Hebreerbrevet 5:8
lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet for det han led.
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en sønn, lærte han lydighet gjennom de lidelsene han utstod.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Although He was a Son, He learned obedience through what He suffered.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.
Though He was a Son, yet He learned obedience through the things which He suffered;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led,
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet ved det han led.
Og selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
And though he were Goddes sonne yet learned he obediece by tho thynges which he suffered
And though he was Gods sonne, yet lerned he obedience, by those thinges which he suffred.
And though he were ye Sonne, yet learned he obedience, by the things which he suffered.
Though he were the sonne, yet learned he obediece, by these thinges which he suffred:
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
through being a Son, did learn by the things which he suffered -- the obedience,
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
And though he was a Son, through the pain which he underwent, the knowledge came to him of what it was to be under God's orders;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
Although he was a son, he learned obedience through the things he suffered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han som, i sine dager i kjødet, med høye rop og tårer bønnfalt og ba til Ham som kunne redde ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin fromhet,
8Du la alt under hans føtter. Ved at han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham; likevel ser vi ennå ikke alt være ham underlagt.
9Men vi ser Jesus, som en liten stund var blitt lavere enn englene, kronet med ære og herlighet på grunn av dødens lidelse, så han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10For det passet seg for ham, for hvem alle ting er og ved hvem alle ting er, han som fører mange barn til herlighet, å føre deres frelses fyrste til fullendelse gjennom lidelser.
9og da han var blitt fullendt, ble han årsaken til evig frelse for alle som adlyder ham,
7men tømte seg selv ved å ta form av en tjener, og ble lik mennesker.
8Og da han i sin fremtoning var som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.
17Derfor måtte han bli lik sine brødre i alle ting, for å være en barmhjertig og trofast yppersteprest for Gud, for å forsone folkets synder.
18For siden han selv har lidd og blitt fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
23Han som ikke svarte med skittkast når han ble hånet, og truet ikke når han led, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
24Han som selv bar våre synder i sitt legeme på treet, for at vi, døde for synden, skal leve for rettferdigheten, ved hans sår er dere leget.
2La oss se på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som, i stedet for den glede han hadde i sikte, tålmodig bar korset, uten å bry seg om vanæren, og nå sitter ved Guds høyre hånd.
3Tenk på ham som tålmodig har tålt slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet i deres sjeler.
4Ennå har dere ikke motstått helt til blodet i deres kamp mot synden.
5Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! Forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
6For Herren tukter den han elsker, og han slår hver sønn han tar til seg.
7Hvis dere tåler tilrettevisning, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?
20For hva er det for en ros, om dere tåler slag når dere synder? Men hvis dere tåler å gjøre godt og lide for det, da er dette en nåde for Gud.
21For hertil er dere kalt, fordi Kristus også led for oss, og etterlot oss et eksempel for at dere skal følge i hans fotspor.
5På samme måte tiltok heller ikke Kristus seg selv æren av å bli øversteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.
35Han gikk et lite stykke frem, kastet seg til jorden og bad at, om mulig, den time måtte gå forbi ham.
15Og slik, etter at han hadde ventet med tålmodighet, fikk han løftet.
17Og hvis vi er barn, er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, dersom vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
2som han har satt til arving over alle ting, gjennom hvem han også har skapt verden,
3og som, fordi han er glansen av Guds herlighet og det nøyaktige avbildet av hans vesen, og bærer alle ting med sitt mektige ord, har renset oss for synder og satt seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4Han har blitt så mye høyere enn englene, som han har arvet et mer strålende navn enn dem.
5For til hvilken engel har han noen gang sagt: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg? Og igjen: Jeg skal være ham en Far, og han skal være meg en Sønn.
11Etter å ha kjent lidelse, skal han se det og bli tilfreds; gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
1Siden Kristus har lidd for oss fysisk, så væpne dere med samme innstilling, for den som har lidd fysisk har sluttet med synden.
31Han begynte å undervise dem om at Menneskesønnen måtte lide mye, bli avvist av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå etter tre dager.
3og derfor må han bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv.
3For også Kristus levde ikke for å glede seg selv; som det står skrevet: "Deres hån som håner deg, har falt på meg."
14Siden barna har del i kjød og blod, ble han også del av det, for at han ved døden skulle gjøre den maktesløs som hadde dødens makt, det er djevelen,
15og befri alle dem som på grunn av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.
12Derfor led Jesus også utenfor porten, for å hellige folket med sitt blod.
32Stedet i skriften han leste var dette: 'Han ble ført som en sau til slakting, og som et lam er stum foran den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.'
17For det er bedre — om det er Guds vilje — å lide for det gode enn for det onde.
25og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
13Men gled dere over at dere deler i Kristi lidelser, så dere også kan glede og fryde dere når hans herlighet blir åpenbart.
7Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
4Sannelig, han tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter; likevel regnet vi ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig.
15For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alle ting som vi, men uten synd.
25Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekten.
26Ellers måtte han ha lidd flere ganger siden verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han ved tidens ende blitt åpenbart for å ta bort synden gjennom sitt offer.
44I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
42Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
6Derfor kan dere glede dere, selv om dere nå en liten stund, om så må være, opplever prøvelser av mange slag,
17I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
26Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?
9sa han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Han opphever det første for å etablere det andre.