1 Mosebok 32:29
Jakob spurte: Si meg ditt navn! Men mannen svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: Si meg ditt navn! Men mannen svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Mannen sa: 'Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.
Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
Han sa: «Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
Then the man said, 'Your name will no longer be Jacob, but Israel, because you have struggled with God and with men and have prevailed.'
Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jakob spurte: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray, your name. And he said, Why is it that you ask about my name? And he blessed him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.
Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
Jakob spurte ham: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Han svarte: Hvorfor spør du etter mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
And Iacob asked him sainge tell me thi name. And he sayde wherfore dost thou aske after my name? and he blessed him there.
And Iacob axed him, & sayde: Tell me, what is yi name? But he sayde: Why axest thou what my name is? And he blessed him there.
Then Iaakob demaded, saying, Tell me, I pray thee, thy name; he said, Wherefore now doest thou aske my name? & he blessed him there
And Iacob asked him, saying: tell me thy name. And he sayde: wherefore doest thou aske after my name? And he blessed hym there.
And Jacob asked [him], and said, Tell [me], I pray thee, thy name. And he said, Wherefore [is] it [that] thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jacob asked him, "Please tell me your name." He said, "Why is it that you ask what my name is?" He blessed him there.
And Jacob asketh, and saith, `Declare, I pray thee, thy name;' and he saith, `Why `is' this, thou askest for My name?' and He blesseth him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Then Jacob said, What is your name? And he said, What is my name to you? Then he gave him a blessing.
Jacob asked him, "Please tell me your name." He said, "Why is it that you ask what my name is?" He blessed him there.
Then Jacob asked,“Please tell me your name.”“Why do you ask my name?” the man replied. Then he blessed Jacob there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry.
25Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, og hoften gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
27Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
28Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
31Solen sto opp idet han passerte Peniel, og han haltet på hoften.
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: Navnet ditt er Jakob, men det skal ikke lenger være Jakob. Israel skal være navnet ditt, og han kalte ham Israel.
35Men Isak sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
36Esau sa: Er det ikke derfor han heter Jakob? Han har lurt meg to ganger nå. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min. Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
10Men Jakob sa: Vær så snill, hvis du har funnet nåde hos meg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har vært nådig mot meg.
11Vær så snill, ta imot min velsignelse, for Gud har vært god mot meg, og jeg har mer enn nok. Han overtalte Esau, og han tok imot.
18Herrens engel sa til ham: "Hvorfor spør du om mitt navn? Det er underfullt."
9Jakob ba: Gud, min fars Abraham og Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre godt mot deg.
31Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du trenger ikke gi meg noe, men hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsatt passe flokken din.
2Gud talte til Israel i syner om natten og sa: Jakob! Jakob! Og han svarte: Her er jeg.
17Han ga den første beskjed: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du, hvor skal du, og hvem tilhører disse du leder?
8Esau spurte: Hva vil du med alle flokkene jeg møtte? Jakob svarte: Jeg vil finne nåde i din øyne, herre.
32Isak spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
33Isak ble grepet av en stor fiendtlighet og sa: Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste alt før du kom, og jeg har velsignet ham - og han skal være velsignet!
15Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham Betel.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus, hans brors, hender; så han velsignet ham.
24Han spurte: Er du virkelig Esau, min sønn? Jakob svarte: Jeg er.
29Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har arbeidet for deg, og hvordan det har gått med buskapen din i min varetekt.
3Jakob sa til Josef: "Den allmektige Gud åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg.
20Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. Han tenkte: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, deretter vil jeg se ansiktet hans; kanskje han vil ta imot meg.
11Guds engel sa til meg i drømmen: «Jakob!» Og jeg svarte: «Her er jeg.»
4Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor kommer dere fra? De svarte: Vi er fra Karan.
5Da spurte han: Kjenner dere Laban, Nakors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
15Esau sa: La meg gi deg noen av folkene som er med meg. Men Jakob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, herre.
16Jakob våknet fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
16engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. Måtte de kalles ved mitt navn og ved navnene til mine fedre, Abraham og Isak, og måtte de bli talrike som fisk i landet."
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
19Han kalte stedet Betel. Tidligere het byen Luz.
29Jeg har makt til å skade dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: «Vær varsom med å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.»
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og dine etterkommere, så du kan arve landet du nå er fremmed i, som Gud ga til Abraham.