Hosea 14:3
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assyria{H804} shall not save{H3467} us; we will not ride{H7392} upon horses;{H5483} neither will we say{H559} any more to the work{H4639} of our hands,{H3027} [Ye are] our gods;{H430} for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy.{H7355}
Asshur{H804} shall not save{H3467}{(H8686)} us; we will not ride{H7392}{(H8799)} upon horses{H5483}: neither will we say{H559}{(H8799)} any more to the work{H4639} of our hands{H3027}, Ye are our gods{H430}: for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy{H7355}{(H8792)}.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, `Ye are' our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Take with you words, and come back to the Lord; say to him, Let there be forgiveness for all wrongdoing, so that we may take what is good, and give in payment the fruit of our lips.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men over Judas hus vil jeg ha medfølelse, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
1 Samaria skal ødelegges, for den har vært trassig mot sin Gud; de skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal sønderrives.
2 Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn! jeg vil helbrede frafallet deres. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
23 Sannelig, det er bare bedrag med høydene, med klyngene på fjellene; sannelig, Israels frelse er i Herren vår Gud.
24 Skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.
25 Vi ligger i vår skam, og vår vanære dekker oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi var ikke lydige mot Herrens røst.
27 som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
16 Men dere sa: 'Nei, vi vil flykte på hester!' Derfor skal dere flykte. 'Og vi vil ride på raske hester!' Derfor skal deres forfølgere være raske.
20 Herre, vi erkjenner vår ugudelighet, våre fedres synder, for vi har syndet mot deg.
21 Men avvis oss ikke for ditt navns skyld, forakt ikke din herlighets trone, husk ikke din pakt med oss!
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke, men ikke ser til Den Hellige i Israel eller søker Herren!
6 Vi må gi hånden til egypterne, ja, til assyrerne, for å få brød.
7 Våre fedre syndet, de er borte, og vi bærer deres skyld.
8 Tjenere hersker over oss, ingen befrier oss fra deres hånd.
4 Assyria kan ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre egne henders verk: Du er vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
13 Dere som gleder dere over ingenting, som sier: Har vi ikke skaffet oss kraft ved vår egen styrke?
7 Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han vil høre ham fra sin hellige himmel med sin høyre hånds frelsende kraft.
7 Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
8 Herre! Ikke vær så veldig sint, og husk ikke på våre synder for alltid; se, vi er alle ditt folk.
9 Hvorfor er du som en forundret mann, som en kriger ute av stand til å redde? Men du, Herre, er midt iblant oss, vi er kalt ved ditt navn, forlat oss ikke!
16 For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
17 Hesten svikter som redning, den kan ikke redde med sin store styrke.
7 Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og altere Esekias har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: Det er foran dette alteret dere skal tilbe?
17 Derfor kan ikke Herren glede seg over deres unge menn, eller ha barmhjertighet over deres farløse og enker. For alt er spottere og onde, og hver munn taler dårskap. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
30 Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyrias hånd.
3 Vi er blitt farløse, uten far, mødrene våre er som enker.
7 Selv om våre synder vitner mot oss, Herre, grip inn for ditt navns skyld; våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
14 Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
32 Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.
3 på grunn av lyden av hans sterke hesters hovslag, av vognenes rumling og hjulenes bulder. Fedrene skal ikke vende seg mot barna, for deres egne hender er blitt maktesløse,
19 Og jeg sa: Hvordan vil jeg gi deg barn og gi deg et ønskelig land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg Far, og ikke vende deg bort fra meg.
15 Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren skal sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
22 Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke ham hvis høyder og alter Esekias har fjernet, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe ved dette alteret i Jerusalem?
13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere.
18 La din hånd hvile over mannen ved din høyre hånd, menneskesønnen du styrket deg med.
9 Herren vår Gud har barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har vært gjenstridige mot ham.
33 Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?
15 Den som spenner buen, skal ikke stå, den raske skal ikke redde seg, og rytteren skal ikke redde sitt liv.
3 For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kan en konge så gjøre for oss?
1 Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men gi ditt navn ære for din kjærlighets skyld, for din sannhets skyld.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge; han skal frelse oss.
19 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden må erkjenne at du, Herre, du alene er Gud.'
19 Herre, min styrke og mitt festningsverk, min tilflukt på nødens dag! Folkene skal komme til deg fra jordens ender og si: 'Våre fedre hadde bare falske guder, det var tomhet og ubrukelig.'
11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
3 For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd; og Herren vil strekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den som blir hjulpet skal falle, og de skal alle gå til grunne sammen.
20 selv om du har knust oss der drager ligger, og skjult oss i dødsskyggens skygge.
18 Alt dette har kommet over oss, likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært falske mot din pakt.
6 Med din hjelp vil vi bremse våre fiender, i ditt navn vil vi tråkke ned dem som reiser seg mot oss.
18 La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?