2 Samuel 7:15
Men min nåde skal ikke gå fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg tok bort fra deg.
Men min nåde skal ikke gå fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg tok bort fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte fra ditt åsyn.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
But my steadfast love will not depart from him, as I took it away from Saul, whom I removed from before you.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra ditt åsyn.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunn skal ikke vike bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
But my mercy shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte for deg.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min barmhjertighet vil jeg ikke ta fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
but my lovingkindness{H2617} shall not depart from{H5493} him, as I took{H5493} it from Saul,{H7586} whom I put away{H5493} before{H6440} thee.
But my mercy{H2617} shall not depart away{H5493}{(H8799)} from him, as I took{H5493}{(H8689)} it from Saul{H7586}, whom I put away{H5493}{(H8689)} before{H6440} thee.
But my mercy shal not be withdrawen fro him, as I haue withdrawe it fro Saul, who I haue take awaye before the.
But my mercy shall not depart away from him, as I tooke it from Saul whome I haue put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I toke it from Saul, who I put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I took [it] from Saul, whom I put away before thee.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
and My kindness doth not turn aside from him, as I turned it aside from Saul, whom I turned aside from before thee,
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy will not be taken away from him, as I took it from him who was before you.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my loyal love will not be removed from him as I removed it from Saul, whom I removed from before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Når dine dager er omme, og du går bort til dine fedre, vil jeg oppreise en av dine etterkommere, en av dine sønner, og jeg vil stadfeste hans rike.
12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
13 Jeg vil være en far for ham, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn bort fra ham, slik jeg tok den bort fra ham som var før deg.
14 Jeg vil forankre ham i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal være fast til evig tid.
12 Når dine dager er fullendt og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal komme fra ditt innvoll, og jeg vil stadfeste hans kongerike.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste tronen i hans kongerike for alltid.
14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskeris og menneskeslags straffer.
33 da vil jeg straffe deres overtredelser med ris og deres misgjerning med plager.
34 Men min nåde vil jeg ikke ta fra ham, og jeg vil ikke svikte i min trofasthet.
28 Jeg vil også gjøre ham til den førstefødte, den høyeste av jordens konger.
29 Jeg vil holde min nåde for ham for alltid, og min pakt skal jeg bevare trofast.
30 Jeg vil opprettholde hans ætt for alltid og hans trone så lenge som himmelen er.
18 da vil jeg stadfeste din kongstol, slik jeg har inngått en pakt med din far David og sagt: Det skal aldri mangle en mann av din ætt som hersker i Israel.
14 Men om jeg fortsatt er i live, må du vise meg Herrens godhet, så jeg ikke dør.
15 Du må heller ikke kutte ut din godhet mot min slekt for alltid, selv når Herren utrydder Davids fiender fra jordens flate.
5 da vil jeg stadfeste din trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
34 Men jeg vil ikke ta hele riket ut av Salomos hånd, men jeg vil gjøre ham til fyrste alle hans levedager, for min tjener Davids skyld, som jeg har utvalgt, for han holdt mine bud og forskrifter.
35 Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg de ti stammene.
12 Men jeg vil ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld; jeg vil rive det fra din sønns hånd.
13 Men jeg vil ikke rive hele kongeriket fra deg. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
4 Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
16 Ditt hus og ditt kongerike skal bestå for alltid foran deg. Din trone skal være trygg for evig.
16 Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll din tjener David, min far, det du lovet ham: Du skal ikke mangle en mann som skal sitte på Israels trone, så lenge dine barn vandrer på dine veier, slik som du har vandret for mitt ansikt.
10 Avvis ikke din salvedes ansikt for David, din tjeners skyld.
11 Herren sverget en sann ed til David, han vil ikke vende om fra den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
37 Deg vil jeg ta, og du skal regjere over alt det ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
38 Og hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik som jeg bygde for David, og gi deg Israel.
39 Jeg vil ydmyke Davids ætt på grunn av dette, men ikke for alltid.
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte og har utpekt ham til hersker over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.
25 Så hold nå, Herre, Israels Gud, også dette løftet til din tjener David, min far: Du skal aldri mangle en mann som skal sitte på Israels trone for mitt ansikt, forutsatt at dine barn holder seg til sine veier, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
7 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
10 Han skal bygge et hus for mitt navn, han skal være meg en sønn, og jeg vil være ham en far, og jeg vil stadfeste hans kongedømme over Israel for evig.
26 da vil jeg også forkaste Jakobs og Davids ætt, min tjener, så jeg ikke vil ta fra hans ætt de som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil føre dem tilbake fra fangenskapet og vise dem nåde.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
42 Herre Gud, vend ikke ryggen til din salvede, husk din nåde mot David, din tjener.
6 Salomo svarte: 'Du har vist min far David, din tjener, stor kjærlighet da han vandret for ditt ansikt i trofasthet, rettferdighet og hjertets oppriktighet mot deg. Du har opprettholdt denne kjærligheten og gitt ham en sønn til å sitte på tronen i dag.'
8 Så skal du nå si dette til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene bak fårene for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7 Jeg vil stadfeste hans kongedømme for alltid dersom han fortsetter å holde mine bud og forskrifter, som han gjør i dag.
36 En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
7 Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten han hadde med David, fordi han hadde lovet å gi ham og hans etterkommere et lys for alltid.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
34 «Og at han reiste ham opp fra de døde, slik at han aldri mer skulle vende tilbake til forråtnelse, har han sagt: Jeg vil gi dere Davids hellige og trofaste velsignelser.»
29 Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som angrer.
10 Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, slik at de kan bo der og ikke bli forstyrret mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer som før,
21 Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
24 Jeg vil knuse hans motstandere foran ham og slå dem som hater ham.
31 Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
8 Jeg vil ikke lenger la Israels folk vike fra landet jeg bestemte for deres fedre, hvis de bare vil gjøre alt jeg har befalt dem i henhold til hele loven, forskriften og rettferdigheten som de fikk gjennom Moses.
1 David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?