5 Mosebok 32:15
Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe.
Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og slo bakut – du ble fet, ble tykk, ble tung. Da forlot han Gud som hadde skapt ham, han vanæret Klippen, hans frelse.
Jeshurun ble fet og sparket; du ble fet, tykk og mett. Han forlot Gud som skapte ham, og han vanæret Klippen, hans frelse.
Men Jesurun ble fet og sparket; han ble tung og stinn. Da forlot han Gud som skapte ham og foraktet klippen, sin frelses klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket: du ble fet, du ble tykk, du ble dekket med fett; da forlot han Gud som skapte ham, og foraktet Klippen til sin frelse.
Men Jeshurun ble feit og sparket; du er blitt feit, tykk, dekket av fedme; da forlot han Gud som skapte ham, og lettelsens Klippe som frelste ham.
Men Jesjurun ble fet og sparket, du ble tykk og rund. Han forlot Gud som hadde skapt ham, og viste forakt for Klippen som var hans frelse.
Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse.
Men Jeshurun ble feit og hvilte seg; du har vokst tykk og er dekket av overflødighet, og da forlot du den Gud som skapte deg, og foraktet lett Frelsens Klippe.
Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, tykk og tung, og han forkastet Gud som skapte ham; han foraktet sin frelses Klippe.
But Jeshurun grew fat and kicked; you grew fat, thick, and bloated. Then he forsook the God who made him and treated with contempt the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparket — du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet — og han forlot Gud, som skapte ham, og foraktet Klippen, sin frelse.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered with fatness; then he forsook God which ma him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparka; du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet; og han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sin frelses Klippe.
But Jeshurun grew fat, and kicked: you have grown fat, you have grown thick, you are covered with fatness; then he forsook God who made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered with fatness; then he forsook God which made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparket: Du har blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt glinsende; så forlot han Gud som skapte ham, foraktet frelsens Klippe.
Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket: du er blitt fet, fyldig og glatt; da forlot han Gud som skapte ham, og ringeaktet Klippen til sin frelse.
Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse.
And Israel waxed fatt and kyked. Thou wast fatt, thicke and smothe, And he let God goo that made hi and despysed the rocke that saued him.
And whan he was fat and had ynough, he waxed wanton. He is fat, and thicke, and smothe, & hath letten God go, that made him, and despysed the rocke of his saluacion.
But he that should haue bene vpright, when he waxed fat, spurned with his heele: thou art fat, thou art grosse, thou art laden with fatnes: therefore he forsooke God that made him, and regarded not the strong God of his saluation.
But he that shoulde haue ben vpright, when he waxed fat, spurned with his heele: Thou art well fed, thou art growen thicke, thou art euen laden with fatnesse: And he forsoke God his maker, and regarded not the God of his saluation.
¶ But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered [with fatness]; then he forsook God [which] made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun grew fat, and kicked: You have grown fat, you are grown thick, you are become sleek; Then he forsook God who made him, Lightly esteemed the Rock of his salvation.
And Jeshurun waxeth fat, and doth kick: Thou hast been fat -- thou hast been thick, Thou hast been covered. And he leaveth God who made him, And dishonoureth the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: Thou art waxed fat, thou art grown thick, thou art become sleek; Then he forsook God who made him, And lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: Thou art waxed fat, thou art grown thick, thou art become sleek; Then he forsook God who made him, And lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun became fat and would not be controlled: you have become fat, you are thick and full of food: then he was untrue to the God who made him, giving no honour to the Rock of his salvation.
But Jeshurun grew fat, and kicked. You have grown fat. You have grown thick. You have become sleek. Then he forsook God who made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Israel’s Rebellion But Jeshurun became fat and kicked, you got fat, thick, and stuffed! Then he deserted the God who made him, and treated the Rock who saved him with contempt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han lot ham ri over jordens høyder og spise markens grøde; han lot ham suge honning fra klippen, olje fra den harde klippe,
14Smør fra kyr og melk fra sauer, med det fete av lam, og værer fra Basan, og bukker, med den fineste hveten. Og du drakk vin, blodet fra druer.
