1 Mosebok 31:13
Jeg er Gud, som viste meg for deg i Betel, der du salvet en stein som minnesmerke og ga ditt løfte til meg. Gjør deg nå klar til å dra fra dette landet og vende tilbake til fedrelandet ditt.»
Jeg er Gud, som viste meg for deg i Betel, der du salvet en stein som minnesmerke og ga ditt løfte til meg. Gjør deg nå klar til å dra fra dette landet og vende tilbake til fedrelandet ditt.»
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.
Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
«Jeg er Bethels Gud, der du smorde søylen og der du slørte et løfte til meg. Nå, reis deg og forlat dette landet, og vend tilbake til din slekts land.»
Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og gjorde et løfte til meg. Stå nå opp, gå bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt fødested.'
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar and made a vow to me. Now leave this land immediately and return to the land of your birth.'
Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'
I am the God of Beth-el, where thou anointedst the pillar, and where thou vowedst a vow unto me: now arise, t thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en stein, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, forlat dette landet, og vend tilbake til ditt fedreland.
I am the God of Bethel, where you anointed the pillar, and where you vowed a vow unto me: now arise, get out of this land, and return unto the land of your kindred.
I am the God of Bethel, where thou anointedst the pillar, and where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en støtte og hvor du ga meg et løfte. Nå stå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet du ble født i.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet en stenstøtte og avla en ed til meg: nå, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
I am the God{H410} of Beth-el,{H1008} where thou anointedst{H4886} a pillar,{H4676} where thou vowedst{H5087} a vow{H5088} unto me: now arise,{H6965} get thee out{H3318} from this land,{H776} and return{H7725} unto the land{H776} of thy nativity.{H4138}
I am the God{H410} of Bethel{H1008}, where thou anointedst{H4886}{(H8804)} the pillar{H4676}, and where thou vowedst{H5087}{(H8804)} a vow{H5088} unto me: now arise{H6965}{(H8798)}, get thee out{H3318}{(H8798)} from this land{H776}, and return{H7725}{(H8798)} unto the land{H776} of thy kindred{H4138}.
I am ye god of Bethell where thou anoynteddest the stone ad where thou vowdest a vowe vnto me. Now aryse and gett the out of this countre ad returne vnto the lade where thou wast borne.
I am ye God at Bethel, where thou dyddest anoynte the stone, & maydest a vowe there vnto me. Get the vp now, & departe out of this londe, & go agayne in to the londe of thy kynred.
I am the God of Beth-el, where thou anoyntedst the pillar, where thou vowedst a vowe vnto me. Nowe arise, get thee out of this countrey and returne vnto ye land where thou wast borne.
I am the God of Bethel, where thou annoyntedst the stone set vp on an ende, and where thou vowedst a vowe vnto me: nowe therefore aryse, and get thee out of this countrey, and returne vnto the lande where thou wast borne.
I [am] the God of Bethel, where thou anointedst the pillar, [and] where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar, where you vowed a vow to me. Now arise, get out from this land, and return to the land of your birth."
I `am' the God of Bethel where thou hast anointed a standing pillar, where thou hast vowed a vow to me; now, arise, go out from this land, and turn back unto the land of thy birth.'
I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.
I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.
I am the God of Beth-el, where you put oil on the pillar and took an oath to me: now then, come out of this land and go back to the country of your birth.
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar, where you vowed a vow to me. Now arise, get out from this land, and return to the land of your birth.'"
I am the God of Bethel, where you anointed the sacred stone and made a vow to me. Now leave this land immediately and return to your native land.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Gud sa til Jakob: Gjør deg klar, dra opp til Betel og bli der. Bygg et alter til Gud, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
3 Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, så skal jeg være med deg.»
9 Jakob ba: Gud, min fars Abraham og Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre godt mot deg.
3 La oss gjøre oss klare og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud som svarte meg på min nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har vandret.
13 Herren sto øverst på stigen og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og dine etterkommere.
2 Reis til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din morfar, og finn deg en kone blant Labans, din morbrors, døtre.
3 Må Gud den allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gi deg mange etterkommere, så du blir til et stort folk.
11 Guds engel sa til meg i drømmen: «Jakob!» Og jeg svarte: «Her er jeg.»
12 Han sa: «Løft blikket og se at alle bukkene som springer på flokken, er stripete, spettede og spraglete. For jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
29 Jeg har makt til å skade dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: «Vær varsom med å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.»
30 Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
13 Gud gikk bort fra ham der han snakket med ham.
14 Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde snakket med Gud, og helte ut drikkoffer og olje over den.
15 Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham Betel.
15 Se, jeg er med deg og vil beskytte deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16 Jakob våknet fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
1 Og Herren hadde sagt til Abram: Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
2 Gud talte til Israel i syner om natten og sa: Jakob! Jakob! Og han svarte: Her er jeg.
3 Gud sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: «Har vi noe igjen å arve i vår fars hus?
2 Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke til Egypt, bli i det landet jeg sier til deg.
3 Bli som utlending i dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg. Jeg vil gi deg og din slekt alle disse landene og holde den eden jeg sverget til Abraham, din far.
18 Tidlig neste morgen tok Jakob steinen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som et minnesmerke og helte olje over den.
19 Han kalte stedet Betel. Tidligere het byen Luz.
20 Så avga Jakob et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og beskytter meg på denne reisen, gir meg mat å spise og klær å ha på meg,
21 og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
7 Han bygde et alter der og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde åpenbart seg for ham der da han flyktet for sin bror.
3 Og Gud sa til ham: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din, og kom til et land som jeg vil vise deg.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Frykt vært med meg, ville du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeid og refset deg i natt.
3 Han dro fra sør mot Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai,
8 Derfra dro han videre til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
9 Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10 Gud sa til ham: Navnet ditt er Jakob, men det skal ikke lenger være Jakob. Israel skal være navnet ditt, og han kalte ham Israel.
11 Gud sa: Jeg er Gud, Den Allmektige. Bli fruktbar og mangfoldig. Folkeslag og konger skal komme fra deg.
25 Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget land.
5 Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før, men min fars Gud har vært med meg.
53 Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fedres Gud, skal dømme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.
43 Så nå, min sønn, hør på meg: Reis deg og flykt til min bror Laban i Karan.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt slektsland, og som talte til meg og lovet meg og sa: Dette landet vil jeg gi til din etterkommere, han skal sende sin engel foran deg, så du kan finne en kone til min sønn derfra.
44 La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
30 Det du hadde før jeg kom, var lite, men nå har det økt betydelig, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå ønsker jeg også å gjøre noe for mitt eget hus.