Ruts bok 4:14
Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
Da sa kvinnene til No'omi: 'Velsignet være Herren, han som i dag ikke lot deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.'
Da sa kvinnene til Noomi: Lovet være HERREN, som ikke har latt deg mangle en løser i dag. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
Kvinnene sa til Noomi: 'Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en gjenløser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel!'
Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
Og kvinnene sa til Naomi: 'Velsignet være Herren, som har gitt deg en slektning i dag, for at hans navn skal bli kjent i Israel.'
Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!
Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
Da sa kvinnene til Noomi: 'Velsignet være Herren, som ikke lot deg være uten en løser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel.
The women said to Naomi, 'Praise the Lord, who has not left you without a kinsman-redeemer today. May his name become famous in Israel!'
Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
Da sagde Qvinderne til Noomi: Velsignet være Herren, som ikke vilde lade dig fattes en Løser idag, og hans Navn blive priset i Israel!
And the women said unto Naomi, Blessed be the LORD, which hath not left thee this day without a kinsman, that his name may be famous in Israel.
Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
Then the women said to Naomi, 'Blessed be the LORD, who has not left you this day without a kinsman, and may his name be famous in Israel.
And the women said unto Naomi, Blessed be the LORD, which hath not left thee this day without a kinsman, that his name may be famous in Israel.
Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
The sayde the wemen vnto Naemi: Praysed be the LORDE, which hath not suffred a kynsman to ceasse from the at this tyme, that his name maye contynue in Israel:
And the women sayd vnto Naomi, Blessed be the Lord, which hath not left thee this day without a kinsman, and his name shalbe continued in Israel.
And the women sayde vnto Naomi: Blessed be the Lorde, the whiche hath not left thee this day without a kinsman, and his name shalbe continued in Israel.
And the women said unto Naomi, Blessed [be] the LORD, which hath not left thee this day without a kinsman, that his name may be famous in Israel.
The women said to Naomi, Blessed be Yahweh, who has not left you this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
And the women say unto Naomi, `Blessed `is' Jehovah who hath not let a redeemer cease to thee to-day, and his name is proclaimed in Israel,
And the women said unto Naomi, Blessed be Jehovah, who hath not left thee this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
And the women said unto Naomi, Blessed be Jehovah, who hath not left thee this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
And the women said to Naomi, A blessing on the Lord, who has not let you be this day without a near relation, and may his name be great in Israel.
The women said to Naomi, "Blessed be Yahweh, who has not left you this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
The village women said to Naomi,“May the LORD be praised because he has not left you without a guardian today! May he become famous in Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
15Han skal bli for deg en som gir deg livet tilbake og en som forsørger deg i din alderdom. For din svigerdatter, hun som elsker deg, har født ham, og hun er mer for deg enn sju sønner.
16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt, og hun ble hans pleiemor.
17Nabokvinnene gav ham navn og sa: Det er født en sønn til Noomi! De kalte ham Obed. Han er far til Isai, Davids far.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomi.
10Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
11Da sa alt folket som var i byporten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i huset ditt, lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.
12Må ditt hus bli som Peres’ hus, som Tamar fødte for Juda, ved den ætt Herren vil gi deg gjennom denne unge kvinnen.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
8Da sa Noomi til de to svigerdøtrene sine: Vend nå tilbake, hver av dere til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.
10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?
12Vend tilbake, døtrene mine, gå hjem! Jeg er for gammel til å bli noens kone. Om jeg så sa: Jeg har håp – ja, selv om jeg i natt fikk en mann og til og med fødte sønner –
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
14Da begynte de igjen å gråte høyt. Orpa kysset svigermoren sin farvel, men Rut holdt seg til henne.
15Da sa hun: Se, svigerinnen din har vendt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend tilbake du også, etter svigerinnen din!
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
3Han sa til løseren: Jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek, har Noomi, hun som er kommet tilbake fra Moabs land, satt til salgs.
4Jeg tenkte jeg skulle gjøre det kjent for deg og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det, så løs det! Men hvis du ikke vil løse det, så si det til meg, så jeg får vite det; for det er ingen andre enn du som har rett til å løse det, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
19Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
20Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
21Rik dro jeg bort, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt ulykken ramme meg?
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
12Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.