Jeremia 2:3
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde; alle som ville fortære det, ble dømt skyldige, og ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde; alle som ville fortære det, ble dømt skyldige, og ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykken kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøden av hans høst. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den førstegrøde av hans innhøstning. Alle som spiste av det, skulle stå skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, de første fruktene av hans avling; alt som ødelegger ham skal straffes; ondskap skal komme over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, det første av hans avling. Alle som spiste av det, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel was holy to the LORD, the firstfruits of his harvest. All who tried to devour it were held guilty; disaster came upon them,’ declares the LORD.
Israel var hellig for Herren, hans førstefrugter i alt han skapte. Alle som undertrykker ham, vil fornærme ham; ondskap skal ramme dem, sier Herren.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
Israel var helliget Herren, hans førstegrøde. Alle som åt av det, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den første av hans høst. Alle som åt av den, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, says the LORD.
Israel was holiness unto the LORD, and the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel var hellighet for Yahweh, den første frukt av hans avling; alle som fortærte ham ble holdt skyldige; ondskap skal komme over dem, sier Yahweh.
Hellig er Israel for Herren, den første av hans grøde. Alle som fortærer ham blir skyldige, ondt kommer over dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
Israel var hellig for Herren, den første av hans avling: alle som angrep ham, ble ansett som skyldige, og ondt kom over dem, sier Herren.
Israel{H3478} [was] holiness{H6944} unto Jehovah,{H3068} the first-fruits{H7225} of his increase:{H8393} all that devour{H398} him shall be held guilty;{H816} evil{H7451} shall come{H935} upon them, saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Israel{H3478} was holiness{H6944} unto the LORD{H3068}, and the firstfruits{H7225} of his increase{H8393}: all that devour{H398}{(H8802)} him shall offend{H816}{(H8799)}; evil{H7451} shall come{H935}{(H8799)} upon them, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
Thou Israel wast halowed vnto te LORDE, and so was his first frutes. All they that deuoured Israel, offended: mi?fortune fell vpon them, saieth the LORDE.
Israel was as a thing halowed vnto the Lord, and his first fruits: all they that eat it, shall offend: euil shal come vpon them, saith the Lord.
Israel was an halowed thyng vnto the Lorde, and was his first fruites: All they that deuour Israel shall offende, misfortune shall fall vpon them, saith the Lorde.
Israel [was] holiness unto the LORD, [and] the firstfruits of his increase: all that devour him shall offend; evil shall come upon them, saith the LORD.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase: all who devour him shall be held guilty; evil shall come on them, says Yahweh.
Holy `is' Israel to Jehovah, The first-fruit of His increase, All consuming him are guilty, Evil cometh in unto them, an affirmation of Jehovah.
Israel `was' holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel [was] holiness unto Jehovah, the first-fruits of his increase: all that devour him shall be held guilty; evil shall come upon them, saith Jehovah.
Israel was holy to the Lord, the first-fruits of his increase: all who made attacks on him were judged as wrongdoers, evil came on them, says the Lord.
Israel [was] holiness to Yahweh, the first fruits of his increase. All who devour him shall be held guilty. Evil shall come on them,"' says Yahweh."
Israel was set apart to the LORD; they were like the first fruits of a harvest to him. All who tried to devour them were punished; disaster came upon them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slektene av Israels hus!
7 Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukter og dets goder; men da dere kom dit, gjorde dere mitt land urent og min arv til en styggedom.
17 Israels lys skal være en ild, og hans Hellige skal være en flamme, og den skal brenne og fortære hans torn og hans tistel på én dag.
1 Israel er som et avplukket vintre, frukten ligner ham selv; jo mer frukt han fikk, jo flere alter bygde han. Jo bedre han fikk det i sitt land, desto mer pyntet han de hellige steinene.
1 Hør dette ord som Herren har talt om dere, Israels barn, om hele den slekten jeg førte opp fra Egyptens land, og sa:
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Gå og rop for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
2 En fiende rykker opp mot deg, styrk festningene, vær nøye med veien, styrk dine lår, gjør din kraft veldig sterk!
16 Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært, og alle dine fiender skal bli tatt til fange. De som har plyndret deg, skal bli plyndret, og alle som har røvet deg, vil jeg overlate til rov.
10 Jeg fant Israel som druer i ørkenen, jeg så deres fedre som de første frukter på fikentreet når det begynner å bære, men de gikk til Baal-Peor og viet seg til den skammelige avguden. De ble like skammelige som det de elsket.
