2 Mosebok 15:21

Modernisert Norsk Bibel 1866

Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
  • Dom 5:3 : 3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg vil synge for Herren, Herren, Israels Gud, vil jeg lovsynge.
  • 1 Sam 18:7 : 7 Kvinnene sang til hverandre mens de danset: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.'
  • 2 Krøn 5:13 : 13 ja, det skjedde slik at de som sang og blåste i trompetene lot sin stemme høres som én, for å prise og takke Herren. Da de løftet røsten med trompeter, cymbaler og andre sanginstrumenter, og lovet Herren for hans godhet og evige miskunnhet, ble huset fylt med en sky, Herrens hus.
  • Sal 24:7-9 : 7 Løft hodene, dere porter, løft dere, dere evige dører, så Ærens konge kan komme inn. 8 Hvem er denne æreskongen? Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i kamp. 9 Løft hodene, dere porter, løft dere, dere evige dører, så Ærens konge kan komme inn. 10 Hvem er denne æreskongen? Herren, hærskarenes Gud, han er Ærens konge. Sela.
  • Sal 134:1-3 : 1 En sang ved trappene. Se, pris Herren, alle Herrens tjenere, som står om nettene i Herrens hus! 2 Løft hendene mot helligdommen og pris Herren! 3 Måtte Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord!
  • Jes 5:1-9 : 1 Nå vil jeg synge om min kjære, min elskedes sang om hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han bygde et gjerde rundt den, fjernet steinene fra den, plantet edle vinstokker, bygde et tårn midt i den, og hogget ut en vinpresse der også. Han håpet at den skulle bære gode druer, men den bar ville druer. 3 Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn fra Juda, jeg ber dere dømme mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne man gjøre for min vingård enn det jeg har gjort for den? Hvorfor ventet jeg gode druer, og den bar ville? 5 Og nå, la meg fortelle dere hva jeg vil gjøre med vingården: Jeg vil fjerne dens tornehekk, og den skal bli spist opp; jeg vil bryte ned gjerdet, og den skal bli tråkket ned. 6 Jeg skal gjøre den øde. Den skal ikke beskjæres eller hakkes, men tornebusker og villniss skal vokse opp; og jeg vil befale skyene om ikke å regne på den. 7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød. 8 Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet. 9 Dette har jeg hørt fra Herren, hærskarenes Gud: Mange hus skal bli øde, store og gode, men uten innbyggere! 10 For ti mål vingård skal gi en bat, og en homer såkorn skal gi en efa. 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikke, som blir sittende til sent på kvelden til vinen brenner dem. 12 Harpe og lyre, tromme og fløyte, og vin finnes på deres fester, men de legger ikke merke til Herrens verk, og ser ikke hans henders arbeid. 13 Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster. 14 Derfor har graven åpnet sitt gap og uten mål; både deres gjeveste menn og folket i sin helhet, både de bullrende og de glade, skal fare ned dit. 15 Mennesket skal ydmykes, og mannen skal bøye seg, og de stoltes øyne skal fornedres. 16 Men Herren, hærskarenes Gud, skal opphøyes gjennom rett, og den hellige Gud skal helliges i rettferd. 17 Da skal lammene beite som på sitt eget beite, og fremmede skal ete av de rikes ødelagte eiendommer. 18 Ve dem som drar uskyld med løgnens tau, og synd med vognens rep, 19 de som sier: La ham skynde seg, la hans verk komme raskt, så vi kan se det; la Israels hellige råd komme nær, så vi kan kjenne det. 20 Ve dem som sier om det onde: godt, og om det gode: ondt, som gjør mørke til lys, og lys til mørke, som bytter bittert med søtt, og søtt med bittert! 21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! 22 Ve dem som er sterke til å drikke vin og dyktige menn til å blande brennevin, 23 de som for gaver dømmer den ugudelige rettferdig, og fratar de rettferdige deres rett! 24 Derfor, liksom ildens flamme fortærer halmen og en gnist utsletter strået, så skal deres rot bli råtten, og deres blomst oppløftes som støv, for de har forkastet Herren, hærskarenes Guds, lov, og foraktet ordet fra Israels Hellige. 25 Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt. 26 Han vil løfte et banner for nasjonene langt borte og plystre til dem fra jordens ende; og se, de kommer raskt og lett. 27 Det er ingen trøtt eller svak blant dem, ingen skal blunde eller sove, ingen belte skal løsnes fra hoften, ingen skorem ødelagt. 28 Deres piler er spisse, og alle deres buer spent; deres hesteryggenes hover er som flint, og deres vogner som en virvelvind. 29 Deres brøl er som løvens, de brøler som unge løver, raser og griper byttet og slår død, uten frelser. 30 De skal bruse over det på den dagen, som havet bruser, og om man ser mot landet, er der mørke og angst, og lyset er formørket i deres ødeleggelser.
  • Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra alle stammer og språk og folk og nasjoner.
  • Åp 7:10-12 : 10 Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! 11 Og alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud og sa: 12 Amen! Lovprisning og ære og visdom og takksigelse og pris og makt og styrke tilhører vår Gud i all evighet! Amen.
  • Åp 15:3 : 3 Og de sang Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og forunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, de helliges konge!
  • Åp 19:1-6 : 1 Deretter hørte jeg en høy røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren, prisen og makten tilhører vår Gud! 2 For hans dommer er sanne og rettferdige, fordi han har dømt den store skjøgen som ødela jorden med sitt horeri, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. 3 Og de sa for andre gang: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i evighetens evigheter. 4 Og de tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 5 Og en røst kom fra tronen som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store! 6 Og jeg hørte som lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren, vår Gud, den allmektige, har tatt kongedømmet.
  • Åp 14:3 : 3 Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire skapningene og de eldste. Ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen som var kjøpt fra jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.

