Matteus 1:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hiskia fikk Manasse; Manasse fikk Amon; Amon fikk Josjia.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:2 : 2 Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: Altar, altar! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født til Davids hus; Josjia er hans navn. Han skal ofre på deg prestene fra offerhaugene, de som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Hiskia la seg til hvile hos fedrene sine, og sønnen hans, Manasse, ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Hans mor het Hefsiba. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i samsvar med de avskyelige skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn. 3 Han bygde på nytt opp de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned; han reiste altere for Baal og laget en Asjera, slik Akab, kongen i Israel, hadde gjort. Han bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem. 4 Han bygde også altere i Herrens hus, det om hvilket Herren hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg sette mitt navn.» 5 Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden; han drev med tegntydning og trolldom og tok i bruk dødningemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede. 7 Den utskårne Asjera-figuren som han hadde laget, satte han i huset; om dette huset hadde Herren sagt til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.» 8 Jeg vil ikke mer la Israels fot vanke borte fra det landet som jeg ga fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses har befalt dem. 9 Men de ville ikke høre. Manasse førte dem vill, så de gjorde mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet foran israelittene. 10 Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene og sa: 11 «Fordi Manasse, kongen i Juda, har gjort disse avskyelige tingene, og har handlet mer ondt enn alt det amorittene gjorde før ham, og også har fått Juda til å synde med sine avguder, 12 derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg lar en ulykke komme over Jerusalem og Juda, så det skal ringe i begge ørene på hver den som hører om det. 13 Jeg vil spenne ut over Jerusalem Samarias målesnor og Akabs hus loddline. Jeg vil tørke Jerusalem som en tørker en skål, en tørker den og vender den opp ned. 14 Jeg vil forlate resten av min eiendom og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og bytte for alle sine fiender. 15 Fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og stadig har vekket min harme fra den dagen fedrene deres dro ut av Egypt og til denne dag.» 16 I tillegg utøste Manasse svært mye uskyldig blod, så han fylte Jerusalem fra ende til ende, foruten den synden han fikk Juda til å gjøre ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Det som ellers er å fortelle om Manasse og alt han gjorde, og om synden han begikk, står ikke det skrevet i krønikeboken for Judas konger? 18 Manasse gikk til hvile hos fedrene sine og ble gravlagt i hagen ved huset sitt, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge etter ham. 19 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus, fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. 21 Han fulgte i alt den vei som hans far hadde gått; han dyrket de avgudene som hans far hadde dyrket og bøyde seg for dem. 22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han gikk ikke på Herrens vei. 23 Amons tjenere la en sammensvergelse mot ham og drepte kongen i hans eget hus. 24 Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham. 25 Det som ellers er å fortelle om Amon og det han gjorde, står ikke det skrevet i krønikeboken for Judas konger? 26 De gravla ham i hans grav i Ussas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham. 1 Josjia var åtte år da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem. Hans mor het Jedida, datter av Adaja, fra Boskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på hele sin far Davids vei; han vek ikke av verken til høyre eller venstre. 3 I kong Josjias attende regjeringsår sendte kongen skriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa: 4 Gå opp til øverstepresten Hilkia, og la ham gjøre opp regnskapet for pengene som er brakt inn i Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket. 5 Gi dem i hendene på arbeidslederne som har tilsyn ved Herrens hus; de skal gi dem til arbeiderne som gjør arbeidet i Herrens hus, for å utbedre skadene på huset. 6 til tømmermennene, bygningsmennene og steinhoggerne, og til å kjøpe tømmer og huggen stein for å sette i stand huset. 7 Men det skal ikke kreves regnskap av dem for pengene som blir overgitt til dem, for de handler trofast. 8 Da sa øverstepresten Hilkia til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. 9 Sjafan, skriveren, kom til kongen og meldte til ham: Dine tjenere har tatt ut pengene som var i huset og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn i Herrens hus. 10 Og Sjafan, skriveren, sa til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den opp for kongen. 11 Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine. 12 Kongen gav befaling til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener: 13 Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss. 14 Da gikk presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, forvalteren av garderoben. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte med henne. 15 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest, 17 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slokne. 18 Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: 19 Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren. 20 Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar. 1 Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem gikk med ham, prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen sto ved søylen og sluttet pakten for Herrens ansikt: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakt som er skrevet i denne boken. Og hele folket trådte inn i pakten. 4 Kongen befalte Hilkia, ypperstepresten, prestene i annen rang og dørvokterne å bære ut av Herrens tempel alle gjenstandene som var laget for Baal, for Asjera og for hele himmelens hær. Han brente dem utenfor Jerusalem, på markene i Kidrondalen, og førte asken deres til Betel. 5 Han avskaffet de avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt, de som brente røkelse på haugene i Judas byer og i omegnen av Jerusalem, og dem som brente røkelse til Baal, til solen og månen, til stjernetegnene og til hele himmelens hær. 6 Han førte Asjera-stolpen ut fra Herrens hus, utenfor Jerusalem, til Kidrondalen; der brente han den i Kidrondalen, knuste den til støv og kastet støvet på gravene til folket. 7 Han rev ned husene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde hengekleder til Asjera. 8 Han hentet alle prestene fra Judas byer og gjorde urene haugene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beersjeba. Han rev også ned høydene ved portene, ved inngangen til byporten til Josjua, byens høvedsmann, som lå på venstre side når en kom inn i byporten. 9 Likevel fikk ikke prestene fra haugene gå opp til Herrens alter i Jerusalem; de spiste bare usyret brød blant sine brødre. 10 Han gjorde Tofet urent i Hinnomdalen, for at ingen skulle la sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden for Molek. 11 Han fjernet hestene som Judas konger hadde innviet til solen, ved inngangen til Herrens hus, ved kammeret til Natan-Melek, hoffmannen, som var i forhallene; og solvognene brente han opp. 12 Altrene som var på taket, på Ahas’ takkammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned. Han knuste dem der og kastet støvet av dem i Kidrondalen. 13 Kongen gjorde også urene de haugene som lå foran Jerusalem, sør for Ødeleggelsens fjell, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astarte, sidonernes styggedom, for Kemosj, moabittenes styggedom, og for Milkom, ammonittenes vederstyggelighet. 14 Han slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-pælene og fylte stedene deres med menneskebein. 15 Også alteret i Betel, haugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, han som fikk Israel til å synde, dette alteret og denne haugen rev han ned; han brente haugen, malte den til støv, og Asjera-stolpen brente han. 16 Da Josjia vendte seg og fikk øye på gravene som var der på fjellet, sendte han folk som tok knoklene fra gravene; han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herren hadde sagt gjennom gudsmannen som hadde ropt disse ordene. 17 Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut det du har gjort mot alteret i Betel. 18 Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria. 19 Josjia fjernet også alle høydehelligdommene som var i Samarias byer, som Israels konger hadde gjort for å vekke Herren til vrede. Med dem gjorde han slik som han hadde gjort i Betel. 20 Han slaktet alle prestene for haugene som var der, på altrene, og brente menneskebein på dem. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem. 21 Kongen befalte hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok. 22 For en slik påske hadde ikke vært holdt fra dommernes dager, de som dømte Israel, heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger. 23 Først i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem. 24 Også spåmennene og åndemanerne, husgudene, avgudsbildene og alle de avskyelige ting som fantes i landet Juda og i Jerusalem, ryddet Josjia bort, for å sette i verk ordene i loven som er skrevet i boken som presten Hilkia fant i Herrens hus. 25 Det hadde ikke vært noen konge som han før ham, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, i samsvar med hele Moses’ lov; heller ikke etter ham sto det opp noen som ham. 26 Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt. 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der. 28 Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger. 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat. Kong Josjia dro ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham. 30 Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Dette skjedde mot Juda etter Herrens ord, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort. 4 Også for det uskyldige blodet han hadde utøst. Han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 Ahas hans sønn; Hiskia hans sønn; Manasse hans sønn. 14 Amon hans sønn; Josjia hans sønn. 15 Josjias sønner var: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sedekia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Hiskia gikk bort og ble lagt til sine fedre. De begravde ham på skråningen ved gravene til Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære da han døde. Hans sønn Manasse ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de folkenes avskyelige skikker som Herren hadde drevet bort for israelittene. 