Lukas 1:44
«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sparket barnet av fryd i mitt liv.
For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.
For se, så snart lyden av din hilsen kom til mine ører, sparket fosteret av glede i min livmor.
For, se, så snart stemmen fra din hilsen lød i mine ører, spratt fosteret i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For, se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet for glede i mitt liv.
«For straks da din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i min mage av fryd.»
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i min mage av glede.
Thi see, der din Hilsens Røst kom mig til Øren, sprang Fosteret i mit Liv med Fryd.
For, lo, as soon as the voice of thy satation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For indeed, as soon as the voice of your greeting sounded in my ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For se, i det øyeblikk din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede!
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i magen min av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
Beholde, whan I herde the voyce of thy salutacion, the babe sprange in my wombe wt ioye,
For loe, assoone as the voice of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my bellie for ioye,
For loe, assoone as the voyce of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my wombe for ioy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
for, lo, when the voice of thy salutation came to my ears, leap in gladness did the babe in my womb;
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, truly, when the sound of your voice came to my ears, the baby in my body made a sudden move for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
For the instant the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal det hellige som blir til, kalles Guds Sønn.»
36«Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.»
37«For ingenting er umulig for Gud.»
38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.
39I de dagene brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Judea,
40hun gikk inn i huset til Sakarja og hilste Elisabet.
41Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
42Hun ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!»
43«Men hvordan kan det hende meg at min Herres mor kommer til meg?»
45«Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.»
46Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Ja, se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49for den Mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn.
13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.»
14«Du skal få glede og jubel, og mange skal glede seg over at han blir født.»
15«For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.»
56Maria ble hos henne omkring tre måneder og vendte så hjem.
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.
58Hennes naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg sammen med henne.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:
25«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28Han kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner.»
29Hun ble forstyrret over ordene og undret seg over hva denne hilsenen kunne bety.
30Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.»
31«Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.»
32«Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.»
18Da sa Sakarja til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.»
19Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.»
27Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28tok han ham i armene sine og priste Gud og sa:
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,
30for mine øyne har sett din frelse,
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren og rydde hans veier
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
68«Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det,
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er det morslivet som bar deg, og brystene som du fikk die ved!
23(slik det står skrevet i Herrens lov: Hvert guttebarn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren),
22Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som Herren har talt ved profeten:
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
64Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å tale og priste Gud.
8Mens han gjorde prestetjeneste for Gud da turen kom til hans skift,
38Hun kom også til i samme stund, priste Herren og talte om ham til alle som ventet forløsning for Jerusalem.
5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja av Abias skift. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
11I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren, i Davids by.