Apostlenes gjerninger 16:25
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv som rystet fengselets grunnvoller. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27Fangevokteren våknet og så fengselsdørene åpne. Han trakk sitt sverd for å ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'
29Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
30Han førte dem ut og spurte: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne lot deres klær bli revet av og beordret at de skulle piskes.
23Etter å ha gitt dem mange slag kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å vokte dem nøye.
24Etter å ha fått denne befaling, kastet han dem inn i den innerste cellen og låste deres føtter i blokken.
18De arresterte apostlene og satte dem i et offentlig fengsel.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
33Han tok dem til seg samme nattestund og vasket deres sår, og straks ble han og alle hans hus døpt.
34Han førte dem inn i sitt hus, satte mat frem og gledet seg med hele sitt hus fordi han hadde kommet til troen på Gud.
35Da det ble dag, sendte dommerne deres tjenere med beskjed om å løslate dem.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt bud om at dere skal løslates. Gå nå ut i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romere.
39De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydia. Der møtte de brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
5Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene voktet fengselet fra døren.
7Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
19Da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til byens myndigheter.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, talte Paulus til dem. Da han skulle dra neste dag, fortsatte han talen til midnatt.
13På sabbaten gikk vi utenfor byen til elven, hvor vi antok at det ble holdt bønn, og satte oss ned og snakket med kvinnene som var samlet der.
14En kvinne ved navn Lydia, fra byen Thyatira, som solgte purpur og dyrket Gud, hørte på. Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det Paulus sa.
9Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.
10Brødrene sendte straks Paulus og Silas bort om natten til Berøa; da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
22Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:
23Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at enten det er med lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, landshøvdingen, Berenice og de som satt med dem.
3Be også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg er bundet for.
16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.
9Om natten talte Herren til Paulus i et syn: "Frykt ikke, men tal og vær ikke stille,
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de endelig, så ham og ble svært forundret.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folk så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24og de priste Gud for min skyld.
21Etter å ha truet dem enda mer, slapp de dem fri, siden de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
16En dag, mens vi gikk til bønnestedet, møtte vi en slavepike med en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer mye inntekt ved å spå.
20For han så ned fra sin hellige høyde, Herren skulte fra himmelen til jorden,
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med en stor mengde gudfryktige grekere og en del av de fremste kvinnene.
30Da de hadde sunget salmen, gikk de ut til Oljeberget.
62Ved midnatt står jeg opp for å takke deg for dine rettferdige lover.
24Da de hørte det, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet, og alt som er i dem,
3De grep dem og satte dem i fengsel til neste dag, siden det allerede var kveld.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om de store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
6Men ved midnatt lød ropet: Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.
19snakk til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige viser, syng og spill for Herren i hjertet deres;