3 Han bygde på nytt opp høydene som Hiskia, faren hans, hadde revet ned. Han reiste altarer for Baalene, laget Asjerapåler, bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem. 4 Han bygde altarer i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn være for alltid.» 5 Han bygde altarer for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot også sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal. Han drev med tegntyding, spådom og trolldom; han holdt seg med åndemanere og spiritister. Han gjorde svært mye som var ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede. 7 Han satte den utskårne billedstøtten, den avguden han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og til sønnen hans Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn være til evig tid.» 8 «Jeg vil ikke lenger drive Israel bort fra landet som jeg har gitt deres fedre, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem – hele loven, forskriftene og rettsreglene – ved Moses.» 9 Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere vill, så de gjorde verre enn de folkene Herren hadde utryddet foran Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre. 11 Da lot Herren hærførerne til Assyrias konge komme over dem. De tok Manasse til fange med kroker, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon. 12 Da han var i trengsel, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud. 14 Etter dette bygde han en ytre mur til Davidsbyen, vest for Gihon i dalen, fram til inngangen ved Fiskerporten, og han førte den rundt Ofel; han gjorde den meget høy. Han satte militære ledere i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus, og alle alterene som han hadde bygd på Herrens hus’ fjell og i Jerusalem, og han kastet alt ut av byen. 16 Han satte i stand Herrens alter og ofret på det fredsoffer og takkoffer. Og han sa til Juda at de skulle tjene Herren, Israels Gud. 17 Likevel fortsatte folket å ofre på høydene, men bare til Herren, sin Gud. 18 Det som ellers er å fortelle om Manasse, hans bønn til sin Gud, og ordene fra seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn – se, det står i krøniken om Israels konger. 19 Hans bønn og hvordan Gud bønnhørte ham, all hans synd og troløshet, og stedene der han bygde høyder og stilte opp Asjerapåler og utskårne bilder før han ydmyket seg – se, det er skrevet i seernes beretning. 20 Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i hans eget hus. Sønnen hans Amon ble konge etter ham. 21 Amon var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Manasse, faren hans, hadde gjort. Amon ofret og dyrket alle de utskårne bildene som Manasse, faren hans, hadde laget. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse, faren hans, hadde ydmyket seg; tvert imot økte Amon sin skyld. 24 Tjenerne hans sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus. 25 Men folket i landet slo alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon i hjel, og folket i landet gjorde sønnen hans Josjia til konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han vandret på sin far Davids veier og vek ikke av, verken til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av hans kongedømme, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-pælene og de utskårne og støpte bildene. 4 Foran ham rev de ned Baals altere; solstøttene som sto over dem, hogg han ned. Asjera-pælene, de utskårne og de støpte bildene slo han i stykker og knuste til støv, og han strødde det på gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente prestenes knokler på deres altere, og han renset Juda og Jerusalem. 6 Han gjorde det samme i byene i Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali, i deres ruiner rundt omkring. 7 Han brøt ned alterene, knuste Asjera-pælene og de utskårne bildene til støv, og alle solstøttene hogg han ned i hele Israels land. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans kongedømme, etter at han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, og Maaseja, byens høvding, og Joah, sønn av Joahas, riksskriveren, for å sette i stand Herrens, hans Guds, hus. 9 De kom til øverstepresten Hilkia og overleverte pengene som var brakt til Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse og Efraim og fra hele resten av Israel, og fra hele Juda og Benjamin. Så vendte de tilbake til Jerusalem. 10 De overlot dem til arbeidslederne som var satt over arbeidet i Herrens hus. Disse ga dem videre til dem som utførte arbeidet i Herrens hus, for å reparere og styrke huset. 11 De ga dem til håndverkerne og til bygningsmennene for å kjøpe huggen stein og tømmer til sammenføyninger og til bjelker, for de bygningene som Judas konger hadde ødelagt. 12 Mennene utførte arbeidet trofast. Over dem hadde Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av kehatittenes sønner tilsyn. Levittene var også kyndige i musikkinstrumenter. 13 De hadde oppsyn med bærerne og ledet alle som utførte arbeid av forskjellig slag. Blant levittene var det også skrivere, tilsynsmenn og dørvoktere. 14 Mens de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses. 15 Hilkia sa til skriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan. 16 Sjafan bar boken til kongen og kom dessuten tilbake med melding til kongen og sa: Alt som er overgitt dine tjenere, gjør de. 17 De har tømt ut pengene som ble funnet i Herrens hus og overgitt dem til tilsynsmennene og til arbeiderne. 