1 Kongebok 21:3

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 25:23 : 23 Jorden skal ikke selges permanent, for jorden tilhører meg; for dere er fremmede og leilendinger hos meg.
  • 4 Mos 36:7 : 7 Slik skal ikke Israels barns arv overføres fra en stamme til en annen, men hver blant Israels barn skal beholde sin fedres stammes arv.
  • Esek 46:18 : 18 Og fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å undertrykke dem fra deres eiendom. Fra sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, for at folket mitt ikke skal bli spredd, hver bort fra sin eiendom.
  • Rom 3:4 : 4 La Gud være trofast, selv om hvert menneske er en løgner, slik det står skrevet: For at du skal bli funnet rettferdig i dine ord og vinne når du dømmer.
  • Rom 3:6 : 6 Absolutt ikke! For hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
  • Rom 3:31 : 31 Opphever vi da loven gjennom troen? Absolutt ikke! Vi bekrefter loven.
  • Rom 6:2 : 2 På ingen måte! Vi som har dødd fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
  • Rom 6:15 : 15 Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? På ingen måte!
  • Rom 7:7 : 7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke kjent begjær hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
  • Rom 7:13 : 13 Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
  • 1 Kor 6:15 : 15 Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Aldri!
  • Gal 6:14 : 14 Men langt fra meg er det å rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
  • Jos 22:29 : 29 Det være langt fra oss å være gjenstridige mot Herren eller å vende bort fra å følge Herren ved å bygge et alter til brennoffer, matoffer og slaktoffer, utenom Herrens vår Guds alter, som er foran hans tabernakel.
  • Jos 24:16 : 16 Folket svarte: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
  • 1 Sam 12:23 : 23 For min del, måtte det være langt fra meg å synde mot Herren ved å unnlate å be for dere; jeg vil lære dere den gode og rette veien.
  • 1 Sam 24:6 : 6 Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.
  • 1 Mos 44:7 : 7 De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.
  • 1 Mos 44:17 : 17 Men Josef sa: Det ville være urettferdig av meg å gjøre slik. Bare den som ble funnet med koppen, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til faren deres i fred.
  • 1 Krøn 11:19 : 19 Han sa: Det være langt fra meg, min Gud, å gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte livet på spill? De hentet det med fare for sitt liv. Så han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
  • Job 27:5 : 5 Det er langt fra meg å gi dere rett; inntil jeg dør, vil jeg ikke gi avkall på min uskyld.
  • 1 Sam 26:9-9 : 9 Men David sa til Abisjai: Ikke ta ham av dage! Hvem kan legge hånd på Herrens salvede og forbli uskyldig? 10 David fortsatte: Så sant Herren lever, vil enten Herren slå ham, eller hans tid kommer og han dør, eller han drar ut i krigen og omkommer. 11 Måtte Herren aldri tillate at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, så går vi.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård like ved palasset til kong Akab av Samaria.

    2Akab sa til Naboth: «Gi meg vingården din, så den kan bli en urtehage for meg, siden den ligger så nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet, eller om du foretrekker det, vil jeg betale deg det den er verdt.»

  • 82%

    4Akab gikk hjem, misfornøyd og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg min familiearv.» Så la han seg på sengen, snudde ansiktet bort og ville ikke spise noe.

    5Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»

    6Han svarte: «Jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa: 'Gi meg vingården din for penger, eller hvis du foretrekker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg vingården min.'»

    7Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»

    8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.

    9I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»

  • 78%

    14Deretter sendte de bud til Jesabel: «Naboth er steinet og død.»

    15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Reis deg og ta vingården som Naboth fra Jisreel nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.»

    16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård for å ta den i eie.

    17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:

    18«Gå ned og møt Akab, kongen av Israel, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.

    19Si til ham: 'Dette sier Herren: Har du både slått ihjel og tatt eiendom? Dette er Herrens ord: På samme sted som hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt.'»

    20Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Elia svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv for å gjøre det onde i Herrens øyne.»

  • 72%

    25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:

    26Så sant jeg i går så Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, jeg vil gjengjelde det på dette jordstykket, sier Herren. Så kast ham der nå etter Herrens ord.

  • 14Du skal ikke flytte din nabos grensestein som de tidligere generasjoner har satt opp til å markere arv i landet som Herren din Gud gir deg.

  • 69%

    16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.

    17Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.

  • 68%

    7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»

    8De eldste og hele folket sa til ham: «Ikke adlyd og ikke gi etter.»

    9Så sa han til Benhadads bud: «Fortell min herre kongen at jeg vil gjøre det du først ba meg om, men denne nye vanskeligheten kan jeg ikke gå med på.» Så dro budene tilbake med svaret.

  • 68%

    28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:

    29«Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager, men i hans sønners dager vil jeg føre ulykken over hans hus.»

  • 23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem av alt som tilhører deg, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

  • 9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?

  • 21Herren ble sint på grunn av dere og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordanelven og heller ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.

  • 13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.

  • 12De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.

  • 11Nei, herre, hør meg: Jeg gir deg marken, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mitt folks barns påsyn gir jeg deg den, begrav din avdøde.

  • 7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det skulle aldri falle oss inn å gjøre noe slikt.

  • 5Det er langt fra meg å gi dere rett; inntil jeg dør, vil jeg ikke gi avkall på min uskyld.

  • 29Det være langt fra oss å være gjenstridige mot Herren eller å vende bort fra å følge Herren ved å bygge et alter til brennoffer, matoffer og slaktoffer, utenom Herrens vår Guds alter, som er foran hans tabernakel.

  • 3Mitt fjell i marken! Jeg vil gi dine rikdommer, alle dine skatter, til bytte, ja, dine høyder, for den synden du har gjort innenfor dine landegrenser.

  • 25Det fantes ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, fordi hans hustru Jesabel lokket ham.

  • 3Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.

  • 22«Jeg vil gjøre ditt hus som Jeroboams, Nebats sønns hus, og som Baesas, Ahias sønns hus, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.

  • 24Men kong David svarte Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som tilhører deg, til Herren og ofre brennoffer uten å betale.

  • 6Da ble David en uro i hjertet fordi han hadde skåret av kappefliken som tilhørte Saul.

  • 66%

    34Benhadad sa til ham: «Jeg vil gi deg tilbake byene min far tok fra din far, og du skal få opprette kvartaler i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «Med denne avtalen lar jeg deg gå.» Så laget han en avtale med ham og lot ham gå.

    35En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.

  • 17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.

  • 3Budskapet var: «Så sier Benhadad: Ditt sølv og ditt gull er mitt, likeså dine vakre koner og dine barn.»

  • 7Du skal slå ned Ahabs hus, din herres hus, for jeg vil hevne mine tjenere, profetenes blod, og alle Herrens tjeneres blod som Jesabel har utøst.

  • 16Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!

  • 28Flytt ikke gamle grensesteiner, som dine forfedre har satt.

  • 49Josafat hadde skip som skulle dra til Tarsis for å hente gull, men de dro ikke, for skipene ble ødelagt i Esjon-Geber.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 13Tidlig neste morgen sa Bileam til Balaks sendebud: Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å bli med dere.