Johannes 18:27
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet da igjen, og straks gol hanen.
Peter benektet deretter igjen; og straks beholden gol.
Peter fornektet igjen; og straks sang hane.
Da benektet Peter igjen; og straks gjallet han.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og med en gang gol hanen.
Peter nektet igjen, og øyeblikkelig gakk en hane.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Again Peter denied it, and immediately a rooster crowed.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Da negtede Peder atter; og strax goel Hanen.
Peter then denied again: and immediately the cock crew.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter then denied again, and immediately a rooster crowed.
Peter then denied again: and immediately the cock crew.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol en hane.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
Peter denyed it agayne: and immediatly the cocke crewe.
Then Peter denyed agayne. And immediatly the cock crew.
Peter then denied againe, and immediatly the cocke crewe.
Peter therefore denyed againe: And immediatly the Cocke crewe.
Peter then denied again: and immediately the cock crew.
Peter therefore denied it again, and immediately the rooster crowed.
again, therefore, Peter denied, and immediately a cock crew.
Peter therefore denied again: and straightway the cock crew.
Peter therefore denied again: and straightway the cock crew.
Then again Peter said, No. And straight away a cock gave its cry.
Peter therefore denied it again, and immediately the rooster crowed.
Then Peter denied it again, and immediately a rooster crowed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54De grep ham, førte ham bort og førte ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
56En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved lyset, og hun stirret på ham og sa: Også denne mannen var sammen med ham.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere var det en annen som forsikret: I sannhet, også denne var med ham; han er jo en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
69Peter satt ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for det for alle og sa: Jeg forstår ikke hva du snakker om.
71Da han var gått ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter ordene Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg verken kjenner eller forstår hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem.
70Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte ham: Om så alle faller fra på grunn av deg, skal jeg aldri falle fra.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sier til ham: Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, så gjør ikke jeg det.
30Jesus sier til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han forsikret enda ivrigere: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg. Og det samme sa også alle.
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa derfor til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Jeg er ikke.
26En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?
15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass.
16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.
17Da sa tjenestejenten som var dørvokter, til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Jeg er ikke.
18Det var kaldt, og tjenere og vakter hadde gjort opp et kullbål; de sto og varmet seg. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.
58Peter fulgte etter ham på avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.
28De førte så Jesus fra Kaifas til landshøvdingens residens. Det var tidlig. Selv gikk de ikke inn i residensen for ikke å bli urene, så de kunne spise påskemåltidet.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.
54Peter fulgte etter på avstand, helt inn på overprestens gårdsplass. Der satte han seg sammen med tjenestefolkene og varmet seg ved ilden.
32Dette sa han åpent. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er Guds, bare for det som er menneskers.
37Han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
10Da trakk Simon Peter sverdet han hadde, og han slo til øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjeneren het Malkos.
20Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som også under måltidet hadde lent seg mot brystet hans og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
66Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både overprester og skriftlærde, og de førte ham inn for rådet sitt.