Daniel 1:20
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Til disse fire guttene ga Gud kunnskap og forstand i all skrift og visdom, og Daniel fikk evne til å forstå alle slags syner og drømmer.
18Når den tiden var over, som kongen hadde fastsatt for å føre dem frem, førte den øverste hoffmannen dem frem for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle var det ingen som viste seg å være like Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de for kongens ansikt.
11Det er en mann i ditt rike som har de hellige gudenes ånd i seg. I din fars dager ble det funnet opplysning, klokskap og visdom i ham, lik guders visdom. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmenn, stjernetydere, kaldeere og spåmennene, ja, din far, o konge!
12Fordi en usedvanlig ånd, forståelse og visdom til å tyde drømmer, forklare gåtefulle ord og løse vanskelige oppgaver var funnet i ham, i Daniel, som kongen kalte Beltsasar. La nå Daniel kalles, så skal han forklare betydningen.
13Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
14Jeg har hørt om deg, at guders ånd er i deg, og at opplysning, forståelse og overlegen visdom er funnet i deg.
15Nå har de vise mennene og stjernetydere blitt ført fram for meg for å lese denne skriften og forklare meg dens betydning, men de kunne ikke forklare den.
10Kaldeerne svarte kongen: Det finnes ikke noe menneske på jorden som kan fortelle kongen dette. Det finnes heller ingen konge, hvor stor og mektig han er, som krever noe slikt av noen spåmann, stjernetyder eller kaldeer.
11Det kongen krever er så vanskelig, og det finnes ingen andre enn gudene som kan rapportere om dette til kongen, og de bor ikke blant menneskene.
12Da ble kongen rasende og meget vred og beordret at alle de vise i Babylon skulle henrettes.
13Så ble dekretet sendt ut om at de vise skulle drepes; og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Daniel svarte klokt og med oppfinnsomhet til Arjoch, kommandanten for kongens vakt, som hadde dratt ut for å drepe de vise i Babylon.
3Kongen sa til Aspenas, hans øverste hoffmann, at han skulle bringe noen av israelittenes barn fra kongelig slekt og fra de fremste familiene.
4Unge gutter uten lyte, vakre å se på, og som var vise i all slags visdom, kunnskapsrike og i stand til å tjene i kongens palass. De skulle lære seg det kaldeiske skrift og språk.
5Kongen bestemte hva de skulle få av kongens kost hver dag, og av vinen han drakk, og de skulle oppfostres i tre år; når de var ferdige, skulle de stå foran kongen.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
24Derfor gikk Daniel til Arjoch, som kongen hadde bestemt til å henrette de vise i Babylon. Han dro dit og sa til ham: Ikke henrett de vise i Babylon. Før meg for kongen, så vil jeg gi tolking.
25Arjoch førte da skyndsomt Daniel til kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26Kongen svarte Daniel, som også ble kalt Beltsasar: Kan du virkelig gi meg drømmen jeg har hatt, og tolkningen av den?
27Daniel svarte kongen: Hemmeligheten som kongen spør om, kan ikke de vise, stjernetydere, spåmenn eller sandsigere avsløre for kongen.
1Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
2Darius besluttet å sette over riket 120 satraper, som skulle styre over hele riket,
3og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var en, som satrapene skulle avlegge regnskap for, så kongen ikke led skade.
4Daniel overgikk de andre forstanderne og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
5Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
13Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidenes tegn — for slik skjedde det at enhver kongelig sak ble drøftet med dem som forsto lov og rett —
14og nærmest ham var Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, de syv fyrster av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt øverst i riket:
6Derfor ga jeg ordre om at alle de vise i Babylon skulle komme til meg for å forklare meg drømmens betydning.
7Så kom spåmennene, stjernetydere, kaldeere og sandsigere, og jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke forklare betydningen for meg.
8Til slutt kom Daniel inn til meg, som også kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham slik:
9Beltsasar, du øverste blant spåmennene! Fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg drømmens syn og dens betydning.
9Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11Daniel sa til Melzar, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
21Daniel ble værende frem til det første året av kong Kyros.
16Daniel gikk inn til kongen og ba om tid, så han kunne gi kongen tolkningen.
17Så gikk Daniel hjem og informerte Hananja, Misjael og Asarja, hans venner, om saken,
18slik at de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så de ikke skulle bli henrettet sammen med de andre vise i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
13Sammenlign vårt utseende med de unge mennene som spiser av kongens mat, og gjør deretter med dine tjenere som du ser best.
14Han lyttet til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter ti dager så de bedre ut og var mer velnærte enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
2Kongen beordret derfor at man skulle tilkalle spåmennene, stjernetydere, trollmenn og kaldeere for å fortelle ham om drømmene hans. De kom så og stilte seg foran kongen.
48Så gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange rike gaver og satte ham over hele Babels rike og gjorde ham til den øverste over alle de vise i Babylon.
49Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar, og du, Beltsasar, fortell betydningen, siden ingen av de vise i mitt rike kunne forklare den for meg. Men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
8Da kom alle kongens vise menn, men de klarte verken å lese skriften eller forklare kongen dens betydning.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, også kalt Beltsasar. Denne åpenbaringen er sann og angår en stor strid, og han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
3Se, du er visere enn Daniel, intet hemmelig kan skjules for deg.