Jesaja 41:8
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns ætt!
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns ætt!
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams avkom, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
But you, Israel, my servant, Jacob, whom I have chosen, the offspring of Abraham, my friend,
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min venn,
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham, min venn.
But you, Israel, are my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams venns ætt,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns, ætt,
Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
But thou, Israel,{H3478} my servant,{H5650} Jacob{H3290} whom I have chosen,{H977} the seed{H2233} of Abraham{H85} my friend,{H157}
But thou, Israel{H3478}, art my servant{H5650}, Jacob{H3290} whom I have chosen{H977}{(H8804)}, the seed{H2233} of Abraham{H85} my friend{H157}{(H8802)}.
And thou Israel my seruaunt: Iacob my electe sede of Abraha my beloued,
But thou, Israel, art my seruant, and thou Iaakob, whom I haue chosen, the seede of Abraham my friend.
But thou Israel art my seruaunt, thou Iacob whom I haue chose, thou art the seede of Abraham my beloued.
But thou, Israel, [art] my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
-- And thou, O Israel, My servant, Jacob, whom I have chosen, Seed of Abraham, My lover,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But as for you, Israel, my servant, and you, Jacob, whom I have taken for myself, the seed of Abraham my friend:
"But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
The Lord Encourages His People“You, my servant Israel, Jacob whom I have chosen, offspring of Abraham my friend,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud; jeg har styrket deg, ja, hjulpet deg, ja, støttet deg med min rettferdighets høyre hånd.
1 Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2 Så sier Herren, som skapte deg og formet deg, som hjelper deg fra mors liv: Frykt ikke, min tjener Jakob, og du rette, som jeg har utvalgt!
6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener! Dere, Jakobs utvalgte barn!
21 Husk disse ting, Jakob, og Israel! For du er min tjener; jeg har formet deg, du er min tjener; Israel! Glem meg ikke.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, du er den jeg vil vise min herlighet gjennom.
4 For min tjeners, Jakobs, skyld og for Israel, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
13 Israels, hans tjeners barn, Jakobs utvalgte etterkommere!
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut dette lands innbyggere for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams, din venns, etterkommere for evig tid?
4 For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel som sin eiendom.
5 Nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, at jeg skal vende Jakob tilbake til ham, men Israel vil ikke samles; likevel skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
6 Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake restene av Israel. Jeg har satt deg til å være hedningenes lys, for at min frelse skal nå til jordens ende.
7 Så sier Herren, Israels gjenløser, hans hellige, til den foraktede sjelen, til den som folket avskyr, til undertrykkernes tjener: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned for Herrens skyld, han som er trofast, Israels hellige, som har utvalgt deg.
8 Så sier Herren: Jeg hørte deg på den gunstige tiden og hjalp deg på frelsens dag. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet, fordele de ødelagte arvedelene,
10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv, jeg har utvalgt deg i lidelsens ovn.
1 For Herren skal vise barmhjertighet mot Jakob og enda en gang velge Israel. Han skal la dem finne fred i sitt eget land, og fremmede skal slutte seg til dem og holde fast ved Jakobs hus.
21 Det folket jeg har formet meg, skal forkynne min pris.
22 Men du, Jakob, kalte ikke på meg. Du ble lei av meg, Israel!
7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og du ga ham navnet Abraham.
8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham om å gi hans etterkommere Kanaanittenes, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land. Du oppfylte dine ord, for du er rettferdig.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet og vil holde deg i hånden. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, et lys for folkeslagene,
9 Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob, og fra Juda den som skal eie mine fjell. Mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
7 En håndverker oppmuntret gullsmeden, han som glattet med hammeren, slo på ambolten og sa: Dette er godt, og festet det med spiker, så det ikke skulle rokkes.
1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over; jeg har gitt ham min Ånd, han skal sørge for at rettferdighet kommer til folkeslagene.
14 Frykt ikke, du lille flokk Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren, din forløser er Israels Hellige.
15 Se, jeg gjør deg til en skarp, ny treskeslede med dobbelte tenner. Du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre høyene som agner.
10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal vite, tro på meg og forstå at jeg er den samme; før meg var det ingen Gud, og etter meg skal det heller ikke være.
23 På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, sønn av Sealthiel, min tjener, sier Herren, og gjøre deg til en signetring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
4 For de fikk ikke landet til arv med sverd, og deres arm frelste dem ikke, men din høyre hånd og din arm, og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde glede i dem.
4 Siden du er verdifull i mine øyne, har du blitt æret, og jeg har elsket deg. Derfor har jeg gitt mennesker i ditt sted, folkeslag for ditt liv.
27 Men du, frykt ikke, min tjener Jakob! La ikke Israel bli grepet av frykt, for jeg skal frelse deg fra et fjernt land og dine etterkommere fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
28 Frykt ikke, min tjener Jakob! sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle nasjonene hvor jeg har drevet deg, men med deg vil jeg ikke gjøre helt slutt. Jeg vil straffe deg med måte, men ikke la deg være helt uskyldig.
6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendomsfolk, framfor alle folkene på jorden.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak, og Israel, som du tilsvor ved deg selv og lovte: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi din slekt, og de skal eie det evig.'"
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for en tjener vet ikke hva hans herre gjør; men jeg kaller dere venner, for jeg har fortalt dere alt jeg har hørt fra min Far.
10 Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel! For se, jeg skal frelse deg fra et fjernt land og din slekt fra deres fangenskapsland. Jakob skal vende tilbake, være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
7 Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har valgt deg til å være hans eiendomsfolk fremfor alle folk på jorden.
16 Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke valgt meg en by fra noen av Israels stammer for å bygge et hus til mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
22 Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
20 Du skal vise Jakob troskap og Abraham barmhjertighet, slik du sverget til våre fedre fra gamle dager.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn, og skjult deg under min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
53 For du har skilt dem ut fra alle folk på jorden til din arv, slik du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre.
5 Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg hånden mot Jakobs hus' avkom og ble kjent for dem i Egyptens land. Jeg løftet hånden mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.
8 Så skal du nå si dette til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene bak fårene for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
2 Da skal de rope til meg: Min Gud! Vi, Israel, kjenner deg.
44 Du redder meg fra stridende folkeslag, du gjør meg til hodet blant nasjonene; et folk jeg ikke kjente, tjener meg.