Ruts bok 4:8
Da sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og han dro av seg sandalen.
Da sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og han dro av seg sandalen.
Da sa slektningen til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
Da sa løseren til Boas: 'Kjøp du!' Og han tok av seg sandalen.
Så sa løseren til Boas: Kjøp det du! Og han dro av seg sin sko.
Så sa gjenløseren til Boas: 'Kjøp det du!' Og han tok av seg sandalen.
Derfor sa slektningen til Boas: «Kjøp det til deg selv.» Og han dro av seg skoen.
Derfor sa slekningen til Boaz: 'Kjøp den for deg.' Da tok han av seg sandalene.
Løseren sa til Boas: 'Kjøp du åkeren,' og han tok av seg skoen.
Slektningen sa til Boas: 'Kjøp det for deg selv,' og han tok av sin sko.
Slektningen sa til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
Derfor sa slektningen til Boaz: «Kjøp den for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
Slektningen sa til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
Så sa gjenløseren til Boas: 'Kjøp det for deg selv,' og han tok av seg sandalen.
So the kinsman-redeemer said to Boaz, 'Buy it yourself,' and he removed his sandal.
Så sa løsningsmannen til Boas: «Kjøp den du!» Og han tok av seg sandalen.
Og Løseren sagde til Boas: Kjøb dig det; og han drog sin Sko af.
Therefore the kinsman said unto Boaz, Buy it for thee. So he drew off his shoe.
Slektningen sa til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
So the kinsman said to Boaz, 'Buy it for yourself.' And he removed his sandal.
Therefore the kinsman said unto Boaz, Buy it for thee. So he drew off his shoe.
Så sa den nærmeste slektningen til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Han tok av seg skoen.
Da sa løseren til Boas: 'Kjøp det for deg selv,' og han trakk av seg sandalen.
Så sa den nærmeste slektningen til Boas: Kjøp det for deg selv. Og han trakk av seg skoen.
Så sa den nærmeste slektningen til Boas: Ta det for deg selv. Og han tok av seg skoen.
And the nye kynsman sayde vnto Boos: Bye thou it, & he put of his shue.
Therefore the kinsman sayd to Boas, Buy it for thee: and he drew off his shooe.
Therfore the kinsman sayde to Booz, Bye it thou: and so drue of his shoe.
Therefore the kinsman said unto Boaz, Buy [it] for thee. So he drew off his shoe.
So the near kinsman said to Boaz, Buy it for yourself. He drew off his shoe.
And the redeemer saith to Boaz, `Buy `it' for thyself,' and draweth off his sandal.
So the near kinsman said unto Boaz, Buy it for thyself. And he drew off his shoe.
So the near kinsman said unto Boaz, Buy it for thyself. And he drew off his shoe.
So the near relation said to Boaz, Take it for yourself. And he took off his shoe.
So the near kinsman said to Boaz, "Buy it for yourself." He took off his shoe.
So the guardian said to Boaz,“You may acquire it,” and he removed his sandal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
2Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
3Han sa til løseren: Jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek, har Noomi, hun som er kommet tilbake fra Moabs land, satt til salgs.
4Jeg tenkte jeg skulle gjøre det kjent for deg og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det, så løs det! Men hvis du ikke vil løse det, så si det til meg, så jeg får vite det; for det er ingen andre enn du som har rett til å løse det, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.
6Da sa løseren: Jeg kan ikke løse det for meg selv; jeg kunne ellers skade min egen arv. Løs du min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.
7Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomi.
10Også Rut, moabittkvinnen, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til meg til kone for å reise opp den dødes navn på hans eiendom, så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra porten i hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham. Hvis han står fast og sier: «Jeg vil ikke ta henne,»
9skal hans svigerinne gå bort til ham for øynene på de eldste, ta sandalen av hans fot, spytte ham i ansiktet og si: «Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge opp sin brors hus.»
10Og hans navn skal i Israel kalles: «Huset til den avsandalte.»
7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
3Vask deg, salv deg og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet der han legger seg. Gå dit, løft på kledet ved føttene hans og legg deg der; så vil han si deg hva du skal gjøre.
12Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
13Bli her i natt! I morgen, dersom han vil løse deg ut, ja, la ham løse. Men hvis han ikke vil, da vil jeg løse deg ut — så sant Herren lever. Legg deg her til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
6Vi kjøper de svake for sølv og den fattige for et par sandaler, og vi selger avfallet av kornet.
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
20Noomi sa til svigerdatteren sin: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin godhet mot de levende og de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er vår slektning; han er en av våre gjenløsere.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
24I hele landet dere eier, skal dere sikre innløsningsrett for jorden.
25Når din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal hans løser, den nærmeste slektningen, komme og løse det som hans bror har solgt.
26Men hvis en mann ikke har noen løser, og han selv får midler og kan skaffe det som trengs til innløsningen,
14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
15Og hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
49Eller hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham, eller en av hans nærmeste slektninger i hans familie kan løse ham. Eller hvis han selv får råd, kan han løse seg.
9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.
38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»
8Og Hanamel, min onkels sønn, kom til meg i vaktgården, slik Herren hadde sagt, og sa: Kjøp, jeg ber deg, min åker som er i Anatot, i Benjamins land; for du har arveretten, og deg tilkommer løsningsretten. Kjøp den for deg! Da skjønte jeg at det var Herrens ord.
16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt, og hun ble hans pleiemor.