5 Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.
16 Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alle ting, og Israel er hans arvs stamme; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
2 Herren har fortært og sparte ingen av Jakobs boliger, han har revet ned Judas datters festninger i sin harme, han har lagt dem på jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3 Han har hugget av hvert Israels horn i sin rasende vrede, han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden, og i Jakob brenner det som en flamme; den har fortært rundt omkring.
12 Alle folkeslag skal kalle dere velsignet, for dere skal være et behagelig land, sier Herren, hærskarenes Gud.
13 Førstegrøden av alt i deres land, som de bringer Herren, skal være ditt. Alle i ditt hus som er rene, kan spise det.
14 Alt som er viet i Israel, skal være ditt.
2 ble Juda hans helligdom, og Israel hans rike.
4 Ve det syndige folket, folket med tung synd, de ondes avkom, de korrupte barn! De har forlatt Herren, de har hisset opp Israels Hellige, de har vendt seg bort.
3 Israel har forkastet det gode; fienden skal forfølge ham.
11 For Israels hus og Judas hus har vært helt troløse mot meg, sier Herren.
19 Jakobs del er ikke som disse, for han er Den som former alt, og Israel er hans arv; Herren over hærskarene er hans navn.
14 Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor er han blitt et bytte?
20 Likevel, som en kvinne blir troløs mot sin mann, har dere av Israels hus vært troløse mot meg, sier Herren.
14 Så sa Herren om alle mine onde naboer, de som raner den arven jeg har gitt til mitt folk Israel: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke Judas hus opp midt iblant dem.
17 Herren Allhærs Gud, som plantet deg, har uttalt ondt mot deg på grunn av Israels hus og Judas hus' ondskap, som de har gjort for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
5 Alt dette er på grunn av Jakobs synd og Israels hus' overtredelser. Hvem er årsaken til Jakobs synd? Er det ikke Samaria? Og hva med Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
8 Den som spiser det, skal bære sin skyld, for han har vanhelliget det som er hellig for Herren; denne personen skal bli utryddet fra sitt folk.
5 Dere skal se det med egne øyne og si: Stor er Herren ut over Israels grenser.
5 For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
18 Men først vil jeg gi dem dobbelt igjen for deres misgjerning og synd, fordi de har forurenset mitt land med sine avskyelige avgudsbilder og fylt min arv med sine vemmelige gjerninger.
31 O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
17 Men på Sions fjell skal det være en rømningsvei, og det skal være hellig, og Jakobs hus skal eie sine eiendommer.
14 Forbannet være den som sviker, som har en hann i flokken, men ofrer et ødelagt dyr for Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn skal være fryktet blant folkeslagene.
1 Samaria skal ødelegges, for den har vært trassig mot sin Gud; de skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal sønderrives.
9 Slik sier Herren, hærskarenes Gud: De skal lete nøye som på en vinrankes etterlatenskaper i Israel; vend tilbake med hånden din som den som plukker druer til kurvene.
1 Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en sak mot dem som bor i landet; for det er ingen sannhet, ingen nåde, og ingen kunnskap om Gud i landet.
15 De skal ikke vanhellige Israels barns hellige ting, dem som de løfter opp til Herren,
11 For slik som beltet er festet ved en manns liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus være knyttet til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til ære og pris; men de ville ikke høre.
4 Og dette er ordene Herren talte til Israel og Juda:
40 For på mitt hellige fjell, det høye fjell i Israel, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg godta dem, der vil jeg kreve deres offergaver og det beste av deres gaver, alt som dere innvier til meg.
16 Jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.
9 Ære Herren med det du eier og med førstegrøden av all din avling.
16 For Israel er halsstarrig som en gjenstridig ku; nå skal Herren lede dem som et lam i åpne marker.
20 Dermed forkastet Herren hele Israels slekt, plaget dem og overga dem til plyndrere, til han hadde kastet dem bort fra sitt åsyn.
12 Men dere vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten derpå, det er foraktelig.
14 For se, jeg reiser et folk mot dere, Israels hus! sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke dere fra der man kommer fra Hamath til lavlandets bekk.
30 For Israels barn og Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare vekket min harme med sine henders verk, sier Herren.
1 Israel, hvis du vil vende om, sier Herren, da skal du vende deg til meg. Og hvis du fjerner dine avskyeligheter fra mitt ansikt, skal du ikke bli fordrevet.