Ruts bok 4:2
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere ned her. Og de satte seg.
Boas tok med seg ti menn blant eldste i byen og sa til dem: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.
Og han ba ti eldre menn fra byen: 'Sett dere her.'
Boas hentet ti av de eldste i byen og ba dem: 'Sett dere her,' og de gjorde det.
Boas tok ti av de eldste i byen og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: 'Sett dere her,' og de satte seg.
Boaz took ten men from the elders of the city and said, 'Sit here,' and they sat down.
Boas tok ti av byens eldste og sa: «Sitt her!» Så satte de seg.
Og han tog ti Mænd af de Ældste i Staden (til sig) og sagde: Sætter eder her; og de satte sig.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.
And he took ten men from the elders of the city and said, 'Sit down here.' And they sat down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» De satte seg.
Og han tok ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Og Boas tok ti menn blant de eldste i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg ned.
Da hentet han ti av de ansvarlige mennene i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
& he toke ten men of the Elders of ye cite, & sayde: Syt you downe here. And they sat the downe.
Then he tooke ten men of the Elders of the citie, and sayd, Sit ye downe here; they sate downe.
And he toke ten men of the elders of the citie, and said: sit ye downe here. And they sat downe.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
He took ten men of the elders of the city, and said, Sit you down here. They sat down.
And he taketh ten men of the elders of the city, and saith, `Sit down here;' and they sit down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Then he got ten of the responsible men of the town, and said, Be seated here. And they took their seats.
He took ten men of the elders of the city, and said, "Sit down here." They sat down.
Boaz chose ten of the village leaders and said,“Sit down here!” So they sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
3Han sa til løseren: Jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek, har Noomi, hun som er kommet tilbake fra Moabs land, satt til salgs.
4Jeg tenkte jeg skulle gjøre det kjent for deg og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det, så løs det! Men hvis du ikke vil løse det, så si det til meg, så jeg får vite det; for det er ingen andre enn du som har rett til å løse det, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.
6Da sa løseren: Jeg kan ikke løse det for meg selv; jeg kunne ellers skade min egen arv. Løs du min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.
7Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.
8Da sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og han dro av seg sandalen.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomi.
10Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
11Da sa alt folket som var i byporten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i huset ditt, lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Må du gjøre det godt i Efrata og vinne et navn i Betlehem.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje i dine øyne, så du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?»
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
1Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.
14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
16«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det som svigermoren hennes hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
3Vask deg, salv deg og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der omkring ti år.
17Da sto noen av de eldste i landet fram og sa til hele folkets forsamling:
15De gjorde slik og lot alle sette seg.
13Bli her i natt! I morgen, dersom han vil løse deg ut, ja, la ham løse. Men hvis han ikke vil, da vil jeg løse deg ut — så sant Herren lever. Legg deg her til morgenen.
1Det skjedde i de dagene da dommerne styrte, at det ble hungersnød i landet. Da dro en mann fra Betlehem i Juda av sted for å bo som fremmed i Moabs sletteland, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham. Hvis han står fast og sier: «Jeg vil ikke ta henne,»
10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.