Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg kjenne forskjellen på godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller hva jeg drikker? Kan jeg lytte til sangernes eller sangerinnens stemme? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener kjenne smaken av det jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre sangen av sangende menn og sangende kvinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange år har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle følge kongen til Jerusalem?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.'
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva han spiser eller drikker? Eller høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal da din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre sangene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Men Barzilaj svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?'
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
«Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan jeg ane smaken i det jeg spiser og drikker? Hører jeg fortsatt lyden av sang fra menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre, kongen?»
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Men Barzillai svarte kongen: "Hvor mange flere år har jeg å leve, siden jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
But Barzillai said to the king, "How many more years do I have to live, that I should go up with the king to Jerusalem?
Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, siden jeg skal gå opp til Jerusalem med kongen?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener fortsatt smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
I am this day eighty years old; and can I distinguish between good and evil? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear anymore the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel: kan jeg skjelne mellom godt og vondt? Kan din tjener smake det jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Jeg er åtti år i dag. Kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og drikker? Kan jeg høre syngernes sangstemmer lenger? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år: kan jeg skille mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre syngende menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er nå åtti år; jeg kan ikke kjenne forskjell på det som er godt og ondt. Tar jeg fortsatt glede av å spise og drikke, eller lytte til sang fra menn og kvinner? Hvorfor skulle jeg da være en byrde for min herre kongen?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
This daye am I foure score yeare olde. How shulde I knowe what is good or euell, or taist what I eate or drynke, or heare what the Musicians do synge? Why shulde thy seruaunt be chargeable first vnto my lorde the kynge?
I am this day fourescore yeere olde: and can I discerne betweene good or euill? Hath thy seruant any taste in that I eat or in that I drinke? Can I heare any more the voyce of singing men and women? Wherefore then should thy seruant be anymore a burthen vnto my lord the king?
I am this day foure score yeres olde: & can I deserue betweene good or euyll? Hath thy seruaunt any taste in that he eateth or drinketh? Can he heare any more the voyce of syngyng men and women? wherfore the should thy seruaunt be yet a burthen vnto my lord the king?
I [am] this day fourscore years old: [and] can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day eighty years old: can I discern between good and bad? can your servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
A son of eighty years I `am' to-day; do I know between good and evil? doth thy servant taste that which I am eating, and that which I drink? do I hearken any more to the voice of singers and songstresses? and why is thy servant any more for a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am now eighty years old: good and bad are the same to me; have meat and drink any taste for me now? am I able to take pleasure in the voices of men or women in song? why then am I to be a trouble to my lord the king?
I am this day eighty years old. Can I discern between good and bad? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear any more the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
I am presently eighty years old. Am I able to discern good and bad? Can I taste what I eat and drink? Am I still able to hear the voices of male and female singers? Why should I continue to be a burden to my lord the king?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Barsillai, giladitten, kom ned fra Roglim og krysset Jordan med kongen for å følge ham over.
32Barsillai var veldig gammel, åtti år gammel. Han sørget for kongen mens han bodde i Mahanajim, for han var en svært rik mann.
33Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
34Men Barsillai svarte kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
36Din tjener vil bare gå et lite stykke over Jordan med kongen. Hvorfor skal kongen gi meg en slik belønning?
37Vær så snill, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved min fars og mors grav. Men her er din tjener Kimham, han kan krysse over med min herre kongen, og gjør for ham det som du synes er best.
38Kongen svarte: Kimham skal bli med meg, og jeg vil gjøre for ham det som du synes er best; alt du ber om, vil jeg gjøre for deg.
39Hele folket var krysset over Jordan, og kongen også, og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt bosted.
10Nå se, Herren har latt meg leve disse førtifem årene, som han sa, siden den tiden Herren talte dette til Moses, da Israel vandret i ørkenen; og se, i dag er jeg femogåttifire år gammel.
11Jeg er fortsatt i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg; min styrke var da, så er min styrke nå til krig, til å gå ut og til å komme inn.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
28For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
2Nå ser dere, kongen vandrer foran dere, og jeg selv er blitt gammel og grå. Mine sønner er her blant dere, og jeg har vært med dere fra ungdomsårene og frem til i dag.
2Isak sa: Se, jeg er blitt gammel og vet ikke når jeg skal dø.
15Eli var 98 år gammel og kunne ikke se fordi han var nesten blind.
2Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel, jeg kan ikke lenger gå ut og inn; og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
38Jeg har vært hos deg i tjue år. Dine sauer og geiter har ikke kastet sin frukt, og værene i din flokk har jeg ikke spist.
2Hva skulle jeg med deres styrke? Deres kraft har svunnet hen med alderen.
20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
1Kong David var blitt gammel, kommet til høy alder, og de dekket ham med klær, men han ble ikke varm.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
15Har jeg begynt å spørre Gud for ham i dag? Vær det langt fra meg! La ikke kongen beskylde sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken smått eller stort."
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
18Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
1Da David hadde kommet litt forbi toppen, se, da møtte Ziba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler som var sadlet, og på dem var det to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre stykker sommerfrukt og en flaske vin.
2Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til for at kongens folk kan ri, brødet og sommerfrukten er til mat for de unge mennene, og vinen er til å drikke for den som blir sliten i ørkenen.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
7Men vis godhet mot Barsillai fra Gileads sønner. La dem spise ved ditt bord, for de stilte seg lojalt ved min side da jeg flyktet for din bror Absalom.
19Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
19For det andre, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
8Da sa David til Akis: Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom foran deg til nå, som gjør at jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres kongens fiender?
15Derfor, send nå hvete og bygg, olje og vin som min herre har lovet, til sine tjenere.
22Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Må Gud straffe meg både nå og siden, om jeg smaker brød eller noe før solen går ned!
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
10Jeg sa: I min beste alder må jeg gå bort til dødsrikets porter; jeg mister resten av mine år.
7Nå, stå opp, gå ut og snakk vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alle ulykker som har rammet deg fra din ungdom til nå.
18David svarte Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, ja, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svoger?'
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
13David spurte ham: «Hvem tilhører du, og hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk ung mann, tjener hos en amalekittisk mann. Min herre forlot meg, fordi jeg ble syk for tre dager siden.»