18Klippen som fødte deg, glemte du; du har glemt Gud, som formet deg.
19Og Herren så det og ble vred på grunn av sine sønners og døtres fornærmelser.
16De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyelige avguder tirret de ham.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.
17De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser.
20Når jeg fører dem inn i landet jeg sverget til deres fedre, som flyter med melk og honning, og de spiser og blir mette og velstående, vil de vende seg til andre guder og tjene dem, og de vil krenke meg og bryte min pakt.
7Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har opptrådt dårlig."
8De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'"
30Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen,
31ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel.
6Da de fikk mat, ble de mette, de ble mette, og deres hjerter ble hovmodige; derfor glemte de meg.
37Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos,
38de som spiste fettet av deres offer, og drakk vinen av deres drikkoffer? La dem stå opp og hjelpe dere, og være et skjul for dere.
14Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en flokk syndige mennesker, for å gjøre Herrens vrede enda større mot Israel.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la folket bli enda lenger i ørkenen, og dermed ødelegger dere alt dette folket.
27for han har dekket sitt ansikt med fett og samlet foldene på buken.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som gir deg styrke; derfor vil du plante vakre planter og sette fremmede vinstokker.
6Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
7Gud skal bryte deg ned for alltid, han skal dra deg bort og rykke deg opp fra boligen, ja, røske deg ut fra de levendes land. Sela.
14De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet.
29Hvorfor trår du på mitt offer og mitt matoffer, som jeg har befalt å gjøre i min bolig? Du ærer dine sønner over meg ved å feite dere med det beste av mitt folks, Israels, ofre.
22Men du, Jakob, kalte ikke på meg. Du ble lei av meg, Israel!
14og ditt hjerte blir hovmodig, og du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egyptens land, ut av slavehuset,
3Israel har forkastet det gode; fienden skal forfølge ham.
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.
17Har du ikke påført deg dette selv ved å forlate Herren din Gud, på den tid han førte deg på veien?
19Men i dag har dere forkastet Gud, som har frelst dere fra alle problemer og vanskeligheter, og sagt: Sett en konge over oss. Så still dere framfor Herren etter stammer og klaner.
6Vend tilbake til ham som Israels barn har vendt seg dypt bort fra!
7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom hit, har dere vært trassige mot Herren.
8Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
12Derfor, slik sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ord, og stoler på vold og falskhet, og støtter dere til dem,
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukter og dets goder; men da dere kom dit, gjorde dere mitt land urent og min arv til en styggedom.
26Men så ble de trassige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, og drepte dine profeter som vitnet for å vende dem til seg, og de gjorde store bespottelser.
1Israel er som et avplukket vintre, frukten ligner ham selv; jo mer frukt han fikk, jo flere alter bygde han. Jo bedre han fikk det i sitt land, desto mer pyntet han de hellige steinene.
22Skal du fullstendig forkaste oss, er du så veldig sint på oss?
35De tjente deg ikke i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, i det brede og rike land du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
42Så vendte Gud seg bort fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok: Var det meg dere brakte slaktoffer og andre offer i ørkenen, Israels hus, gjennom førti år?
25Den som er stolt, skaper strid, men den som stoler på Herren, skal bli velfylt.
18hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de svake som fulgte deg da du var trøtt og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
16Når dere bryter Herrens deres Guds pakt som han befalte dere, og går og tjener andre guder og tilber dem, da skal Herrens vrede flamme opp mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.
20De byttet sin ære mot bildet av en okse som spiser gress.
15De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde inngått med deres fedre og vitnesbyrdene han hadde vitnet for dem, og de fulgte tomme avguder og ble selv tomme, fulgte de kringliggende folkeslag, som Herren hadde befalt dem ikke å følge.
19Din ondskap skal tukte deg, dine viker skal straffe deg. Vit og erkjenn at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Hærskarenes Gud.
12De forlot Herren, deres fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og de fulgte andre guder fra de folkene som bodde rundt dem. De tilba dem og krenket Herren.
16Og jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde påbudt dere.