Jesaja 53:7
Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn, som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stum foran sine klippere, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed and afflicted, yet he did not open his mouth; he was led like a lamb to the slaughter, and as a sheep before its shearers is silent, so he did not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is silent, so he does not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
He shal be payned & troubled, ad shal not ope his mouth. He shalbe led as a shepe to be slayne, yet shal he be as still as a lambe before the shearer, & not open his mouth.
Hee was oppressed and he was afflicted, yet did he not open his mouth: hee is brought as a sheepe to the slaughter, and as a sheepe before her shearer is dumme, so he openeth not his mouth.
He suffered violence, and was euyll intreated, and dyd not open his mouth: He shalbe led as a sheepe to be slayne, yet shall he be as styll as a lambe before the shearer, and not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
It hath been exacted, and he hath answered, And he openeth not his mouth, As a lamb to the slaughter he is brought, And as a sheep before its shearers is dumb, And he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
Men were cruel to him, but he was gentle and quiet; as a lamb taken to its death, and as a sheep before those who take her wool makes no sound, so he said not a word.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth. As a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
He was treated harshly and afflicted, but he did not even open his mouth. Like a lamb led to the slaughtering block, like a sheep silent before her shearers, he did not even open his mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Stedet i skriften han leste var dette: 'Han ble ført som en sau til slakting, og som et lam er stum foran den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.'
33I hans fornedrelse ble hans dom fullført. Hvem kan fortelle om hans etterkommere? For hans liv er tatt bort fra jorden.
8Han ble arrestert og dømt og fikk ingen rettferdighet. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, straffet for mitt folks overtredelser?
9Hans grav ble hos de ugudelige, og hos en rik mann i hans død; selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn.
10Men det var Herrens vilje å knuse ham med lidelse. Når hans liv er gitt som et skyldoffer, skal han se sin ætt og få forlenget sine dager; Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11Etter å ha kjent lidelse, skal han se det og bli tilfreds; gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synder og gikk i forbønn for overtredere.
1Hvem trodde på det vi har hørt, og for hvem har Herrens kraft blitt åpenbart?
2For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
4Sannelig, han tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter; likevel regnet vi ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi blitt helbredet.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren lot all vår skyld ramme ham.
5Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke trassig, jeg vendte meg ikke bort.
6Jeg gav min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket meg i håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytt.
7For Herren vil hjelpe meg, derfor blir jeg ikke skamfull. Derfor gjør jeg mitt ansikt hardt som flint, for jeg vet at jeg ikke blir til skamme.
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over; jeg har gitt ham min Ånd, han skal sørge for at rettferdighet kommer til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve stemmen, og han skal ikke la sin stemme høres på gaten.
3Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke; han skal bringe retten fram i sannhet.
13Se, min tjener skal handle klokt, han skal opphøyes og heves og bli svært høy.
14Slik mange ble forskrekket over deg, så var hans utseende vansiret mer enn noen andres, og hans skikkelse mer enn menneskers.
15Slik skal han rense mange folkeslag; konger skal lukke munnen på grunn av ham. For det som ikke ble fortalt dem, har de sett, og det de ikke har hørt, har de forstått.
19Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
13De som ønsker mitt liv, legger feller for meg, og de som søker min ulykke, snakker om hvordan de kan skade meg, og de tenker ut svik hele dagen.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
9Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til narr for dåren.
22Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn.
23Han som ikke svarte med skittkast når han ble hånet, og truet ikke når han led, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
19Jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting, og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med fruktene og utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger huskes.
15Men han redder den trengende i hans nød og åpner deres øre i deres fortvilelse.
28Han kan sitte alene og være stille, når byrder legges på ham.
8Åpne din munn for den som ikke kan tale, for alle de som skal dø.
11Som en hyrde skal han lede sin flokk, samle lammene i armene og bære dem i fanget. Han skal lede de får som gir melk.
6Og hvis noen spør ham: Hva er disse sårene i hendene dine? da skal han si: Det er sårene som jeg fikk i vennenes hus.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde og mot mannen som er min nærmeste, sier Herren, hærskarenes Gud; slå hyrden, og flokken skal bli spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
20Du ser mange ting, men legger dem ikke merke til; selv om du åpner ørene, hører du likevel ikke.
30Han kan la seg slå på kinnet, han kan bli mettet med skam.
2Jeg sa: Jeg vil passe mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil passe på munnen min med en munnkurv mens den ugudelige er foran meg.
22skulle Gud ikke da granske det, for han kjenner hjertets skjulte tanker?
16Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
8lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
14Mine overtredelsers åk er bundet av hans hånd, de er sammenflettet, de har kommet opp over nakken min. Han lot min styrke falde. Herren har gitt meg i deres hender, jeg kan ikke reise meg.
4Så sa Herren min Gud: Hold vakt over slaktefårene.
4Men med rettferdighet skal han dømme de fattige, og med oppriktighet refse de undertrykte i landet. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den onde med ånden fra sine lepper.
4Han skal være fred. Når Assyrerne kommer inn i vårt land, og når de trår på våre slott, vil vi reise mot dem syv hyrder og åtte ledere blant menn.
23Men jeg vil gi det til dem som har bedrøvet deg, som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du la din rygg være som jorden og som veien for dem som gikk over.
32Han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på;
25Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.
2Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, skjult meg i sin hånds skygge, gjort meg til en ren pil og gjemt meg i sitt kogger.
35Flukt skal bli borte for hyrdene, og de store blant flokken skal ikke unnslippe.