Johannes 13:11
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Ikke alle av dere er rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For He knew who was going to betray Him, and that is why He said, 'Not all of you are clean.'
Han visste nemlig hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
— Thi han kjendte den, som ham forraadte; derfor sagde han: I ere ikke alle rene. —
For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For he knew who would betray him; therefore he said, You are not all clean.
For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
(Han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.)
For he knewe his betrayer. Therfore sayde he: ye are not all clene.
For he knewe his betrayer, therfore sayde he: ye are not all cleane.
For hee knewe who should betray him: therefore sayd he, Ye are not all cleane.
For he knewe who it was that should betray hym. Therfore sayde he: ye are not all cleane.
For he knew who should betray him; therefore said he, ‹Ye are not all clean.›
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
for he knew him who is delivering him up; because of this he said, `Ye are not all clean.'
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
(He had knowledge who was false to him; that is why he said, You are not all clean.)
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
(For Jesus knew the one who was going to betray him. For this reason he said,“Not every one of you is clean.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen, og siden han hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til det siste.
2Måltidet var i gang, og Djevelen hadde allerede gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, i hjertet å forråde ham.
3Jesus visste at Faderen hadde lagt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
4Han reiste seg fra måltidet, la av seg klærne og bandt et linklede om seg.
5Deretter helte han vann i vaskefatet. Han begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.
6Så kom han til Simon Peter, og han sa til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
7Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
8Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.»
9Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
10Jesus sa til ham: «Den som har badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, men er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, la han seg til bords igjen og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?»
13«Dere kaller meg mester og herre, og dere har rett, for det er jeg.»
14«Når altså jeg, herren og mesteren, har vasket føttene deres, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.»
15«For jeg har gitt dere et eksempel, for at dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.»
17«Vet dere dette, er dere salige dersom dere gjør det.»
18«Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har valgt. Men for at Skriften skal bli oppfylt: ‘Den som spiser brødet sammen med meg, har løftet hælen mot meg.’»
19«Nå sier jeg det til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er.»
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sin ånd, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
64Men det er noen blant dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som kom til å forråde ham.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir brødstykket jeg dypper.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, Simon Iskariots sønn.
27Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»
28Ingen av dem som lå til bords, forstod hvorfor han sa dette til ham.
29Noen tenkte, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til festen», eller at han skulle gi noe til de fattige.
18Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere, han som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham, én etter én: Det er vel ikke jeg? Og en annen: Det er vel ikke jeg?
20Han sa til dem: En av de tolv, han som dypper sammen med meg i fatet.
21For Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
22De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
23Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han vil forråde meg.
4Da sa Judas, sønn av Simon Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde ham:
70Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.
71Han siktet til Judas, sønn av Simon Iskariot; for han skulle komme til å forråde ham, en av de tolv.
44Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikre forhold.
24Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, for han kjente alle.
25Han trengte heller ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste selv hva som var i mennesket.
3Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.
25Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
21Men se: Den som forråder meg, hans hånd er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
4Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?
42Stå opp, så går vi! Se, han som forråder meg, er nær.
25Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg. Men jeg har kjent deg, og disse vet at du har sendt meg.
55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Om jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: «Denne mannen, hvis han var profet, ville vite hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham – at hun er en synder.»