Esekiel 45:8
Dette skal være hans eiendom i landet i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men gi Israels hus landet etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men gi Israels hus landet etter deres stammer.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel. Og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal tilhøre høvdingen som en eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, og de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; de skal gi resten av landet til Israels hus, etter deres stammer.
I landet skal hans besittelse være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; den øvrige delen av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet. De skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eie ligge i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke folket, men de skal dele ut landet til Israels hus etter deres stammer.
This land will be his possession in Israel, and my princes will no longer oppress my people. They are to give the land to the house of Israel according to their tribes.
Denne delen av landet skal tilhøre fyrsten i Israel, slik at mine fyrster ikke lenger skal undertrykke mitt folk. Resten av landet skal gis til Israels hus etter stammene deres.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no longer oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
I landet skal det være en eiendom for ham i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Av landet skal han eie en eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke undertrykke mitt folk lenger, men gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal det være til ham for en eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Og dette skal være hans arv i Israel. Mine herskere skal ikke lenger være nådeløse overfor mitt folk, men de skal gi landet som arv til Israels barn etter deres stammer.
This shalbe his owne lode in Israel, that my princes be no more chargeable vnto my people. And soch as remayneth yet ouer in the londe, shalbe geuen to the house of Israel acordinge to their trybes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shal no more oppresse my people, and the rest of the land shall they giue to ye house of Israel, according to their tribes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shall no more oppresse my people, and the rest of the lande shall they geue to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and [the rest of] the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land there is to him for a possession in Israel, and My princes do not oppress any more My people, and the land they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
And this will be his heritage in Israel: and my rulers will no longer be cruel masters to my people; but they will give the land as a heritage to the children of Israel by their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land. This will be his property in Israel. My princes will no longer oppress my people, but the land will be allotted to the house of Israel according to their tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sine sønner en gave, det er hans arv. Den samme skal være hans sønners eiendom til arv.
17Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
18Og fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å undertrykke dem fra deres eiendom. Fra sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, for at folket mitt ikke skal bli spredd, hver bort fra sin eiendom.
9Så sier Herren Gud: Israels fyrster har gjort for mye vondt; fjern vold og ødeleggelse, og gjør rett og rettferdighet, fjern deres fordrivninger fra mitt folk, sier Herren Gud.
6Byens område skal ha en bredde på 5 000 og en lengde på 25 000, like foran det hellige området; dette skal være for hele Israels hus.
7For fyrsten skal det gis land på begge sider av det hellige området og byens eiendom, fra vestgrensen mot vest og fra østgrensen mot øst, likt for begge deler, fra den vestlige grensen til den østlige grensen.
16Alle folk i landet skal være forpliktet til å bære dette offeret fram for fyrsten i Israel.
17Det skal pålegges fyrsten å ofre brennoffer, matoffer og drikkoffer ved høytidene, nymånedagene og sabbatene, på alle Israels hus' bestemte høytider; han skal sørge for syndofferet, matofferet, brennofferet og takkofferet for å gjøre soning for Israels hus.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der for alltid, de og deres barn og barnebarn, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
21Det som er igjen på begge sider av det hellige området og byens eiendom, skal tilhøre fyrsten. Det vil strekke seg fra 25 000 alen øst og vest, mot hele landemerket.
22Fra levittenes eiendom, så vel som byens eiendom, midt i fyrstens område, skal det som ligger mellom Juda og Benjamins grenser tilhøre fyrsten.
28Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel, for jeg er deres eiendom.
12Jeg vil la mennesker gå på dere, mitt folk Israel, og de skal eie dere, og dere skal være deres arv og ikke lenger gjøre dem barnløse.
2Folkeslag skal ta dem med til deres bosted. Israels hus skal eie dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal holde de som fanget dem, og regjerer over sine undertrykkere.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut blant dem med målesnor; de skal eie det for alltid, og fra slekt til slekt skal de bo der.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, slik at de kan bo der og ikke bli forstyrret mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer som før,
13Så sier Herren Gud: Dette er grensene som dere skal bruke når dere fordeler landet som arv for de tolv Israels stammene; Josef skal ha to deler.
14Dere skal ta landet som arv, likt for alle, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi det til deres fedre; og dette landet skal dere få i arv.
29Dette er landet dere skal dele ut som arv til Israels stammer, sier Herren Gud.
9Jeg vil gi mitt folk Israel et eget sted og plante dem der, slik at de kan bo i ro og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige mennesker skal ikke lenger plage dem som før,
15Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
9Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob, og fra Juda den som skal eie mine fjell. Mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
21Ditt folk skal alle være rettferdige, de skal eie landet for alltid, som grener i min beplantning, verk av mine hender, for å vise min herlighet.
18Og fra hver stamme skal dere velge en leder for å dele landet til arv.
46Dere skal beholde dem som en arv for deres barn etter dere, som eiendom; de skal tjenestgjøre for dere for alltid. Men dere skal ikke herske strengt over hverandre blant Israels barn.
21Dette landet skal dere dele mellom dere, blant Israels stammer.
3For se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
8Og på den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg bryte hans åk fra din nakke og rive dine bånd i stykker, og fremmede skal ikke lenger gjøre deg til slave.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkeslagene hvor de er spredt, vil jeg hellige meg gjennom dem for alle folkeslags øyne. Så skal de bo i sitt eget land, som jeg ga til min tjener Jakob.
9For Herrens andel er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil glede meg, jeg vil dele ut Sikem og måle ut Sukkots dal.
9En arv skal ikke overføres fra en stamme til en annen stamme, men Israels barns stammer skal holde seg til sin egen arv.
18Edom skal bli hans eiendom, og Seir tilhører hans fiender; men Israel skal gjøre store gjerninger.
7Slik skal ikke Israels barns arv overføres fra en stamme til en annen, men hver blant Israels barn skal beholde sin fedres stammes arv.
12og ga deres land til arv, Israel, sitt folk, til arv.
19De fra sydlandet skal eie Esaus fjell, og de fra lavlandet skal eie filisternes land; de skal også eie Efraims marker og Samarias marker, og Benjamin skal eie Gilead.
4Dette skal være en hellig del av landet. Den skal tilhøre prestene som tjener i helligdommen, de som kommer nær for å tjene Herren. Dette skal være deres område for hus og en helligdom for helligdommen.
24I hele deres eiendomsland skal dere tillate innløsning av jorden.
5De skal dele landet i sju deler; Juda skal forbli i sitt område mot sør, og Josefs hus skal bli i sitt område mot nord.
10Fordi du sier: De to folkene og de to landene skal være våre, og vi vil eie dem, selv om Herren var der,
53Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt landet til dere for å eie.
8De skal ha lik del, i tillegg til det han har solgt av sitt arv.
8Han skal herske fra hav til hav, og fra elven til jordens ender.
2Derfor skal han ikke ha arv blant sine brødre; Herren selv er hans arv, slik han har sagt til ham.
7Måtte dine elskede bli frelst, frels med din høyre hånd og svar oss.
18Mitt folk skal bo i fredelige hjem, i trygge boliger og på rolige steder.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Det skal igjen kjøpes hus og marker og vingårder i dette landet.
12For det skal være fredens såkorn: Vinstokken skal gi sin frukt, jorden skal gi sin avling, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dette folkets rest arve alt dette.
10Si til dem: Dette er hva Herren Gud sier: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.