Dommernes bok 19:27
Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen.
Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen.
Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.
Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.
Og hennes herre sto opp om morgenen og åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Og se, kvinnen, hans medhustru, lå falt ned ved husets dør med hendene på dørskelen.
Da hennes herre sto opp om morgenen og åpnet dørene til huset og gikk ut for å fortsette sin reise, så han sin medhustru liggende ved døren med hendene på dørstokken.
Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.
Og hennes herre sto opp om morgenen og åpnet husets dører og gikk ut for å gå sin vei; og se, medhustruen hans var kollapset ved døren til huset, og hendene hennes var på terskelen.
Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet han dørene til huset og gikk ut for å dra videre på sin vei, og se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets inngang med hendene på dørterskelen.
Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra sin vei, da så han kvinnen, hans medhustru, liggende ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra videre, men se, kvinnen, hans medhustru, lå der ved døren til huset, med hendene på terskelen.
Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.
Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra videre, men se, kvinnen, hans medhustru, lå der ved døren til huset, med hendene på terskelen.
Da hennes herre sto opp om morgenen, åpnet døren til huset og gikk ut for å dra videre. Der lå kvinnen, hans medhustru, sammenkrøpet ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
Her master got up in the morning, opened the doors of the house, and went out to continue on his way. There was the woman, his concubine, lying at the doorway of the house with her hands on the threshold.
Hennes herre stod opp om morgenen, åpnet husdøren og gikk ut for å dra sin vei. Der lå hans medhustru ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
Og der hendes Herre stod op om Morgenen og oplod Dørene paa Huset, og gik ud at vandre sin Vei, see, da var Qvinden, hans Medhustru, falden for Døren af Huset, og hendes Hænder (laae) paa Dørtærskelen.
And her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way: and, behold, the woman his concubine was fallen down at the door of the house, and her hands were upon the threshold.
Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets dør, med hendene sine på terskelen.
Her lord rose up in the morning, opened the doors of the house, and went out to go his way, and behold, the woman, his concubine, was fallen down at the door of the house, with her hands on the threshold.
And her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way: and, behold, the woman his concubine was fallen down at the door of the house, and her hands were upon the threshold.
Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra videre. Se, kvinnen hans medhustru hadde falt ned ved døren til huset med hendene på dørterskelen.
Herren hennes sto opp om morgenen, åpnet husets dører, og ville dra videre. Men da så han at kvinnen, hans medhustru, hadde falt ved inngangen til huset med hendene på terskelen,
Hennes herre sto opp tidlig om morgenen og åpnet dørene til huset. Da han gikk ut for å dra videre, se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved døren til huset, med hendene på terskelen.
Om morgenen sto herren hennes opp, åpnet døren til huset for å fortsette reisen, og han så medhustruen ligge på bakken ved inngangsdøren med hendene på terskelen.
Now whan hir lorde rose vp in the mornynge, and opened the dore of the house, and wente forth to go on his iourney, beholde, his concubyne laye at the dore of the house, and hir handes vpon the thresholde.
And her lorde arose in the morning, and opened the doores of the house, and went out to goe his way, and beholde, the woman his concubine was dead at the doore of the house and her handes lay vpon the thresholde.
And her lorde arose vp in the morning, and opened the doores of the house, and went out to go his way: and beholde the woman, euen his concubine, laye along before the doore of the house, and her handes vpon the thresholde.
And her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way: and, behold, the woman his concubine was fallen down [at] the door of the house, and her hands [were] upon the threshold.
Her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way; and, behold, the woman his concubine was fallen down at the door of the house, with her hands on the threshold.
And her lord riseth in the morning, and openeth the doors of the house, and goeth out to go on his way, and lo, the woman, his concubine, is fallen at the opening of the house, and her hands `are' on the threshold,
And her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way; and, behold, the woman his concubine was fallen down at the door of the house, with her hands upon the threshold.
And her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way; and, behold, the woman his concubine was fallen down at the door of the house, with her hands upon the threshold.
In the morning her master got up, and opening the door of the house went out to go on his way; and he saw his servant-wife stretched on the earth at the door of the house with her hands on the step.
Her lord rose up in the morning, and opened the doors of the house, and went out to go his way; and behold, the woman his concubine was fallen down at the door of the house, with her hands on the threshold.
When her master got up in the morning, opened the doors of the house, and went outside to start on his journey, there was the woman, his concubine, sprawled out on the doorstep of the house with her hands on the threshold.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
24Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv. Han grep medhustruen sin og stykket henne etter lemmene i tolv deler og sendte delene rundt i hele Israels land.
30Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
7Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren hans ba ham inntrengende, så han vendte tilbake og ble over natten der.
8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra, men den unge kvinnens far sa: Vær så snill, styrk deg, og vent til dagen heller. Så spiste de begge.
9Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
11Da de var nær Jebus og dagen var langt på hell, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss ta av inn til denne jebusittbyen og overnatte der.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arveland, fordi de hadde gjort en skjendig og skammelig ugjerning i Israel.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde som fremmed i utkantene av fjelllandet Efraim, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Med ham var tjeneren hans og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og den unge kvinnens far så ham og gikk ham glad i møte.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
24Da han var gått ut, kom tjenerne inn. De så, og se: Dørene til den øvre salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt fornødne i det svale kammeret.»
25De ventet så lenge at det ble pinlig, men se, han åpnet ikke dørene til den øvre salen. De tok nøkkelen og åpnet, og se, deres herre lå død på gulvet.
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
27For det skjedde på marken; den trolovede unge kvinnen ropte om hjelp, men det var ingen som kunne redde henne.
6Da gikk Lot ut til dem ved inngangen og lukket døren etter seg.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket
8Han gikk nedover gaten, bort mot hjørnet hennes, og tok veien til huset hennes.
9Da sa de: "Flytt deg!" Og de sa: "Denne kom hit som en fremmed og vil dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem." De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hendene, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren.
11Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
27Tidlig om morgenen sto Abraham opp og gikk til stedet der han hadde stått for Herrens ansikt.
23Hvis en jomfru, trolovet med en mann, blir truffet i byen av en annen mann og han ligger med henne,
24da skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde – jenta fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du utrydde det onde fra din midte.
2Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
13Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og hadde flyktet ut,
14kalte hun på husets folk og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å ta seg til rette med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
15Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen."
16Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
14og han retter ærekrenkende anklager mot henne og sprer dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg gikk inn til henne, men fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
5Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
27Mellom hennes føtter sank han, han falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, han falt. Der han sank, der falt han død.
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra din midte.
11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å berge sin mann fra ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsdeler,
10da må min kone male for en annen, og andre menn bøye seg over henne.
10Straks falt hun om ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
5Jeg sto opp for å åpne for min kjære. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine av flytende myrra, på slåens håndtak.
8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.