1 Samuelsbok 20:10
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?
David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.
Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
David said to Jonathan, "Who will tell me if your father answers you harshly?"
Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»
Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what if thy father answer thee roughly?
David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"
Then David said to Jonathan, Who shall tell me? Or what if your father answers you roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what if thy father answer thee roughly?
Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"
David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»
David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?
David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
Then said{H559} David{H1732} to Jonathan,{H3083} Who shall tell{H5046} me if perchance thy father{H1} answer{H6030} thee roughly?{H7186}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732} to Jonathan{H3083}, Who shall tell{H5046}{(H8686)} me? or what if thy father{H1} answer{H6030}{(H8799)} thee roughly{H7186}?
Dauid sayde: Who shal brynge me worde, yf thy father geue the an harde answere?
Then said Dauid to Ionathan, Who shall tell me? How shall I knowe, if thy father answere thee cruelly?
Then sayd Dauid to Ionathan: Who shall tell me? how shall I knowe if thy father aunswere thee cruelly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me? or what [if] thy father answer thee roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance your father answer you roughly?
And David saith unto Jonathan, `Who doth declare to me? or what `if' thy father doth answer thee sharply?'
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance thy father answer thee roughly?
Then said David to Jonathan, Who shall tell me if perchance thy father answer thee roughly?
Then David said to Jonathan, Who will give me word if your father gives you a rough answer?
Then David said to Jonathan, "Who shall tell me if perchance your father answers you roughly?"
David said to Jonathan,“Who will tell me if your father answers you harshly?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?
2 Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.
3 David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
5 David sa til Jonathan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte med kongen og spise. La meg gå og gjemme meg på marken til overmorgen kveld.
6 Hvis din far savner meg, si: David ba om å få dra til Betlehem, for hele hans slekt har et årlig offer der.
7 Hvis han sier: Det er bra, så er det godt med din tjener. Men hvis han blir sint, vet du at han er fast bestemt på å gjøre noe ondt.
8 Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?
9 Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?
11 Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.
12 Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,
13 må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
1 Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
3 Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.
32 Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34 I sinne reiste Jonathan seg fra bordet og ville ikke spise den andre dagen av nymåneden. Han var opprørt over David, fordi hans far hadde vanæret ham.
35 Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.
27 Dagen etter, den andre nymånedagen, da Davids plass også var tom, spurte Saul Jonathan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn vært til bords verken i går eller i dag?
28 Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.
29 Han sa: La meg dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Så hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
30 Da ble Sauls sinne tent mot Jonathan, og han sa: Du udugelige kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til din mors skam?
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
39 Gutten visste ingenting. Bare Jonathan og David visste hva det handlet om.
40 Jonathan ga våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
41 Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42 Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.
4 David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
5 David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
17 Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
18 Så inngikk de en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem igjen.
43 Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»
44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
8 Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»
39 «Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
37 Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?
9 Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
6 Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
17 Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.
19 Når du har vært borte i tre dager, gå da ned til stedet hvor du gjemte deg den gangen og bli ved steinen Esel.
8 Siden dere alle har forbundet dere mot meg, er det ingen som har varslet meg om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere har ondt av meg eller bekjentgjort for meg at min egen sønn har fristet min tjener til å sette meg i bakhold, som han gjør i dag."
17 David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
56 Kongen sa: "Finn ut hvem denne unge mannen er."
11 Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si det til din tjener.' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'