Matteus 26:25
Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.
Da sa Judas, han som forrådte ham: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådde ham, og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Er det jeg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Judas, han som skulle overgi ham, svarte: «Er det meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Mester, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det!
Judas, han som forrådte ham, svarte: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det."
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da spurte Judas, som forrådte ham: 'Mester, er det jeg?' Jesus svarte: 'Du har sagt det selv.'
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Da sa Judas, som forrådte ham: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte: «Du har sagt det.»
Then Judas, the one who would betray Him, said, "Surely not I, Rabbi?" Jesus answered, "You have said so."
Judas, han som skulle forråde ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
Men Judas, som forraadte ham, svarede og sagde: Rabbi! mon jeg er den? Han sagde til ham: Du haver sagt det.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, Thou hast said.
Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det jeg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Then Judas, who betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said to him, You have said it.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, Thou hast said.
Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det selv."
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa, 'Det er vel ikke meg, Rabbi?' Jesus sa til ham: 'Du har selv sagt det.'
Judas, som forrådte ham, svarte: Er det meg, Rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da sa Judas, som forrådte ham, «Er det meg, Mester?» Han svarte til ham: «Du sa det.»
Then Iudas wich betrayed him answered and sayde: is it I master? He sayde vnto him: thou hast sayde.
The Iudas that betrayed him, answered and sayde: Master, is it I? He sayde vnto: him Thou hast sayde.
Then Iudas which betraied him, answered and sayde, Is it I, Master? He sayde vnto him, Thou hast sayd it.
Then Iudas, which betrayed hym aunswered and sayde: Maister, is it I? He sayde vnto hym, thou hast sayde.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, ‹Thou hast said.›
Judas, who betrayed him, answered, "It isn't me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
And Judas -- he who delivered him up -- answering said, `Is it I, Rabbi?' He saith to him, `Thou hast said.'
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
And Judas, who was false to him, made answer and said, Is it I, Master? He says to him, Yes.
Judas, who betrayed him, answered, "It isn't me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
Then Judas, the one who would betray him, said,“Surely not I, Rabbi?” Jesus replied,“You have said it yourself.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
22De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
23Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han vil forråde meg.
24Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
18Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere, han som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham, én etter én: Det er vel ikke jeg? Og en annen: Det er vel ikke jeg?
20Han sa til dem: En av de tolv, han som dypper sammen med meg i fatet.
21For Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir brødstykket jeg dypper.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, Simon Iskariots sønn.
27Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde; og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sin ånd, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.»
45Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv. Sammen med ham kom en stor folkemengde med sverd og kjepper, sendt fra øversteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det. Grip ham!
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham inderlig.
50Jesus sa til ham: Venn, gjør det du er kommet for. Da gikk de fram, la hendene på Jesus og grep ham.
4Da sa Judas, sønn av Simon Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde ham:
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg om jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en passende anledning til å forråde ham.
17På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskemåltidet?
18Han sa: Gå inn i byen til en mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltidet sammen med disiplene mine.
21Men se: Den som forråder meg, hans hånd er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
5De svarte: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er jeg. Også Judas, han som forrådte ham, sto der sammen med dem.
42Stå opp, så går vi! Se, han som forråder meg, er nær.
43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikre forhold.
45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi, rabbi! og han kysset ham.
26Mens de spiste, tok Jesus brødet, ba takkebønnen, brøt det og gav det til disiplene og sa: Ta imot og spis! Dette er min kropp.
18«Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har valgt. Men for at Skriften skal bli oppfylt: ‘Den som spiser brødet sammen med meg, har løftet hælen mot meg.’»
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
3Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at han var blitt dømt, angret han og leverte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste.
4Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." De svarte: "Hva angår det oss? Det får du svare for."
2Måltidet var i gang, og Djevelen hadde allerede gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, i hjertet å forråde ham.
71Han siktet til Judas, sønn av Simon Iskariot; for han skulle komme til å forråde ham, en av de tolv.
15Men dere, hvem sier dere at jeg er?
1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine:
4Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene for tempelvakten om hvordan han kunne overgi ham til dem.
20Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som også under måltidet hadde lent seg mot brystet hans og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
19og Judas Iskariot, han som også forrådte ham.
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?
55I samme stund sa Jesus til folkemengden: Som mot en røver er dere dratt ut med sverd og kjepper for å arrestere meg? Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.
11og si til husets herre: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?