    2Herren er min styrke og lovsang, og han ble min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil ære ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • 84%

    19For da faraos hester, vogner og ryttere kom inn i havet, lot Herren vannet i havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på det tørre midt i havet.

    20Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med trommer og dans.

  • 77%

    4Han kastet faraos vogner og hæren hans i havet, og hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.

    5Avgrunnene skjulte dem; de sank til bunns som en stein i det dype vannet.

  • 15Du trampet på havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.

  • 76%

    21Moses rakte ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å gå tilbake ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet tørt land, og vannet delte seg.

    22Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.

    23Egypterne forfulgte dem og kom etter midt i havet, alle faraos hester, vogner og ryttere.

  • 75%

    25Han fjernet hjulene fra vognene deres, slik at de hadde vanskeligheter. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot oss.'

    26Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'

    27Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet.

    28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem i havet. Ikke én av dem ble igjen.

    29Men Israels barn gikk tørrskodd gjennom havet, og vannet sto som en mur til deres høyre og venstre side.

    30Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.

  • 4og hva han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, når han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren lot dem gå under, slik de er til denne dag.

  • 16Løft din stav og strekk ut hånden over havet, og skil det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.'

  • 11Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.

  • 72%

    12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.

    13Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 72%

    9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen når de hadde slått leir ved havet, alle faraos vognhester, ryttere og hær, ved Pi-Hakirot, rett overfor Baal-Sefon.

    10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.

  • 15men kastet farao og hans hær i det Røde Hav, for hans kjærlighet varer evig;

  • 9Han truet det Røde Hav, og det ble tørt, han førte dem gjennom dypene som en ørken.

  • 53Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.

  • 6Han gjorde havet om til tørt land; de gikk til fots over elven; der gledet vi oss i ham.

  • 8Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet.

  • 4For jeg førte deg opp fra landet Egypt og frigjorde deg fra trellehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Miriam foran deg.

  • 3Havet så det og rømte, Jordan snudde tilbake.

  • 13Men Moses sa til folket: 'Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han skal utføre for dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.'

  • 9Husk hva Herren din Gud gjorde med Miriam på veien da dere dro ut av Egypt.

  • 22Så lot Moses Israel dra videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sur, og de vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.

  • 14Derfor står det i Herrens stridsbok: 'Imot Vaheb i Sufa og Arnons bekker,'

  • 6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.

  • 22Da ble hestens hover slitne av galoppen, ryddernes sterke galopp.

  • 15Maria ble holdt utenfor leiren i syv dager, og folket fortsatte ikke reisen før Maria ble tatt tilbake.

  • 11Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.

  • 29I tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne druknet da de forsøkte å gjøre det samme.

  • 69%

    12Han som lot sin herlige arm gå foran Moses’ høyre hånd, som skilte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

    13Han som førte dem gjennom dypet som en hest gjennom ødemarken, uten at de snublet?

  • 15Herren skal forbanne Egypts havbukt og svinge hånden over elven med sin mektige vind. Han skal slå den i sju bekker og la folk gå over tørskodd.

  • 13Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug.

  • 10Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?