5 Mosebok 4:33
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
Har et folk noen gang hørt Guds røst tale fra midten av en ild, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
Har noen folk hørt Guds stemme tale midt fra ilden, slik dere har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
Has any people heard the voice of God speaking out of the fire, as you have heard, and lived?
Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
that a nacion hath herde the voyce of God speakinge out of fyre as thou hast herde, and yet lyued?
that a people hath herde ye voyce of God speake out of the fyre (as thou hast herde) & yet liued.
Did euer people heare the voyce of God speaking out of the middes of a fire, as thou hast heard, and liued?
Dyd euer any people heare the voyce of God speakyng out of the middes of a fire, as thou hast hearde, and yet lyued?
Did [ever] people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Hath a people heard the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, thou -- and doth live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Has any people ever gone on living after hearing the voice of God out of the heart of the fire as you did?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Have a people ever heard the voice of God speaking from the middle of fire, as you yourselves have, and lived to tell about it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da dere hørte stemmen midt ut av mørket og fjellet brant med ild, kom dere nær til meg, alle høvdingene blant stammene deres og deres eldste.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; vi har sett i dag at Gud kan snakke med mennesker, og de forblir i live.
25Og nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens, vår Guds røst, vil vi dø.
26For hvem blant alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og overlevd?
27Gå nærmere du, og hør alt Herren vår Gud vil si. Og fortell oss alt Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
28Herren hørte ordene dere talte til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt dette folkets ord, som de har talt til deg. De har talt vel i alt hva de har sagt.
32Spør derfor om de dager som var før deg, fra den dagen Gud skapte menneskene på jorden, fra den ene siden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har hendt eller blitt hørt.
34Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres?
35Du har fått se dette så du kan vite at Herren, han er Gud; det er ingen annen enn ham alene.
36Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden.
10Den dagen da du sto foran Herren din Guds ansikt ved Horeb, sa Herren til meg: Samle folket til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, som de skal lære, for å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og de skal lære sine barn dem.
11Dere kom nær, og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, der var mørke, skyer, ja, tett mørke.
12Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
4Herren snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet midt ut av ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og turte ikke gå opp på fjellet. Han sa:
16Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
15Ta derfor godt vare på deres liv, for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere på Horeb midt ut fra ilden,
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:
18Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
19Og de sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi lyde; men la ikke Gud snakke med oss, for da dør vi.
20Men dere tok Herren og førte dere ut av jernovnen, Egypten, for å være hans arvefolk, slik det er i dag.
8Du sa klart i mine ører, og jeg hørte lyden av ditt ord:
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er midt blant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
7Herrens røst flammer ut ildsluer.
31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:
7For hvilket stort folk har guder så nær seg som Herren vår Gud er for oss, hver gang vi påkaller ham?
4Jeg ga deres fedre denne påbudet den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, ut av smelteovnen, og sa: Hør min stemme og følg instruksjonene jeg har gitt dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Og dere som er nær, kjenn min kraft!
19de store prøvelsene øynene dine så, tegnene, miraklene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud brukte for å føre deg ut. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
1Til sangmesteren; en undervisende salme for Korahs barn.
10Han svarte: Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ingen har gjort i noen nasjon eller blant noe folk; hele det folket du er blant, skal se Herrens gjerning, for det er forunderlig det jeg skal gjøre med deg.
19til lyden av trompet og en stemme som talte ord, som de som hørte bønnfalt om at ordet ikke måtte bli talt til dem lenger.
3de store prøvelsene dere var vitne til, tegnene og de store undrene.
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
9Og da vil jeg også innrømme at din høyre hånd kan frelse deg.
4Da Herren så at han nærmet seg for å se, ropte Gud midt fra tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Her er jeg!"
4Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, dere lever alle i dag.
30Når du er i trengsel, og alt dette skjer med deg i de siste dager, da skal du vende om til Herren din Gud og høre på hans røst.
2Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
24En ild fra Herren kom ut og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så dette, ropte de av glede og falt ned på ansiktet sitt.
21Hvem er som ditt folk Israel, et unikt folk på jorden, som Gud gikk for å gjenløse som sitt eget folk og skape seg et navn med store og fryktinngytende gjerninger, ved å drive bort hedningene for ditt folks ansikt, som du løste ut av Egypt?
12Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
2De sa: Taler Herren bare gjennom Moses? Snakker han ikke også til oss? Herren hørte det.
23Hvem er som ditt folk, Israel, ett folk på jorden som Gud gikk ut for å befri, for å gjøre dem til sitt folk og sette et navn for seg selv, og gjøre store og fryktinngytende gjerninger for deres skyld? For å drive bort nasjonene og deres guder foran ditt folk, som du fridde fra Egypt.
29For vår Gud er en fortærende ild.
33Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyria?
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.