1 Mosebok 19:20
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe unna dit—er den ikke liten?—for at min sjel kan leve.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe unna dit—er den ikke liten?—for at min sjel kan leve.
Se, denne byen er nær nok å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit—er den ikke liten?—så skal jeg berge livet.
Se, byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg, vær så snill, flykte dit – er den ikke liten? – så kan jeg berge livet.»
Se, den byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit—er den ikke liten?—så kan jeg berge livet."
Lot sa: 'Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – den er liten, og mitt liv skal bli spart der.'
Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg unnslippe dit (er den ikke liten?), så mitt liv kan bli spart.»
Se, denne byen ligger nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg fly dit (er den ikke liten?), så skal sjelen min leve.
'Se, den lille byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – og mitt liv skal bevares.'
«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
«Se, denne byen ligger nær, og den er liten. La meg flykte dit (er den ikke liten?), så mitt liv kan bli bevart.»
«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
Se, byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit — er den ikke liten? — så mitt liv kan berges.»
Look, here is a town near enough to run to, and it is small. Let me flee to it—it is very small, isn’t it? Then my life will be spared."
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så min sjel kan leve.'
Behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one: Oh, let me escape thither, (is it not a little one?) and my soul shall live.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit - er den ikke en liten by? - og la min sjel leve."
Look now, this city is near enough to flee to, and it is a little one: Oh, let me escape there, (is it not a little one?) and my soul shall live.
Behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one: Oh, let me escape thither, (is it not a little one?) and my soul shall live.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og det er en liten en. Å la meg flykte dit (er den ikke en liten en?), så vil mitt liv bli spart."
Se, denne byen er nær nok til å flykte dit, og den er liten. La meg flykte dit, ber jeg deg (er den ikke liten?), så min sjel kan leve.'
Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så skal min sjel få leve.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe dit - en liten by, er den ikke? -, så jeg kan berge livet.
Beholde here is a cyte by to flee vnto and it is a lytle one: let me saue my selfe therein: is it not a litle one that my soule may lyue?
Beholde, here is a cite by, that I maye flye vnto, and it is a litle one: let me saue myself there in. Is it not a litle one, that my soule maye lyue?
See nowe this citie hereby to flee vnto, which is a litle one: Oh let me escape thither: is it not a litle one, and my soule shall liue?
Beholde here is a citie by to flee vnto, euen yonder litle one: Oh let me escape thyther: Is it not a litle one, and my soule shall lyue?
Behold now, this city [is] near to flee unto, and it [is] a little one: Oh, let me escape thither, ([is] it not a little one?) and my soul shall live.
See now, this city is near to flee to, and it is a little one. Oh let me escape there (isn't it a little one?), and my soul will live."
lo, I pray thee, this city `is' near to flee thither, and it `is' little; let me escape, I pray thee, thither, (is it not little?) and my soul doth live.'
behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one. Oh let me escape thither (is it not a little one?), and my soul shall live.
behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one. Oh let me escape thither (is it not a little one?), and my soul shall live.
This town, now, is near, and it is a little one: O, let me go there (is it not a little one?) so that my life may be safe.
See now, this city is near to flee to, and it is a little one. Oh let me escape there (isn't it a little one?), and my soul will live."
Look, this town over here is close enough to escape to, and it’s just a little one. Let me go there. It’s just a little place, isn’t it? Then I’ll survive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da morgenen gryte, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens straff.
16Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: Redd ditt liv! Se ikke tilbake, og bli ikke værende i hele dalen! Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.
18Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
19Din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor miskunnhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for frykten er at noe vondt kunne ramme meg, og jeg dør.
21Han svarte: Se, jeg tar også hensyn til deg i dette: Jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
28Hva om fem mangler til de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld? Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner fireogførti der.
29Han talte igjen til ham og sa: Hva om det finnes førti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
30Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale: Hva om det finnes tretti der? Og han svarte: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Han sa: Nå har jeg våget å tale, Herre: Hva om det finnes tyve der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tyves skyld.
32Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.
24Hva om det er femti rettferdige i byen? Vil du da ødelegge stedet og ikke spare det for de femti rettferdige som er der?
25Det er ikke likt deg å handle slik, å drepe de rettferdige sammen med de gudløse, så rettferdige blir som gudløse. Det er ikke likt deg! Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Herren svarte: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, skal jeg spare hele stedet for deres skyld.
4Den som har drept noen skal flykte til en av disse byene og stå ved byporten og tale sin sak for de eldste i byen; de skal ta ham inn i byen og gi ham et sted å bo blant dem.
13At dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alle deres eiendeler leve, og redde våre liv fra døden.
5Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
20Er ikke mine dager få? Hold opp, la meg være, så jeg kan ha litt trøst,
3Så nå, Herre, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
3Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
29Han sa: La meg dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Så hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
13Herre, hør min bønn, og vend øret ditt til mitt rop. Vær ikke taus når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine forfedre.
16Hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så de som forfølger dere ikke møter dere. Skjul dere der i tre dager, til de som forfølger dere, har vendt tilbake. Deretter kan dere dra videre.
13Kjære, si at du er søsteren min, så det går meg vel for din skyld, og så livet mitt blir spart på grunn av deg.
6Flykt, redde deres liv, og vær som et enslig tre i ørkenen.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, ved sult og ved pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være til bytte for ham.
20Jeremia svarte: De skal ikke gi deg til dem. Vær så snill, hør Herrens røst, som jeg taler til deg, så skal det gå godt med deg, og din sjel skal leve.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for jeg er i stor nød, men livet er ennå i meg.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
5David sa til Akis: Vær så snill, om jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av byene i landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen hos deg?
29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
37Vær så snill, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved min fars og mors grav. Men her er din tjener Kimham, han kan krysse over med min herre kongen, og gjør for ham det som du synes er best.
34For jeg vil beskytte denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
42slik at en drapsmann, som uforvarende har drept sin neste uten å hate ham fra før, kan flykte dit, for å finne tilflukt og redde livet:
1Til korlederen; en salme av David. Jeg setter min lit til Herren. Hvordan kan dere da si til meg: Flykt til fjellet som en fugl?
18Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
20Herren sa: Klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.
20Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg! La alle dine bekymringer være på meg, bare ikke overnatt på torget.'
2Slik taler Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal få leve, hans liv skal bli spart, og han skal overleve.
5Og jeg sa: Herre Gud, la det være, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne bestå? For han er liten.
20Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der."
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø der; og blir vi her, dør vi også. Så la oss gå til arameernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.