Ruts bok 4:10
Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
'Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg tatt til kone for meg, for å føre den dødes navn videre på hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre eller fra byporten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag!'
Også Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til å være min hustru, for å reise opp den avdødes navn over hans arv, så den avdødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjembys port. Dere er vitner i dag.
Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt som kone for å bevare den dødes navn i hans eiendom. Slik skal ikke den dødes navn bli utslettet fra hans brødre eller fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
Og Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg kjøpt til meg selv til kone for å oppreise den dødes navn over hans arv, for at hans navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og fra porten til hans hjemsted. Dere er vitner i dag.»
Dessuten har jeg kjøpt Ruth, Moabitten, som var Mahlons kone, for å bli min kone og føre videre navnet til den avdøde.
I tillegg har jeg også fått Rut, moabittinnen og Mahlons enke, til kone for å bevare navnet til den avdøde i hans arv, så hans navn ikke skal forsvinne fra blant hans slektninger eller fra hans sted i byporten. Dere er vitner i dag.'
Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt meg til kone for å opprettholde den dødes navn på hans arv, så hans navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
«Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
Jeg har også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arv, så ikke hans navn skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemsted. Dere er vitner i dag.'
I have also acquired Ruth the Moabitess, the widow of Mahlon, as my wife in order to maintain the name of the deceased on his inheritance, so that his name will not disappear from among his family or from the gate of his hometown. You are witnesses today.
Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, til min kone for å oppreise den avdødes navn over hans arv, så navnet hans ikke blir utslettet fra hans slekt og fra byens port. Dere er vitner i dag.»
Og tilmed har jeg taget Ruth, den Moabitiske, Mahlons Hustru, mig til en Hustru, til at opreise den Døde et Navn paa hans Arv, at den Dødes Navn skal ikke udryddes fra hans Brødre og af hans Steds Port; (dertil ere) I Vidner idag.
Moreover th the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Dessuten har jeg også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til min kone, for å oppreise den avdødes navn på hans arv, slik at navnet hans ikke skal bli utslettet blant hans brødre og ved byporten der han bodde. Dere er vitner i dag.»
Moreover, Ruth the Moabitess, the widow of Mahlon, I have acquired as my wife to raise up the name of the deceased on his inheritance, so that his name will not be cut off from his brethren or from the gate of his place. You are witnesses this day.'
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»
og også Rut, moabitteren, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til min hustru, for å reise opp den dødes navn over hans arv, for at den dødes navn ikke skal bli utryddet blant sine brødre og fra porten i hans sted. Dere er vitner i dag.'
Dessuten har jeg kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, til min hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom, slik at den avdødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten til hans sted. Dere er vitner i dag.
Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
And Ruth the Moabitisse Mahelons wife, take I to wife, that I maye rayse vp a name vnto ye deed in his inheritaunce, and that his name be not roted out from amonge his brethren, and out of the gate of his place: Of this are ye witnesses.
And moreouer, Ruth the Moabitesse the wife of Mahlon, haue I bought to be my wife, to stirre vp the name of the dead vpon his inheritance, and that the name of the dead be not put out from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
And moreouer, Ruth the Moabite the wyfe of Mahalo, haue I purchased to be my wyfe, to stirre vp the name of the dead vpon his inheritaunce, & that the name of the dead be not put out fro among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye [are] witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead on his inheritance, that the name of the dead not be cut off from among his brothers, and from the gate of his place: you are witnesses this day.
and also Ruth the Moabitess, wife of Mahlon, I have bought to myself for a wife, to raise up the name of the dead over his inheritance; and the name of the dead is not cut off from among his brethren, and from the gate of his place; witnesses ye `are' to-day.'
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, have I purchased to be my wife, to raise up the name of the dead upon his inheritance, that the name of the dead be not cut off from among his brethren, and from the gate of his place: ye are witnesses this day.
And, further, I have taken Ruth, the Moabitess, who was the wife of Mahlon, to be my wife, to keep the name of the dead man living in his heritage, so that his name may not be cut off from among his countrymen, and from the memory of his town: you are witnesses this day.
Moreover Ruth the Moabitess, the wife of Mahlon, I have purchased to be my wife, to raise up the name of the dead on his inheritance, that the name of the dead not be cut off from among his brothers, and from the gate of his place. You are witnesses this day."
I have also acquired Ruth the Moabite, the wife of Mahlon, as my wife to raise up a descendant who will inherit his property so the name of the deceased might not disappear from among his relatives and from his village. You are witnesses today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
2Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
3Han sa til løseren: Jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek, har Noomi, hun som er kommet tilbake fra Moabs land, satt til salgs.
4Jeg tenkte jeg skulle gjøre det kjent for deg og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det, så løs det! Men hvis du ikke vil løse det, så si det til meg, så jeg får vite det; for det er ingen andre enn du som har rett til å løse det, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.
6Da sa løseren: Jeg kan ikke løse det for meg selv; jeg kunne ellers skade min egen arv. Løs du min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.
7Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.
8Da sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og han dro av seg sandalen.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomi.
11Da sa alt folket som var i byporten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i huset ditt, lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.
12Må ditt hus bli som Peres’ hus, som Tamar fødte for Juda, ved den ætt Herren vil gi deg gjennom denne unge kvinnen.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
15Han skal bli for deg en som gir deg livet tilbake og en som forsørger deg i din alderdom. For din svigerdatter, hun som elsker deg, har født ham, og hun er mer for deg enn sju sønner.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
1Det skjedde i de dagene da dommerne styrte, at det ble hungersnød i landet. Da dro en mann fra Betlehem i Juda av sted for å bo som fremmed i Moabs sletteland, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
8Da sa Noomi til de to svigerdøtrene sine: Vend nå tilbake, hver av dere til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.
10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
16Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik og mer til med meg! Bare døden skal skille meg fra deg.
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
14Da begynte de igjen å gråte høyt. Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut holdt seg til henne.
12Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»