2 Peters brev 2:22
Det har gått med dem som i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og «grisen som er vasket til gjørmen.»
Det har gått med dem som i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og «grisen som er vasket til gjørmen.»
Det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og purka som var vasket, til å velte seg i søla.
Det har hendt dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og purka som var vasket, tilbake for å velte seg i søla.
Det har hendt dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og en nyvasket purke ruller seg i søla.
Men det har hendt med dem som det er skrevet i det sanne ordtak: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og svinet som er vasket vender tilbake til sitt skitt.
De har fått oppfylt det som er sagt i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast», og «Grisen som har badet, vender tilbake til sitt søle.»
Men det har hendt dem som det ekte ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast; og svinet som ble vasket, vender tilbake til sitt skitt.
Men det har hendt dem etter det sanne ordspråket: Hunden vender tilbake til sin egen spy, og grisen som var vasket, til å valse i sølen.
Det har gått med dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og den vaskede purka til å rulle seg i søla.
Men det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som er vasket, til sitt søle.
Men dette har skjedd med dem, i samsvar med det sanne ordtak: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og svinet, som ble vasket, vender tilbake til å rulle seg i gjørmen.
Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»
Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»
Det har hendt dem i samsvar med det sanne ordtaket: En hund vender tilbake til sitt eget spy, og en vasket gris går tilbake til sølebadet.
Of them the true proverb has come true: "A dog returns to its own vomit," and, "A sow that is washed returns to wallowing in the mud."
Det har skjedd med dem i henhold til det sanne ordspråket: 'Hunden vender tilbake til sitt eget spy,' og: 'En renset gris vender tilbake til å velte seg i gjørmen.'
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog is turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
Men det har hendt dem i henhold til det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som ble vasket til å velte seg i søla.
But it has happened to them according to the true proverb: "The dog returns to his own vomit," and "the sow that was washed to her wallowing in the mire."
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog is turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
Men det har skjedd med dem som det sanne ordtaket sier: "Hunden vender tilbake til sitt eget spy," og "grisen som er vasket, vender tilbake til å velte seg i sølen."
Det har skjedd med dem som ordtaket sier: 'En hund vender tilbake til sitt eget spy,' og 'En nyvasket gris velter seg i gjørmen.'
Det har gått dem som det sande ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og den vasket gris vender tilbake til søla.
De er et eksempel på det sanne ordtaket: Hunden har gått tilbake til sin egen spy, og grisen som ble vasket, til å rulle seg i den skitne gjørmen.
It is happened vnto them accordinge to the true proverbe: The dogge is turned to his vomet agayne and the sow that was wesshed to her wallowynge in the myre.
It is happened vnto them acordynge vnto the true prouerbe: ye dogg is turned to his vomyte agayne: and ye sowe that was wasshed, vnto hir walowynge in the myre.
But it is come vnto them, according to the true Prouerbe, The dogge is returned to his owne vomit: and, The sowe that was washed, to the wallowing in the myre.
But the same is happened vnto them that is vsed to be spoken by the true prouerbe: The dogge is tourned to his owne vomite againe, and the sowe that was wasshed, is turned againe to her wallowyng in the myre.
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog [is] turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
But it has happened to them according to the true proverb, "The dog turns to his own vomit again," and "the sow that had washed to wallowing in the mire."
and happened to them hath that of the true similitude; `A dog did turn back upon his own vomit,' and, `A sow having bathed herself -- to rolling in mire.'
It has happened unto them according to the true proverb, The dog turning to his own vomit again, and the sow that had washed to wallowing in the mire.
It has happened unto them according to the true proverb, The dog turning to his own vomit again, and the sow that had washed to wallowing in the mire.
They are an example of that true saying, The dog has gone back to the food it had put out, and the pig which had been washed to its rolling in the dirty earth.
But it has happened to them according to the true proverb, "The dog turns to his own vomit again," and "the sow that has washed to wallowing in the mire."
They are illustrations of this true proverb:“A dog returns to its own vomit,” and“A sow, after washing herself, wallows in the mire.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For når de taler svulmende tomme ord, lokker de gjennom kjøttets lyst og utsvevelser dem som nettopp har unnsluppet fra de som lever i villfarelse,
19mens de lover dem frihet, selv om de er slaver av korrupsjon; for det man er overvunnet av, er man træll under.
20For hvis de, som har sluppet unna verdens besmittelse ved å kjenne vår Herre og Frelser Jesus Kristus, igjen blir involvert i dem og overvunnet, blir det siste verre for dem enn det første.
21For det ville vært bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei, enn etter å ha kjent den, å vende seg bort fra det hellige budet som ble gitt dem.
