Apostlenes gjerninger 15:13
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: 'Brødre, lytt til meg.
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: 'Brødre, lytt til meg.
Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
Da de hadde blitt stille, tok Jakob til orde og sa: 'Brødre, hør på meg!'
Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
Og etter at de hadde holdt fred, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør nå på meg:"
Da de hadde blitt stille, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg.
Og etter at de hadde vært stille, svarte Jakob og sa: Brødre, hør på meg:
Og etter at de hadde tatt slutt, svarte Jakob og sa: Menn og brødre, hør meg!
Etter at de hadde talt ferdig, tok Jakob til orde og sa: «Brødre, hør på meg.
Etter at de hadde tidd, svarte Jakob og sa: Brødre, lytt til meg!
Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
Etter at de hadde sluttet å tale, tok Jakob ordet og sa: Menn, brødre, hør på meg:
Da de var ferdige, svarte Jakob: «Brødre, hør på meg!
After they had finished speaking, James responded, "Brothers, listen to me.
Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: 'Brødre, hør på meg.'
And after they had held their pee, James answered, saying, Men and brethren, hearken unto me:
Da de hadde talt ferdig, svarte Jakob og sa: Menn og brødre, hør på meg!
And after they had stopped speaking, James answered, saying, Men and brethren, listen to me:
And after they had held their peace, James answered, saying, Men and brethren, hearken unto me:
Etter at de hadde talt, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør på meg.
Etter at de var blitt stille, svarte Jakob og sa: 'Brødre, lytt til meg.
Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg!
Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: Mine brødre, lytt til meg:
And when they helde their peace Iames answered sayinge: Men and brethren herken vnto me.
Afterwarde whan they helde their peace, Iames answered, and sayde: Ye men and brethren, herke vnto me,
And when they helde their peace, Iames answered, saying, Men and brethren, hearken vnto me.
And when they helde their peace, Iames aunswered, saying: Men and brethren, hearken vnto me.
And after they had held their peace, James answered, saying, Men [and] brethren, hearken unto me:
After they were silent, James answered, "Brothers, listen to me.
and after they are silent, James answered, saying, `Men, brethren, hearken to me;
And after they had held their peace, James answered, saying, Brethren, hearken unto me:
And after they had held their peace, James answered, saying, Brethren, hearken unto me:
And when they had come to an end, James, answering, said, My brothers, give ear to me:
After they were silent, James answered, "Brothers, listen to me.
After they stopped speaking, James replied,“Brothers, listen to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har en oppmuntrende tale til folket, så tal.»
16Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
17Han vinket til dem med hånden for å få dem til å tie, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Deretter dro han til et annet sted.
1Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
2Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake i fred av brødrene til apostlene.
14Simon har fortalt hvordan Gud først så til hedningene for å ta ut et folk for sitt navn.
14Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
17Da vi kom til Jerusalem, ble vi ønsket velkommen av brødrene med glede.
18Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
7Etter dette ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang, hvorav de fleste fortsatt lever, men noen har sovnet inn.
35Han sa til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere gjør med disse menneskene.
6Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg blant oss, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.'
19Men jeg så ingen annen av apostlene, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
1Noen som kom ned fra Judea, lærte de troende: 'Dersom dere ikke lar dere omskjære etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.'
2Da det oppstod stor strid, og Paulus og Barnabas hadde en ikke liten diskusjon med dem, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste angående dette spørsmålet.
3Så, etter å ha blitt fulgt på vei av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og dette ga stor glede til alle de troende.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
1Apostlene og brødrene i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
27Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også vil bekrefte dette muntlig.
19Mine kjære brødre, la hver av dere være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede,
26«Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, til dere har dette frelsens budskap blitt sendt.»
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett for Gud at vi skal adlyde dere mer enn Gud;
18Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
22Apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, bestemte da å velge noen menn blant seg og sende dem til Antiokia med Paulus og Barnabas, nemlig Judas (også kalt Barsabbas) og Silas, som var høyt ansette blant de troende.
15I de dagene sto Peter opp midt blant disiplene og sa: — men forsamlingen talte om lag hundre og tjue mennesker —
1Jakob, tjener av Gud og Herren Jesus Kristus, hilser de tolv stammer som lever i spredning.
21De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd.
31Legg merke til dette, Job! Hør på meg; vær stille, så vil jeg tale.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem:
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud.
21De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det store Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
25Vi har da blitt enige om å velge noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,
15ropte og sa: Mennesker! Hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, med samme livsbetingelser som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
14Men da de så mannen som var helbredet, stå ved siden av dem, hadde de ingenting å si imot det.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og rådførte seg med hverandre og sa:
8Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
15De er forundret, de kan ikke svare mer, de har gitt opp sine ord.
16Og jeg ventet, men de kunne ikke tale; for de sto der uten å svare mer.
13Da de kom inn, gikk de opp til rommet hvor de holdt til. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon Seloten, og Judas, Jakobs bror.
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Israels folkets ledere og eldste!
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes som satt i båten og reparerte garnene.
3Så ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bekreftet sitt nådens ord gjennom tegn og undergjerninger gjort ved deres hender.
7De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.