18 Skriveren Sjafan fortalte kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste opp i den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine. 20 Kongen ga påbud til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og til skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja, og sa: 21 Gå og søk Herren for meg og for den som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utrøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken. 22 Da gikk Hilkia og de som kongen hadde sendt, til profetinnen Hulda, hustruen til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, vokteren over kleskammeret. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte til henne slik. 23 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli utøst over dette stedet og den skal ikke slokne. 26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt: 27 Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både stor og liten. Han leste for dem alt som sto i paktboken som var blitt funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og sluttet pakten for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å gjøre ordene i denne pakt, slik de er skrevet i denne boken. 32 Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin. Jerusalems innbyggere holdt seg til pakten med Gud, deres fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle styggedommene i alle landene som tilhørte Israels folk. Han fikk alle som ble funnet i Israel, til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke fra Herren, sine fedres Gud. 1 Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem; de slaktet påskeofferet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han innsatte prestene i deres tjenesteskift og styrket dem for tjenesten i Herrens hus. 3 Han sa til levittene som underviste hele Israel, de som var helliget for Herren: Sett paktkisten på plass i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Gjør dere klare etter deres fedrehus, etter avdelingene, slik det står skrevet i skriften til David, Israels konge, og i skriften til hans sønn Salomo. 5 Stå i helligdommen, ordnet etter fedrehusenes inndelinger, for deres brødre blant folket, og etter inndelingen av levittenes fedrehus. 6 Slakt påskeofferet, hellige dere og gjør i stand for brødrene deres, slik Herren har befalt gjennom Moses. 7 Josjia gav folket småfe, lam og kje – alt til påskeoffer for alle som var til stede – i tallet tretti tusen, og storfe tre tusen. Dette var av kongens eiendom. 8 Også hans stormenn gav frivillige gaver til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jeiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre småfe til påskeoffer og tre hundre storfe. 9 Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Jozabad, lederne for levittene, gav levittene fem tusen småfe til påskeoffer og fem hundre storfe. 10 Slik ble tjenesten ordnet. Prestene sto på sine poster, og levittene i sine avdelinger, etter kongens befaling. 11 De slaktet påskeofferet; prestene stenket blodet som de tok imot, og levittene flådde dyrene. 12 De satte brennofferet til side for å gi det til fedrehusenes avdelinger blant folket, for å bære det fram for Herren slik det står skrevet i Mose bok. Slik gjorde de også med storfeet. 13 De stekte påskeofferet over ild etter forskriften, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner. De delte det raskt ut til alle i folket. 14 Deretter gjorde de i stand for seg selv og for prestene, for prestene, Arons sønner, var opptatt med å bære fram brennofferet og fettstykkene helt til natten. Levittene gjorde i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, sto på sine poster etter forskriften fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer. Portvaktene sto ved port etter port; de trengte ikke gå fra tjenesten sin, for brødrene deres, levittene, gjorde i stand for dem. 16 Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen: å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, etter kong Josjias befaling. 17 Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og de usyrede brøds høytid i sju dager. 18 En slik påske var ikke blitt feiret i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret. 19 Denne påsken ble feiret i Josjias attende regjeringsår. 20 Etter alt dette, da Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Josjia dro ut for å møte ham. 21 Han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det huset som jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg. Slutt å motarbeide Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg. 22 Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen. 23 Bueskytterne skjøt kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort herfra, for jeg er hardt såret. 24 Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble gravlagt i sine fedres gravsteder. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene. 26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans trofaste gjerninger, er slik det står skrevet i Herrens lov. 27 Hans gjerninger, de første og de siste, se, de står skrevet i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Det kom Herrens ord til ham i Josjias dager, sønn av Amon, konge i Juda, i det trettende året av hans regjeringstid. 3 Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 1:5-9
    5 vers
    88%

