5 Mosebok 1:39
Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres barn som i dag ikke forstår forskjell på godt og ondt, de skal gå dit for å eie det.
Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
And the little ones you said would be taken as plunder—your children who do not yet know good from evil—they will enter the land. I will give it to them, and they will take possession of it.
Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Moreover your little ones, whom you said would be prey, and your children, who today have no knowledge of good and evil, they shall go in there; to them I will give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
Moreouer youre childern which ye sayed shulde be a praye, and youre sonnes which knowe nether good nor bad this daye, they shall goo in thither ad vnto them I will geue it, ad they shall enioye it.
And youre childre, of who ye sayde they shulde be a praye, and youre sonnes which this daie vnderstonde nether good ner bad, they shal go in thither, vnto them wil I geue it, and they shall enioye it.
Moreouer, your children, which ye sayd should be a praye, and your sonnes, which in that day had no knowledge betweene good and euill, they shall go in thither, and vnto them wil I giue it, and they shall possesse it.
Moreouer, your chyldren, which ye sayde should be a pray, and your sonnes whiche in that day had no knowledge betweene good and euyll, they shall go in thyther, and vnto them wyll I geue it, and they shall enioy it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
`And your infants, of whom ye have said, For a prey they are, and your sons who have not known to-day good and evil, they go in thither, and to them I give it, and they possess it;
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
And your little ones, who, you said, would come into strange hands, your children, who now have no knowledge of good or evil, they will go into that land, and to them I will give it and it will be theirs.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
Also, your infants, who you thought would die on the way, and your children, who as yet do not know good from bad, will go there; I will give them the land and they will possess it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
31Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
32Men deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33Barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og lide for deres utroskap, til deres døde kropper er borte i denne ørkenen.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn. Styrk ham, for han skal gi Israel arven.
23Du gjorde deres barn mange som stjernene på himmelen, og førte dem til landet du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i og ta til eie.
24Sønnene gikk inn og tok landet i eie, og du ydmyket innbyggerne i landet, kanaaneerne, foran dem. Du ga dem og deres konger og folket i landet i deres hånd, slik at de gjorde med dem som de ville.
8Se, jeg har gitt dere landet foran dere; gå inn og ta det i eie, slik Herren sverget til deres fedre Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
31For dere skal krysse Jordan for å komme inn og eie landet som Herren deres Gud gir dere; dere skal eie det og bo i det.
14"La deres koner, barn og buskap bli i landet Moses ga dere på denne siden av Jordan, men alle stridsdyktige menn skal gå over i forveien og hjelpe deres brødre."
15"Inntil Herren gir deres brødre ro som dere har, og de har tatt landet Herren deres Gud gir dem, skal dere vende tilbake til landet dere eier, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen."
13og at deres barn, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i det landet hvor dere krysser Jordan for å ta det i eie.
18Jeg ga dere påbud om å si: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle som er kampdyktige, skal gå over bevæpnet foran de andre israelittene.
19Bare deres kvinner, barn og buskap — jeg vet at dere har mye buskap — kan bli i byene som jeg har gitt dere;
20Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, så de også kan få ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem på andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.
21Jeg befalte Josva på den tiden og sa: Du har sett alt det Herren din Gud gjorde med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de rikene du drar til.
3Herren din Gud vil gå foran deg, han skal utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
4Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amoritterkongene, og deres land, som han ødela.
5Og når Herren gir dem over til dere, så skal dere gjøre med dem i samsvar med alle de budene jeg har gitt dere.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg; dra opp, innta det, som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg, frykt ikke og vær ikke redd.
53Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt landet til dere for å eie.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
3"Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses."
17Men vi vil være bevæpnet og rede foran israelittenes ansikt, til vi har ført dem til deres sted, og våre småbarn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal se det gode landet jeg sverget å gi til deres fedre.
36Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har gått over, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
40Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
1Hør, Israel, i dag skal dere krysse Jordan for å innta folkeslag som er større og sterkere enn dere, byer som er store og befestet til himmelen.
2Et stort og høyreist folk, Anakittenes barn, som dere kjenner til, og som dere har hørt om: 'Hvem kan stå imot Anakittenes barn?'
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
2Pålegg Israels barn og si til dem: Når dere kommer til Kanaans land, skal dette være landet som skal tilfalle dere som arv, nemlig Kanaans land med sine grenser.
23så skal Herren drive ut alle disse folkene for dere, og dere skal ta i eie folk som er større og sterkere enn dere.
8Derfor skal dere holde alle de budene jeg gir deg i dag, så dere kan bli sterke og gå inn og ta landet som dere krysser over for å eie,
22og landet blir underlagt Herren; da kan dere vende tilbake, og dere vil være uskyldige for Herren og for Israel, og dette landet vil bli deres eiendom for Herrens ansikt.
30Jeg vil drive dem ut gradvis fra deg, inntil du blir fruktbar og tar landet i eie.
51Tal til Israels barn og si til dem: Når dere har krysset Jordan inn i Kanaans land,
6"Vær modig og sterk, for du skal dele landet til arv blant folket, som jeg sverget å gi deres fedre."
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut blant dem med målesnor; de skal eie det for alltid, og fra slekt til slekt skal de bo der.
49Gå opp på Abarimbjellet, på Nebofjellet, som ligger i land Moab overfor Jeriko, og se ut over landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom;
23Han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: Vær modig og sterk, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget til dem; og jeg vil være med deg.
5Det er ikke for din rettferdighet eller hjertets oppriktighet at du inntar deres land; det er for disse folkenes ondskap Herren din Gud driver dem ut foran deg, og for å stadfeste det løftet Herren ga til dine forfedre, Abraham, Isak og Jakob.
11barna deres, konene deres, og utlendingen som bor midt iblant leirene deres, både vedhoggere og vannbærere,
30Men hvis de ikke drar bevæpnet over med dere, skal de ta arv blant dere i Kanaans land."
38for å drive bort folk sterkere og større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
14Men kvinnene, barna, dyrene, og alt annet som er i byen, alt byttet derfra kan du ta til deg, og du kan nyte fiendens bytte som Herren din Gud har gitt deg.
47For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv; ved dette ordet skal dere forlenge deres dager i det landet som dere skal gå over Jordan for å ta i eie.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
28Gi Josva befaling, styrk og oppmuntre ham, for han skal gå over foran folket og dele ut landet du ser som arv.
22skal dere fortelle barna deres dette og si: 'Israel krysset denne Jordan på tørt land.