5 Mosebok 25:18
hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de svake som fulgte deg da du var trøtt og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de svake som fulgte deg da du var trøtt og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg underveis og angrep alle som hang etter deg bak, mens du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
Hvordan han angrep deg fra bakhold på veien, og angrep de svakeste som kom bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg og angrep de bakerste, alle som var svake bak deg, da du var utmattet og sliten; og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han overrasket deg på veien, og angrep alle de som sakket akterut når du var trett og utslitt, uten frykt for Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte dere på veien og slo den som var bakerst – alle de svake bak dere – da dere var utmattede og slitne, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg på veien og slo de svake, alle som hang etter deg, mens du var trett og sliten, og han fryktet ikke Gud.
how he met you on the road, attacked all who were lagging behind you when you were tired and weary, and he did not fear God.
hvordan han overfalt deg på veien og slo ned alle som var svakest bak deg, da du var sliten og trett. Han fryktet ikke Gud.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
Hvordan han møtte deg på veien og slo alle som var bak deg, alle som var svake, da du var trøtt og sliten; og han fryktet ikke Gud.
How he met you on the way and attacked your rear, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he did not fear God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
hvordan han møtte dere på veien og slo de svakeste av dere i bakre rekken, da dere var slitne og trette; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo alle de svake bak deg (mens du var trøtt og utmattet), og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep alle de svakeste som hang etter, da du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep deg når du var trøtt og uten styrke, og slo ned alle de svake bakerst i rekken din; og han fryktet ikke Gud.
he mett the by the waye and smote the hynmost of you, all that were ouer laboured and dragged by hynde, when thou wast faynted and werye, and he feared not God.
how they buckled with the by the waye, and smote thy hynmost, euen all that were feble, which came after the whan thou wast weerye and fainte, and they feared not God.
How he met thee by ye way, & smote ye hindmost of you, all that were feeble behind thee, when thou wast fainted & weary, & he feared not God.
Howe he met thee by the way, and smote the hyndmost of you, all that were feeble and came behynde, when thou wast faynted and weerie, and he feared not God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, [even] all [that were] feeble behind thee, when thou [wast] faint and weary; and he feared not God.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
that he hath met thee in the way, and smiteth in all those feeble behind thee (and thou wearied and fatigued), and is not fearing God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
How, meeting you on the way, he made an attack on you when you were tired and without strength, cutting off all the feeble ones at the end of your line; and the fear of God was not in him.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
how they met you along the way and cut off all your stragglers in the rear of the march when you were exhausted and tired; they were unafraid of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut av Egypt;
19Når Herren din Gud har gitt deg fred fra alle dine fiender rundt omkring i landet som Herren din Gud gir deg til arv, da skal du utslette minnet om Amalek under himmelen. Ikke glem det.
2Slik sier Herren Allhærs Gud: Jeg vil kreve oppgjør for det Amalek gjorde mot Israel da han la seg i bakhold for dem på veien opp fra Egypt.
3Dra nå av sted, slå Amalek, og legg alt han eier under bann. Spar ingen, men drep både menn og kvinner, barn og spedbarn, både okser og sauer, kameler og esler.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
18Og Herren sendte deg på en oppdrag og sa: Gå, utrydd de syndige amalekittene, kjemp mot dem til de er utslettet.
19Men hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Du kastet deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne.
8Amalek kom og kjempet mot Israel i Rephidim.
13Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdets egg.
14Herren sa til Moses: Skriv dette ned som en påminnelse i en bok og gjenta det for Josva; for jeg vil utslette minnet om Amalek under himmelen.
18Vær ikke redd for dem; husk mer enn noe annet hva Herren din Gud gjorde med farao og all Egypten:
19de store prøvelsene øynene dine så, tegnene, miraklene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud brukte for å føre deg ut. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
43For amalekittene og kananittene er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. For fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.
20Da han så på amalekittene, begynte han sin tale og sa: Amalek var først blant nasjonene, men til slutt skal han utslettes fullstendig.
48Han utførte storverk, slo Amalek og reddet Israel fra de som røvet dem.
29Da sa jeg til dere: Ikke vær redde for dem, frykt dem ikke.
30Herren deres Gud, han som går foran dere, skal stride for dere, slik han gjorde i Egypt for deres øyne,
31og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utslettet.
45Da kom amalekittene og kananittene ned som bodde i det fjellet, og de slo dem og knuste dem til Horma.
17Angrip midjanittene og drep dem.
27Jeg vil sende min frykt foran deg, og bringe forvirring blant alle folkene du kommer til, og gjøre at alle dine fiender flykter fra deg.
2Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, fra den tiden dere kom til dette stedet,
2Herren sa til meg: Frykt ikke for ham, for jeg har overgitt ham, hele hans folk og landet hans i din hånd. Du skal gjøre mot ham som du gjorde mot Sihon, amorittenes konge som bodde i Hesjbon.
25Ingen skal kunne stå imot dere; Herren deres Gud skal legge frykt og skrekk for dere over hele landet dere trår på, slik han har sagt til dere.
7Saul slo Amalek fra Havila til du kommer til Sjur, som ligger foran Egypten.
8Han tok Agag, amalekittenes konge, levende til fange og utryddet hele folket med sverd.
1Når du drar ut i krig mot fienden din og ser hester og vogner, ja, folk som er flere enn deg, skal du ikke frykte dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egyptens land.
7Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss i krig, og vi beseiret dem.
15Saul svarte: De har tatt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Det øvrige har vi ødelagt.
7Deretter vendte de tilbake og kom til Kades, som er ved En-Mispat, og slo hele amalekittenes land, samt amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
19Men dere, ikke bli stående, forfølg fiendene og slå dem ned bakfra. La dem ikke komme tilbake til sine byer, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
8Herren, han som går foran deg, skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke og reddes ikke.
34Herren sa til Moses: 'Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham, hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre mot ham som du gjorde mot Sihon, amoritternes konge, som bodde i Heshbon.'
4Fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere dro ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia for å forbanne deg.
5Da Saul kom til Amaleks by, satte han et bakhold i dalen.
21Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for deg, som dine øyne har sett.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne gjøre godt mot deg til slutt,
43Og de slo dem, som var de siste overlevende av amalekittene; og de har bodd der til denne dag.
11Da Moses løftet hendene, vant Israel, men når han lot hendene synke, vant Amalek.
25Herren skal la deg bli slått av dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, men på syv veier skal du flykte for dem, og du skal bli spredd blant alle jordens riker.
34Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres?
28slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7For Herren din Gud har velsignet deg i all din virksomhet; han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
4Klærne dine ble ikke slitt på deg, og foten din hovnet ikke opp i løpet av disse førti årene.
2Jeg vil overraske ham mens han er sliten og svak, og skremme ham; da vil folket som er med ham flykte, og jeg vil slå kongen alene.