Apostlenes gjerninger 12:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 5:22-25 : 22 Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte, 23 Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne. 24 Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til. 25 Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
  • Apg 16:27 : 27 Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
  • Apg 19:23 : 23 På den tiden oppstod det en stor uro på grunn av Veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    3Da han så at dette behaget jødene, fortsatte han og grep også Peter. Det var de usyrede brøds dager.

    4Da han også hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver på fire soldater, for å vokte ham; han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.

    5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.

    6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.

    7Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.

    8Engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine.» Det gjorde han. Så sa engelen: «Ta kappen din på, og følg meg.»

  • 19Herodes lette etter ham, men fant ham ikke. Han forhørte vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.

  • 79%

    14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.

    15De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»

    16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.

    17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.

  • 78%

    10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

    11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det det jødiske folket ventet.»

    12Da han hadde tenkt igjennom saken, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som kalles Markus. Der var mange samlet og ba.

  • 74%

    21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.

    22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,

    23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

    24Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.

    25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.

    26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.

  • 73%

    15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass.

    16Men Peter sto utenfor ved porten. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk ut, talte med dørvokteren og fikk Peter inn.

    17Da sa tjenestejenten som var dørvokter, til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Jeg er ikke.

    18Det var kaldt, og tjenere og vakter hadde gjort opp et kullbål; de sto og varmet seg. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.

  • 23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.

  • 72%

    18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

    19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»

  • 72%

    17Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten

    18og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.

  • 15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):

  • 58Peter fulgte etter ham på avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenestefolkene for å se hvordan det ville ende.

  • 66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter.

  • 71%

    11Mens de var på vei, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

    12De samlet seg sammen med de eldste, holdt råd, og ga soldatene en stor sum penger.

  • 27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.

  • 12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.

  • 70%

    8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.

    9Neste dag, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på takterrassen for å be omkring den sjette time.

  • 70%

    54De grep ham, førte ham bort og førte ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

    55De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.

  • 60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.

  • 10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.

  • 7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.

  • 32Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

  • 27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.

  • 34I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.

  • 4Peter begynte da å forklare for dem i rekkefølge og sa: