1 Kongebok 18:45
Mens dette skjedde, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom en stor regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisreel.
Mens dette skjedde, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom en stor regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
På dette tidspunktet ble himmelen sort av skyer og vind, og et stort regn kom. Akab kjørte bort og dro til Jisre'el.
Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.
Og det skjedde i mellomtiden, at himmelen ble svart med skyer og vind; et stort regn kom, og Ahab red til Jezreel.
I løpet av kort tid var himmelen mørk av skyer og vind, og det kom en stor regnbyge. Akab steg opp i vognen og dro mot Jisre'el.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
I mellomtiden hadde himmelen blitt mørk av skyer og vind, og et voldsomt regn brøt ut. Ahab red da og dro til Jezreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
På et øyeblikk ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisre'el.
In a short while, the sky grew dark with clouds and wind, and a heavy rain began to fall. Ahab mounted his chariot and rode to Jezreel.
I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red og dro til Jisre'el.
And it came to pass in the meantime, that the sky became black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
Det skjedde på en liten stund at himmelen ble svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab kjørte av sted og dro til Jisre'el,
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red av sted og dro til Jisreel.
På den tiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et voldsomt regn. Akab red og dro til Jisreel.
Og etter en liten stund, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab dro i sin vogn til Jisre'el.
And or a ma coulde turne him, the heauen was blacke wt cloudes & wynde, & there came a greate rayne. But Achab rode his waie, & departed vnto Iesrael.
And in the meane while the heauen was blacke with cloudes and winde, and there was a great rayne. Then Ahab went vp and came to Izreel.
And it came to passe, that in the meane whyle the heauen was blacke with cloudes and winde, & there was a great rayne: And Ahab gat vp, and came to Iezrahel.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
It happened in a little while, that the sky grew black with clouds and wind, and there was a great rain. Ahab rode, and went to Jezreel:
And it cometh to pass, in the meantime, that the heavens have become black -- thick clouds and wind -- and the shower is great; and Ahab rideth, and goeth to Jezreel,
And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel:
And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel:
And after a very little time, the heaven became black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab went in his carriage to Jezreel.
It happened in a little while, that the sky grew black with clouds and wind, and there was a great rain. Ahab rode, and went to Jezreel.
Meanwhile the sky was covered with dark clouds, the wind blew, and there was a heavy rainstorm. Ahab rode toward Jezreel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp og så, men sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå sju ganger til.
44På den sjuende gangen sa tjeneren: Se, en liten sky stiger opp fra havet, lik en manns hånd. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.
46Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp klærne og løp foran Akab helt til Jisreel.
1Etter mange dager, i det tredje året, kom Herrens ord til Elia og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
3Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
29«Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager, men i hans sønners dager vil jeg føre ulykken over hans hus.»
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
16Obadja gikk så for å møte Akab, og fortalte ham det, og Akab dro for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, spurte han: Er du den som har brakt ulykke over Israel?
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18«Gå ned og møt Akab, kongen av Israel, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
1Ahab fortalte Jesabel alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
3Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
1Og det skjedde, en gang Herren ville ta Elias opp til himmelen i en storm, at Elias og Elisja gikk fra Gilgal.
11Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, kan Herrens ånd ta deg bort jeg vet ikke hvor. Så, hvis jeg forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Likevel har din tjener fryktet Herren helt siden ungdommen.
13Er det ikke kjent for min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann?
17Elia var et menneske med samme natur som oss, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18Så ba han på nytt, og himmelen ga regn, og jorden bar sin frukt.
7Etter en tid ble bekken tørr, for det kom ikke regn i landet.
8Herrens ord kom til ham og sa:
20Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmels fjell.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle vannkilder og bekker. Kanskje kan vi finne gress så vi kan beholde hester og muldyr i live, og ikke miste alle dyrene.
6De delte så landet mellom seg for å lete. Akab gikk alene den ene veien, og Obadja den andre.
16Jehu red, vendte seg mot Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, Juda konge, hadde dratt ned for å besøke Joram.
1Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård like ved palasset til kong Akab av Samaria.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
20Vakten meldte: Han kom til dem, men kommer ikke tilbake, og det kjører som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en galning.
21Joram befalte: Spenn for vognen! Og de spente for hans vogn. Joram, Israels konge, og Ahasja, Juda konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og de møtte ham ved Nabots jorde i Jisreel.
10Vit nå at ikke ett av Herrens ord har feilet, det som Herren talte over Ahabs hus, for Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elias.
18Samuel ropte til Herren, og Herren sendte den dagen både torden og regn, så folket fryktet Herren og Samuel storlig.
13Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
16Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
17Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Ahabs folk i Samaria, til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han hadde talt til Elias.
11Da sa Herren: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En sterk og kraftig vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
9Der gikk han inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham: Hva gjør du her, Elias?
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
12Han gjorde mørke til sitt skjul, et telt rundt omkring seg; mørke vann og tykke skyer.
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det bli kjent i dag at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener og har gjort alt dette etter ditt ord.
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?