2 Mosebok 15:21
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
Og Mirjam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyet; hest og rytter kastet han i havet!
Miriam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt hevet; hest og rytter har han kastet i havet.'
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har seiret stort; hest og rytter kastet han i havet.»
Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for Han har seiret herlig; hesten og rytter er kastet i havet.»
Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet.'
Miriam sang to them: 'Sing to the LORD, for He is highly exalted. Both horse and rider He has hurled into the sea.'
Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
And Miriam answered them, Sing ye to the LORD, for he hath triumphed gloriously; the horse and his rider hath he thrown into the sea.
Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
And Miriam answered them, Sing to the LORD, for he has triumphed gloriously; the horse and its rider he has thrown into the sea.
And Miriam answered them, Sing ye to the LORD, for he hath triumphed gloriously; the horse and his rider hath he thrown into the sea.
Miriam svarte dem: "Syng for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet."
Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Jehova, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet!'
Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og rytteren kastet han i havet.»
Og Mirjam sa i respons: Syng en sang til Herren, for han er opphøyd i herlighet; hesten og rytteren har han kastet i havet.
And mir I am sange before them: syng ye vnto the Lorde, for he is become glorious in deade: the horse and his ryder hath he ouerthrowne in the see.
And Miriam sange before the: O let vs synge vnto the LORDE, for he hath done gloriously, man and horse hath he ouerthrowne in the see.
And Miriam answered the men, Sing yee vnto the Lord: for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath hee ouerthrowen in the Sea.
And Miriam sang before them: Sing ye vnto the Lorde, for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath he ouerthrowen in the sea.
And Miriam answered them, Sing ye to the LORD, for he hath triumphed gloriously; the horse and his rider hath he thrown into the sea.
Miriam answered them, "Sing to Yahweh, for he has triumphed gloriously: The horse and his rider he has thrown into the sea."
and Miriam answereth to them: -- `Sing ye to Jehovah, For Triumphing He hath triumphed; The horse and its rider He hath thrown into the sea!'
And Miriam answered them, Sing ye to Jehovah, for he hath triumphed gloriously; The horse and his rider hath he thrown into the sea.
And Miriam answered them, Sing ye to Jehovah, for he hath triumphed gloriously; The horse and his rider hath he thrown into the sea.
And Miriam, answering, said, Make a song to the Lord, for he is lifted up in glory; the horse and the horseman he has sent into the sea.
Miriam answered them, "Sing to Yahweh, for he has triumphed gloriously. The horse and his rider he has thrown into the sea."
Miriam sang in response to them,“Sing to the LORD, for he has triumphed gloriously; the horse and its rider he has thrown into the sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
2Herren er min styrke og lovsang, og han ble min frelse. Dette er min Gud, og jeg vil ære ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.
19For da faraos hester, vogner og ryttere kom inn i havet, lot Herren vannet i havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på det tørre midt i havet.
20Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med trommer og dans.
4Han kastet faraos vogner og hæren hans i havet, og hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.
5Avgrunnene skjulte dem; de sank til bunns som en stein i det dype vannet.
15Du trampet på havet med dine hester, gjennom mengden av store vann.
21Moses rakte ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å gå tilbake ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet tørt land, og vannet delte seg.
22Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og kom etter midt i havet, alle faraos hester, vogner og ryttere.
25Han fjernet hjulene fra vognene deres, slik at de hadde vanskeligheter. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot oss.'
26Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake i sin vanlige strøm. Egypterne flyktet mot det, men Herren drev dem inn i havet.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem i havet. Ikke én av dem ble igjen.
29Men Israels barn gikk tørrskodd gjennom havet, og vannet sto som en mur til deres høyre og venstre side.
30Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
4og hva han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, når han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren lot dem gå under, slik de er til denne dag.
16Løft din stav og strekk ut hånden over havet, og skil det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.'
11Du skilte havet foran dem, slik at de gikk midt igjennom på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet som en stein i mektige vann.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
13Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen når de hadde slått leir ved havet, alle faraos vognhester, ryttere og hær, ved Pi-Hakirot, rett overfor Baal-Sefon.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
15men kastet farao og hans hær i det Røde Hav, for hans kjærlighet varer evig;
9Han truet det Røde Hav, og det ble tørt, han førte dem gjennom dypene som en ørken.
53Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
6Han gjorde havet om til tørt land; de gikk til fots over elven; der gledet vi oss i ham.
8Og ved pusten fra din vrede samlet vannene seg, elvene sto som en haug, dybdene stivnet midt i havet.
4For jeg førte deg opp fra landet Egypt og frigjorde deg fra trellehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Miriam foran deg.
3Havet så det og rømte, Jordan snudde tilbake.
13Men Moses sa til folket: 'Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han skal utføre for dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.'
9Husk hva Herren din Gud gjorde med Miriam på veien da dere dro ut av Egypt.
22Så lot Moses Israel dra videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sur, og de vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
14Derfor står det i Herrens stridsbok: 'Imot Vaheb i Sufa og Arnons bekker,'
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.
22Da ble hestens hover slitne av galoppen, ryddernes sterke galopp.
15Maria ble holdt utenfor leiren i syv dager, og folket fortsatte ikke reisen før Maria ble tatt tilbake.
11Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne druknet da de forsøkte å gjøre det samme.
12Han som lot sin herlige arm gå foran Moses’ høyre hånd, som skilte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
13Han som førte dem gjennom dypet som en hest gjennom ødemarken, uten at de snublet?
15Herren skal forbanne Egypts havbukt og svinge hånden over elven med sin mektige vind. Han skal slå den i sju bekker og la folk gå over tørskodd.
13Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug.
10Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?