    5Salmon fikk Boas med Rahab; Boas fikk Obed med Rut; Obed fikk Isai.

    6Isai fikk David, kongen; David fikk Salomo med Urias kone.

    7Salomo fikk Rehabeam; Rehabeam fikk Abia; Abia fikk Asa.

    8Asa fikk Josjafat; Josjafat fikk Joram; Joram fikk Ussia.

    9Ussia fikk Jotam; Jotam fikk Akas; Akas fikk Hiskia.

  • 1 Krøn 3:10-16
    7 vers
    84%

    10Salomos sønn var Rehabeam; hans sønn Abia; hans sønn Asa; hans sønn Josjafat.

    11Joram hans sønn; Ahasja hans sønn; Joas hans sønn.

    12Amasja hans sønn; Asarja hans sønn; Jotam hans sønn.

    13Ahas hans sønn; Hiskia hans sønn; Manasse hans sønn.

    14Amon hans sønn; Josjia hans sønn.

    15Josjias sønner var: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sedekia, den fjerde Sjallum.

    16Jojakims sønner: Jekonja, hans sønn; Sedekia, hans sønn.

  • Matt 1:11-15
    5 vers
    83%

    11Josjia fikk Jekonja og hans brødre, under bortføringen til Babylon.

    12Etter bortføringen til Babylon fikk Jekonja Sjealtiel; Sjealtiel fikk Serubabel.

    13Serubabel fikk Abihud; Abihud fikk Eljakim; Eljakim fikk Asor.

    14Asor fikk Sadok; Sadok fikk Akim; Akim fikk Eliud.

    15Eliud fikk Eleasar; Eleasar fikk Mattan; Mattan fikk Jakob.

  • 1 Krøn 6:8-9
    2 vers
    79%

    8Elkana, hans sønn; Ebjasaf, hans sønn; Assir, hans sønn.

    9Tahath, hans sønn; Uriel, hans sønn; Ussia, hans sønn; Saul, hans sønn.

  • 1 Krøn 9:42-43
    2 vers
    77%

    42Ahaz fikk sønnen Jara; Jara fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri; og Simri fikk sønnen Mosa.

    43Mosa fikk sønnen Binea; hans sønn var Refaia, hans sønn Elasa, hans sønn Asel.

  • 1 Krøn 8:36
    76%

    36Akas ble far til Jehoadda, Jehoadda ble far til Alemet, Asmavet og Simri, og Simri ble far til Mosa.

  • 1 Krøn 2:37-41
    5 vers
    76%

    37Sabad ble far til Eflal, og Eflal ble far til Obed.

    38Obed ble far til Jehu, og Jehu ble far til Asarja.

    39Asarja ble far til Hales, og Hales ble far til Elasa.

    40Elasa ble far til Sismaj, og Sismaj ble far til Sjallum.

    41Sjallum ble far til Jekamja, og Jekamja ble far til Elisjama.

  • Neh 12:10-11
    2 vers
    76%

    10Jesjua ble far til Jojakim; Jojakim ble far til Eljasjib; og Eljasjib ble far til Jojada.

    11Jojada ble far til Jonatan, og Jonatan ble far til Jaddua.

  • 1 Krøn 6:13-14
    2 vers
    75%

    13Samuels sønner: den førstefødte Joel, den andre Abia.

    14Meraris sønner: Mahli; Libni, hans sønn; Sjimei, hans sønn; Ussa, hans sønn.

  • Matt 1:2
    74%

    2Abraham fikk Isak; Isak fikk Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre.

  • Luk 3:29-31
    3 vers
    74%

    29sønn av Jose, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Matthat, sønn av Levi,

    30sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonan, sønn av Eljakim,

    31sønn av Melea, sønn av Mainan, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

  • 2 Kong 20:21
    74%

    21Hiskia la seg til hvile hos fedrene sine, og sønnen hans, Manasse, ble konge etter ham.

  • 1 Krøn 6:11
    73%

    11Elkana; sønnene til Elkana: Sofai, hans sønn, og Nahat, hans sønn.

  • 1 Krøn 2:12
    73%

    12Boas ble far til Obed, og Obed ble far til Isai.

  • Luk 3:25-26
    2 vers
    73%

    25sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

    26sønn av Ma’at, sønn av Mattatias, sønn av Seme’in, sønn av Josef, sønn av Juda,

  • Sef 1:1
    72%

    1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.

  • 2 Krøn 33:20
    72%

    20Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i hans eget hus. Sønnen hans Amon ble konge etter ham.

  • Rut 4:22
    72%

    22Obed ble far til Isai, og Isai ble far til David.

  • Luk 3:33
    71%

    33sønn av Amminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

  • Rut 4:19
    71%

    19Hesron ble far til Ram, og Ram ble far til Amminadab.

  • 2 Kong 21:18
    71%

    18Manasse gikk til hvile hos fedrene sine og ble gravlagt i hagen ved huset sitt, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge etter ham.

  • 2 Kong 18:1
    70%

    1I det tredje året av Hosea, Elas sønn, kongen i Israel, ble Hiskia, sønn av Akas, konge i Juda.

  • 2 Kong 21:26
    70%

    26De gravla ham i hans grav i Ussas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham.

  • 2 Kong 21:1
    70%

    1Manasse var tolv år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Hans mor het Hefsiba.

  • 1 Krøn 6:6
    70%

    6Joah, hans sønn; Iddo, hans sønn; Serah, hans sønn; Jeaterai, hans sønn.