Ruts bok 3:7
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
Boas spiste og drakk, og han var ved godt mot. Så gikk han og la seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, avdekket føttene hans og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket og hans hjerte var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille og løftet kappen ved føttene hans og la seg ned.
Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
Og når Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ned i enden av kornhaugen; og hun kom stille, avdekket føttene hans, og la seg ned.
Da Boas hadde spist og drukket, og var i godt humør, gikk han for å legge seg ytterst ved kornbunken. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg på kanten av korndungen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og hans hjerte var oppløftet, gikk han for å legge seg ved enden av korntanken. I stillhet kom hun inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
When Boaz had finished eating and drinking and was in good spirits, he went to lie down at the far end of the grain pile. Then she came quietly, uncovered his feet, and lay down.
Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Der Boas havde ædet og drukket, og hans Hjerte var vel (tilmode), da kom han at lægge sig yderst i en Hob; og hun kom sagteligen og slog op ved hans Fødder, og lagde sig.
And when Boaz had eaten and dnk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Og da Boaz hadde spist og drukket, og hans hjerte var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av korndyngen. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and lay down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Og Boas spiste og drakk, og hjertet hans var tilfreds. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen, og hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket og var glad til sinns, gikk han for å hvile ved enden av kornhaugene; da kom hun stille, løftet av kappen ved føttene hans, og la seg der.
And wha Boos had eate & dronke, his hert was mery, & he came and layed him downe behynde a heape of sheues. And she came secretly, and toke vp the coueringe at his fete, and layed hir downe.
And when Boaz had eaten, and drunken, and cheared his heart, he went to lie downe at the end of the heape of corne, & she came softly, and vncouered the place of his feet, & lay downe.
And when Booz had eaten and drunken, & cheared his heart, he went to lye downe at the ende of the heape of corne: and she came softly, and lift vp the clothes of his feete, and layed her downe.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
When Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
And Boaz eateth and drinketh, and his heart is glad; and he goeth in to lie down at the end of the heap; and she cometh in gently, and uncovereth his feet, and lieth down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Now when Boaz had taken meat and drink, and his heart was glad, he went to take his rest at the end of the mass of grain; then she came softly and, uncovering his feet, went to rest.
When Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain. She came softly, uncovered his feet, and laid her down.
When Boaz had finished his meal and was feeling satisfied, he lay down to sleep at the far end of the grain heap. Then Ruth crept up quietly, uncovered his legs, and lay down beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Det er jeg, Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en som har rett til å løse ut.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
13Bli her i natt! I morgen, dersom han vil løse deg ut, ja, la ham løse. Men hvis han ikke vil, da vil jeg løse deg ut — så sant Herren lever. Legg deg her til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
16Hun kom hjem til svigermoren sin, og hun sa: Hvordan gikk det, min datter? Da fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
2Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
3Vask deg, salv deg og ta på deg klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet der han legger seg. Gå dit, løft på kledet ved føttene hans og legg deg der; så vil han si deg hva du skal gjøre.
5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det som svigermoren hennes hadde pålagt henne.
13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»
14Ved måltidet sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp biten din i vineddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne. Han rakte henne ristet korn; hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: «La henne også sanke mellom kornbåndene, og gjør henne ikke skam.»
16«Ja, med vilje skal dere trekke ut strå for henne fra kornbåndene og la det ligge igjen, så hun kan plukke det opp; og dere skal ikke skjelle henne ut.»
17Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
18Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren hennes sa: «Hvor sanket du i dag, og hvor arbeidet du? Velsignet være den som la merke til deg!» Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet, og hun sa: «Mannen som jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
21Rut, moabittkvinnen, sa: «Han sa også til meg: Hold deg til de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele innhøstingen min.»
22Da sa Noomi til Rut, svigerdatteren sin: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så ingen gjør deg noe på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær tjenestejentene til Boas og sanket til bygg- og hvetehøsten var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en velstående og ansett mann av Elimeleks slekt; han het Boas.
2Da sa moabittkvinnen Rut til Noomi: «La meg, vær så snill, gå ut på marken og sanke aks etter den jeg finner velvilje hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted; hun kom og sanket på marken etter høstarbeiderne. Det traff slik at den delen av marken hun kom til, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Da sa Boas til sin oppsynsmann, han som var satt over høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
8Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg til bakken og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje i dine øyne, så du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?»
11Boas svarte henne: «Alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, er blitt fullt ut fortalt meg: at du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og gikk til et folk du ikke kjente før.»
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
2Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket
4Svigeren hans, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
8Da sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og han dro av seg sandalen.
9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, får du også med deg moabittkvinnen Rut, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans eiendom.
35Den natten ga de også faren sin vin å drikke. Den yngste sto opp og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg! For han visste ikke at det var hans svigerdatter. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du skal komme inn til meg?
26Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.