hvem kan stå seg mot kulden hans?

  • 70%

    5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.

    6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, min egen vingård har jeg ikke voktet.

  • 22Har du vært inne i snøens forrådshus? Har du sett haglens forrådskamre,

  • 10Huden vår brenner som en ovn på grunn av hungersnødens brennhete.

  • 6Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt!

  • 12Han gjorde mørket til sitt skjul; rundt seg hadde han sin bolig: mørke vann, tette skyer.

  • Job 3:5-6
    2 vers
    69%

    5La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.

    6Den natten – la nattsvart mørke ta den; må den ikke regnes med blant årets dager og ikke komme inn i månedenes tall.

  • 14Forsvinner snøen fra Libanons klipper? Tørker de kalde, rennende vannene opp, vann fra fremmede kilder?

  • 12De gjør natt til dag; «Lyset er nær», sier de, selv i mørket.

  • 17Disse er vannløse kilder, skyer drevet av storm; for dem er det dypeste mørket reservert for alltid.

  • 22et land av dyp skygge som mørke, dødsskygge og uten orden, hvor selv lyset er som mørke.

  • 6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Regn!», til styrtregnene av hans kraft.

  • 30Om jeg så vasket meg i snøvann og renset mine hender med lut,

  • 6I elveleiers raviner må de bo, i hull i jorden og blant klipper.

  • 6Foran dem er folk i angst; alle ansikter blekner.

  • 11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?

  • 68%

    9Fra sitt kammer kommer stormen, og kulden fra nordavindene.

    10Ved Guds ånde blir det is, og de vide vannene stivner.

  • 16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.

  • 6I mørke steder lot han meg sitte, lik dem som har vært døde lenge.

  • 67%

    7Naken overnatter de uten klær; de har ikke dekke i kulden.

    8Av fjellenes styrtregn blir de gjennomvåte; uten ly klynger de seg til klippen.

  • 6Hele dagen fordreier de mine ord; alle deres tanker mot meg er onde.

  • 40Slik var det med meg: Om dagen fortæret heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

  • 21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.

  • 16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.

  • 14Om dagen møter de mørke, og midt på dagen famler de som om det var natt.

  • 19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,

  • 3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble ordene mine overilte.

  • 11Hans hode er som det fineste gull, lokkene hans er bølgende, ravnsvarte.

  • 8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som utfører hans ord!

  • 22Det finnes verken mørke eller dødsskygge der ugjerningsmenn kan skjule seg.

  • 3Jeg kler himmelen med mørke og gjør sekkestrie til deres drakt.