Matteus 12:19
Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Han skal ikke stride eller rope; og ingen skal høre hans stemme på gatene.
Han skal ikke stride eller rope, og ingen skal høre stemmen hans i gatene.
Han skal ikke stride eller rope; og ingen skal høre stemmen hans i gatene.
Han skal ikke stride eller rope; ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke krangle eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Han skal ikke strides og ikke rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke streve eller rope, og ingen skal høre stemmen hans ute på gatene.
Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.
Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.
Han skal ikke stride eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
He will not quarrel or cry out, nor will anyone hear His voice in the streets.
Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
He shall not strive, nor cry; neither shall any man hear his voice in the streets.
Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans stemme på gatene.
He shall not strive, nor cry; neither shall any man hear his voice in the streets.
He shall not strive, nor cry; neither shall any man hear his voice in the streets.
Han skal ikke strides eller rope; Ingen skal høre hans stemme i gatene.
Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
Han skal ikke strides, heller ikke rope; Ingen skal høre hans røst på gatene.
Han skal ikke strides eller rope, og ingen skal høre hans røst i gatene.
He shall not stryve he shall not crye nether shall eny man heare his voyce in ye streetes
He shal not stryue, ner crye, nether shal eny man heare his voyce in the stretes.
He shall not striue, nor crie, neither shall any man heare his voyce in the streetes.
He shall not striue nor crye, neither shal any man heare his voyce in the streetes.
He shall not strive, nor cry; neither shall any man hear his voice in the streets.
He will not strive, nor shout; Neither will anyone hear his voice in the streets.
he shall not strive nor cry, nor shall any hear in the broad places his voice,
He shall not strive, nor cry aloud; Neither shall any one hear his voice in the streets.
He shall not strive, nor cry aloud; Neither shall any one hear his voice in the streets.
His coming will not be with fighting or loud cries; and his voice will not be lifted up in the streets.
He will not strive, nor shout; neither will anyone hear his voice in the streets.
He will not quarrel or cry out, nor will anyone hear his voice in the streets.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over; jeg har gitt ham min Ånd, han skal sørge for at rettferdighet kommer til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve stemmen, og han skal ikke la sin stemme høres på gaten.
3Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke; han skal bringe retten fram i sannhet.
4Han skal ikke bli motløs eller gi opp før han har satt retten i landet, og fjerne øyer venter på hans lov.
20Han skal ikke knuse det knekte sivet og ikke slukke den rykende veke, før han har ført retten fram til seier.
21Og hedningene skal sette sitt håp til hans navn.
17for at det skulle bli oppfylt som var talt gjennom profeten Jesaja, som sier:
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil gi ham min Ånd, og han skal forkynne rett for hedningene.
13Se, min tjener skal handle klokt, han skal opphøyes og heves og bli svært høy.
14Slik mange ble forskrekket over deg, så var hans utseende vansiret mer enn noen andres, og hans skikkelse mer enn menneskers.
15Slik skal han rense mange folkeslag; konger skal lukke munnen på grunn av ham. For det som ikke ble fortalt dem, har de sett, og det de ikke har hørt, har de forstått.
7Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
8Han ble arrestert og dømt og fikk ingen rettferdighet. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, straffet for mitt folks overtredelser?
9Hans grav ble hos de ugudelige, og hos en rik mann i hans død; selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn.
10Men det var Herrens vilje å knuse ham med lidelse. Når hans liv er gitt som et skyldoffer, skal han se sin ætt og få forlenget sine dager; Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11Etter å ha kjent lidelse, skal han se det og bli tilfreds; gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synder og gikk i forbønn for overtredere.
19En tjener kan ikke tuktes med ord alene; selv om han forstår, svarer han ikke.
19For folket i Zion skal bo i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil i sannhet være nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.
3Han skal glede seg i frykten for Herren; han skal ikke dømme etter det øynene ser, eller refse etter det ørene hører.
4Men med rettferdighet skal han dømme de fattige, og med oppriktighet refse de undertrykte i landet. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den onde med ånden fra sine lepper.
17Hans minne skal forsvinne fra landet, og han skal ikke ha noe navn på gatene.
18De skal støte ham ut fra lyset til mørket og kaste ham bort fra jorden.
14Se, mine tjenere skal synge av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesmerte og hulke av nedbrutt ånd.
39De foran irettesatte ham for å tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
2For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
32Stedet i skriften han leste var dette: 'Han ble ført som en sau til slakting, og som et lam er stum foran den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.'
33I hans fornedrelse ble hans dom fullført. Hvem kan fortelle om hans etterkommere? For hans liv er tatt bort fra jorden.
7Ungene blir sterke, vokser opp på marken og forlater dem uten å vende tilbake.
19Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg i mitt folk, og ingen gråtes røst eller skrig skal høres i den mer.
4Han skal dømme blant folkeslagene og megle for mange folk. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.
3Dag taler til dag, og natt gir kunnskap til natt.
20Du ser mange ting, men legger dem ikke merke til; selv om du åpner ørene, hører du likevel ikke.
4Likevel skal ingen klandre og ingen irettesette en annen, for ditt folk er som dem som krangler med en prest.
13Den som lukker ørene for den fattiges rop, vil også selv rope uten å bli hørt.
3Han skal dømme mellom mange folk og skifte rett for sterke nasjoner langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot hverandre og ikke lenger lære å føre krig.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har gjort onde gjerninger.
13Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
32Han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på;
7Den dagen skal han løfte hånden og si: "Jeg vil ikke binde opp deres sår, for det er verken brød eller klær i mitt hus; sett meg ikke til leder over folket."
16Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
48Mange sa til ham at han skulle tie stille, men han ropte enda høyere: Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
14På dem oppfylles Jesajas profeti som sier: 'Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og dere skal se og se, men ikke skjønne.'
12Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de likevel bli kuttet ned, og han skal gå videre. Jeg har tynget deg, men jeg vil ikke gjøre det igjen.
40Men han svarte: «Jeg sier dere: Hvis de tier, skal steinene rope.»
41Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.
29Han vil ikke bli rik, og hans eiendom vil ikke bestå, det han har oppnådd vil ikke spre seg i landet.
5Alle stridens støvler som trampet med bulder, og klesplagg rullet i blod, skal bli brent og bli til ildens føde.