Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa calleth unto Jehovah his God, and saith, `Jehovah! it is nothing with Thee to help, between the mighty and those who have no power; help us, O Jehovah, our God, for on Thee we have leant, and in Thy name we have come against this multitude; O Jehovah, our God thou `art'; let him not prevail with Thee -- mortal man!
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren beseiret kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
13Asa og folket som var med ham forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange kusjitter at ingen overlevde, for de ble ødelagt for Herrens og hans hærs øyne. De tok også svært mye bytte.
7Vær modige og sterke, frykt ikke og vær ikke redde for kongen av Assyria og hele den hæren som er med ham, for det er mer med oss enn med ham.
8Med ham er en menneskelig arm, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte fullt på Hiskias, kongen av Juda.
7Han sa til Juda: La oss bygge disse byene, omgi dem med murer og tårn, porter og bommer, for landet er fortsatt vårt. Vi har søkt Herren vår Gud, og han har gitt oss fred rundt oss. Så de bygde, og det lyktes for dem.
8Asa hadde en hær som bar skjold og spyd, tre hundre tusen fra Juda, og to hundre og åtti tusen fra Benjamin som bar skjold og bøyde buer; alle disse var modige krigere.
9Serah, kusjitten, dro ut mot dem med en hær på tusen ganger tusen og tre hundre vogner, og kom til Maresa.
10Asa dro ut mot ham, og de rustet seg til krig i Sefata-dalen ved Maresa.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du stolte på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har kongen av Syrias hær unnsluppet din hånd.
8Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
9Herrens øyne skuer over hele jorden for å styrke dem hvis hjerter er lojale mot ham; men du har handlet uklokt i denne saken, og fra nå av vil det være kriger mot deg.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
10Moab er min vaskebalje, jeg kaster min sko over Edom; filisterland, rop av glede over meg.
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg mot Edom?
12Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss, og som ikke drar ut med våre hærer, Gud?
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
12Vil ikke du gjøre det, Gud, du som forkastet oss og ikke drar ut med våre hærer?
13Gi oss hjelp i nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
2Han gikk ut til Asa og sa til ham: Hør meg, Asa, hele Juda og Benjamin! Herren er med dere når dere er med ham. Hvis dere søker ham, vil han la seg finne av dere. Men hvis dere forlater ham, vil han forlate dere.
31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, er Gud alene.
6Han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er styrke og makt, og ingen kan stå imot deg.
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden må erkjenne at du, Herre, du alene er Gud.'
11Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
12Vær sterk og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og måtte Herren gjøre det som synes godt i hans øyne!
18På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har signaltrompeter som skal blåse mot dere. Israels barn, ikke kjemp mot Herren, deres fedres Gud, for da vil det ikke lykkes dere.
13Herre, vår Gud, andre herrer har hersket over oss enn deg, men kun ved deg vil vi minnes ditt navn.
13Du dyttet meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
9Hvorfor er du som en forundret mann, som en kriger ute av stand til å redde? Men du, Herre, er midt iblant oss, vi er kalt ved ditt navn, forlat oss ikke!
12Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
13Vær sterke, la oss være modige for folket vårt og for byene til vår Gud. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
17Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
9Han samlet hele Juda, Benjamin og de som hadde flyttet fra Efraim, Manasse og Simeon, for de kom i stor mengde til ham fra Israel når de så at Herren hans Gud var med ham.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
8Gå du, gjør deg klar til kamp, men Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe eller la falle.
19Den fattige skal ikke forbli glemt for alltid, de elendiges håp skal ikke forgå til evig tid.
6Derfor kan vi trygt si: 'Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre meg?'
5Gud, du er min konge; befaler du stor frelse for Jakob.
6Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
32Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.
41Du vender mine fiender til flukt, de som hater meg, og jeg utrydder dem.
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
2Du Israels gjeter, lytt til oss! Du som leder Josef som en saueflokk; du som troner over kjerubene, vis deg i din prakt.
7Men dere, vær sterke og la ikke motet synke; for det er lønn for deres arbeid.
10Hva vinner jeg av at jeg dør og går ned i graven? Kan støvet prise deg? Kan det forkynne din sannhet?
23Jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa: