1 Samuel 18:29
Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
Saul grew even more afraid of David. He continually regarded him as an enemy for the rest of his days.
Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
And Saul was yet more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
Og Saul fryktet enda mer for David; og Saul var Davids fiende for alltid.
Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
And Saul{H7586} was yet the more{H3254} afraid{H3372} of{H6440} David;{H1732} and Saul{H7586} was David's{H1732} enemy{H341} continually.{H3117}
And Saul{H7586} was yet the more{H3254}{(H8686)} afraid{H3372}{(H8800)} of{H6440} David{H1732}; and Saul{H7586} became David's{H1732} enemy{H341}{(H8802)} continually{H3117}.
Then was Saul the more afrayed, and became his enemye as loge as he lyued.
Then Saul was more & more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And he was the more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
and Saul addeth to be afraid of the presence of David yet; and Saul is an enemy with David all the days.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul's fear of David became all the greater, and he went on hating him, day by day.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
Saul became even more afraid of him. Saul continued to be at odds with David from then on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.'
9 Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud sterkt over Saul, og han profeterte i huset sitt mens David spilte på harpen som vanlig; Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg skal spidde David mot veggen.' Men David unngikk ham to ganger.
12 Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13 Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvedsmann over tusen menn; og David dro ut og inn blant folket.
14 David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
15 Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
30 Da filisternes ledere dro ut i kamp, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og han ble svært høyt ansett.
28 Saul så og visste at Herren var med David, og Michal, Sauls datter, elsket ham.
1 Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
1 Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble stadig sterkere, mens de fra Sauls hus ble svakere.
7 Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
8 Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
9 Den onde ånden fra Herren kom over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden, og David spilte på sitt instrument.
10 Saul prøvde å stikke David med spydet slik at det skulle gå i veggen, men David unngikk det, og spydet satt fast i veggen. Så flyktet David og rømte den natten.
11 Saul sendte menn for å holde vakt ved Davids hus og drepe ham om morgenen; men Michal, hans kone, advarte David og sa: Hvis du ikke redder deg selv i natt, blir du drept i morgen.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet mens David og mennene hans var på den andre siden. David hastet for å unnslippe Saul, men Saul og mennene hans omringet David og hans menn for å fange dem.
20 Men Michal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite det, syntes han det var en god ting.
21 Saul tenkte: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd skal være over ham.' Så sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svoger for annen gang.'
22 Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
10 David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de lamslått av redsel, og de var meget redde.
31 Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom.”
2 Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.
9 Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
5 David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han var vel ansett blant folket, til og med blant Sauls tjenere.
5 Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans ble fylt av frykt.
21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
1 David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
17 Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.'
25 Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12 David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
4 Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
37 David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
12 Derfor stolte Akis på David og sa: Han har gjort seg fullstendig hatet av sitt folk, Israel. Derfor skal han være min tjener for alltid.
17 Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
13 Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
16 Må Herren være dommer og avgjøre saken mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og frie meg fra din hånd.»
18 David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så dro han og Samuel til Najoth hvor de ble værende.
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
7 Han sa til mennene sine: «Måtte Herren holde meg fra å gjøre denne gjerningen mot min herre, Herrens salvede, å skulle løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
22 Sverg nå ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.»
52 Det var harde kamper mot filisterne gjennom hele Sauls levetid, og hvor han enn så en sterk eller dyktig mann, tok han ham med seg.