11Som en hund vender tilbake til sitt spy, slik er dåren som gjentar sin dumhet.
6Gi ikke hundene det som er hellig, og kast ikke perlene deres for svinene, for da vil de tråkke dem ned og snu seg og rive dere i stykker.
12Men disse, som ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og ødelegges, skal bli ødelagt i sin egen undergang mens de spotter hva de ikke kjenner,
13og få urettferdighetens lønn. De ser nytelse i å frotse om dagen; skampletter og skandaler er de, de morer seg i deres bedrag mens de fester med dere.
8For alle bord er fulle av spy og avfall, det er ikke et sted tilbake.
15De har forlatt den rettferdige vei og gått vill, fulgt Bileams, Beors sønns vei, som elsket urettferdighetens lønn,
16men ble refset for sin overtredelse; det taleløse lastdyret talte med menneskelig stemme og stoppet profetens galskap.
32Han sa til dem: Dra bort! Da de hadde dratt ut, for de inn i grisene, og hele flokken kastet seg utfor stupet ned i sjøen og druknet i vannet.
2Mange vil følge deres skamløse veier, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.
14De som gjette grisene, flyktet og fortalte om det i byen og på landet, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.
10Disse menneskene derimot, håner det de ikke forstår. Og det de forstår ved instinkt, som ufornuftige dyr, ved det ødelegger de seg selv.
11Ve dem! For de har vandret på Kains vei, kastet seg ut i Bileams villfarelse for profitt, og er blitt ødelagt i Koras opprør.
11Og disse hundene, grådige som de er, kjenner ikke metthet, de er gjetere uten forstand, de vender seg alle til sin vei, hver til sin vinning, hver fra sitt sted.
22Som en gullring i en gris sitt tryne, slik er en vakker kvinne uten forstand.
9Deres ansikts hardhet vitner mot dem, de forkynner sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har bragt ulykke over seg selv.
19Skal mine sauer spise det som er tråkket ned av føttene deres, og drikke det dere har grumset til?
15Han gikk bort og slo seg til hos en av innbyggerne i det landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
9Men de vil ikke ha fremgang lenger, for deres galskap skal bli åpenbart for alle, slik det også ble med de andre.
15Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er ingenting rent, deres sinn og samvittighet er urene.
16De bekjenner at de kjenner Gud, men fornekter ham med sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige, udugelige til enhver god gjerning.
6da de på ny korsfester Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.
16Hold deg borte fra tomme og vanhellige diskusjoner, for slike fører bare til mer ugudelighet,
17og deres ord sprer seg som koldbrann; blant dem er Hymeneus og Filetus.
31derfor skal de spise frukten av sine egne veier og mettes med sine egne råd.
32For den uforstandiges avvisning skal slå dem ihjel, og dårers trygghet skal ødelegge dem.
27fordi de vendte seg fra ham, og de forsto ikke noen av hans veier,
10Den som leder de oppriktige på en ond vei, skal falle i sin egen grav, men de rettferdige skal arve godhet.
16De som hadde sett det, fortalte hvordan det hadde gått med ham som var besatt, og om grisene.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort med en evig bortvendelse? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
6Du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp og straff alle hedningene; vær ikke nådig mot dem som gjør urett med ond hensikt. Sela.
8Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren, og min bønn kom til deg i ditt hellige tempel.
30Et stykke borte fra dem gikk en stor flokk griser på beite.
26og de kan komme til fornuft igjen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de er fanget for å gjøre hans vilje.
27Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en stein, den vil rulle tilbake over ham.
15Han slukte rikdom, men han skal spy den opp; Gud skal drive den ut av magen hans.
33Demonene dro ut av mannen og inn i grisene, og flokken kastet seg utfor skråningen og druknet i sjøen.
13fra de som forlater rettens stier for å vandre på mørke veier,
7Og svinet, for det har kløv og kløvtå, men tygger ikke drøv; det er urent for dere.
9De har sunket dypt i fordervelse som i Gibeas dager. Han vil huske deres urett, han vil straffe dem for deres synder.
19Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
6og han gjorde Sodoma og Gomorras byer til aske, fordømte dem til ødeleggelse, og gjorde dem til et eksempel for dem som i fremtiden vil leve ugudelig,
10Derfor vender folket seg til dem, og vann i fullt mål blir utøst for dem.
8Din munnfull som du har spist, vil du spy opp, og dine vennlige ord har du kastet bort.
28Og siden de ikke mente det var verdt å ha kunnskap om Gud, overga Gud dem til et udugelig sinn, slik at de gjorde det som er upassende,