Jeremia 33:24
Har du ikke sett hva dette folket sier? De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet, og de forakter mitt folk, som om det ikke lenger skulle være et folk i deres øyne.
Har du ikke sett hva dette folket sier? De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet, og de forakter mitt folk, som om det ikke lenger skulle være et folk i deres øyne.
Legger du ikke merke til hva dette folket sier: «De to familiene som Herren har utvalgt, har han til og med forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
Ser du ikke hva dette folket sier: «De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger regnes som et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse menneskene sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet? Mitt folk forkaster de, så de ikke lenger skal være et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse folk sier, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet bort? Således forakter de mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for deres ansikt.
Syntes du ikke på hva dette folket har sagt: De to familiene som Herren har valgt, har han faktisk kastet bort? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger skal være et folk foran dem.
Har du ikke sett hva dette folket har sagt, som sier: 'De to slekter som Herren valgte, har han foraktet'? De forakter mitt folk som om de ikke skulle være et folk for dem lenger.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Er det ikke slik at dette folket har sagt: 'De to slektene som Herren har valgt, har han forkastet'? Dermed har de foraktet mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for ham.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne.
Have you not noticed what these people are saying: 'The Lord has rejected the two families he chose'? So they despise my people and no longer regard them as a nation.
Har du ikke lagt merke til hva dette folket har sagt? De sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Og de har foraktet mitt folk, slik at det ikke lenger er en nasjon for dem.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Setter du ikke pris på hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet fra seg? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Do you not consider what this people have spoken, saying, The two families which the LORD has chosen, he has even cast them off? Thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Betrakter du ikke hva dette folket har sagt, de to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet dem? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger er et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk sier, og sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet. Mitt folk foraktes, så de ikke lenger er et folk for dem.
Merker du ikke hva dette folket taler, de sier: De to slektene som Herren valgte, har han kastet fra seg? Dermed forakter de mitt folk, som om det ikke lenger var en nasjon for dem.
Har du merket deg hva disse folkene har sagt: De to slektene som Herren tok til seg, har han gitt opp? Dette sier de som ser ned på mitt folk som om de i deres øyne ikke lenger er et folk.
Cosidrest thou not what this people speaketh? Two kynreddes (saye they) had the LORDE chosen, & those same two hath he cast awaye. For so farre is my people come, yt they haue no hope to come together eny more, and to be one people agayne.
Considerest thou not what this people haue spoken, saying, The two families, which the Lord hath chosen, hee hath euen cast them off? thus they haue despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people speaketh? Two kinredes say they had the Lorde chosen, and those same two hath he cast away: for so they haue despised my people, and they reputed them as though they were no people.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Don't you consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
`Hast thou not considered what this people have spoken, saying: The two families on which Jehovah fixed, He doth reject them, And my people they despise -- So that they are no more a people before them!
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Have you taken note of what these people have said, The two families, which the Lord took for himself, he has given up? This they say, looking down on my people as being, in their eyes, no longer a nation.
Don't consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
“You have surely noticed what these people are saying, haven’t you? They are saying,‘The LORD has rejected the two families of Israel and Judah that he chose.’ So they have little regard that my people will ever again be a nation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
16Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke se på dem mer; de respekterte ikke prestene, hadde ingen nåde for de gamle.
27Herren sa: Også Juda vil jeg kaste bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det huset om hvilket jeg sa: Mitt navn skal være der.
28Er denne mannen Jekonja et forkastet og knust bilde, en gjenstand ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans avkom kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
1Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville jeg likevel ikke ha vilje til dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, og la dem gå ut.
25Så sier Herren: Hvis min pakt med dag og natt ikke består, og hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover,
26da vil jeg også forkaste Jakobs og Davids ætt, min tjener, så jeg ikke vil ta fra hans ætt de som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil føre dem tilbake fra fangenskapet og vise dem nåde.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde som jeg brakte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de ligger øde denne dag, uten noen som bor der.
20Dermed forkastet Herren hele Israels slekt, plaget dem og overga dem til plyndrere, til han hadde kastet dem bort fra sitt åsyn.
31O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
10Dra over til Kittims øyer og se, send til Kedar og undersøk nøye, se om noe slikt har skjedd.
11Har noen folkeslag byttet sine guder, som egentlig ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin ære mot noe som ikke kan hjelpe.
12Skrekk, himmel! Over dette, bli fullstendig ødelagt, sier Herren.
10Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
36Hvis disse skifter opphører fra å stå foran meg, sier Herren, da skal også Israels ætlinger opphøre å være et folk for meg alle dager.
37Så sier Herren: Om himmelen kan måles der oppe og jordens grunnvoller utforskes der nede, så vil jeg også forkaste hele Israels ætling for alt det de har gjort, sier Herren.
39se, jeg vil fullstendig glemme dere. Jeg skal kaste dere bort fra mitt ansikt, dere og byen jeg ga dere og deres fedre.
4På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
11For slik som beltet er festet ved en manns liv, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus være knyttet til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til ære og pris; men de ville ikke høre.
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa ofte: Ditt hus og din fars hus skal tjene meg for alltid; men nå sier Herren: Det er langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
9Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lytter til ham; de skal vandre blant nasjonene.
7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg avvise fra mitt ansikt. Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folk.
29Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.
28Herren rykket dem opp av deres land i vrede, i harme og i stor vrede, og kastet dem til et annet land, som det ses på denne dag.
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og ydmyket blant hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men gjør forskjell på folk i loven.
7Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
4Og du skal gi fra deg, og det av deg selv, din arv som jeg ga deg. Jeg vil gjøre at du skal tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede; den skal brenne for alltid.
10De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre på mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg opprettet med deres fedre.
12Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han valgte til sin arv.
9Hvorfor profeterte du i Herrens navn og sa: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli ødelagt uten innbygger? Og folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
21De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud, gjort meg sint med sine tomheter; og jeg vil vekke deres sjalusi ved de som ikke er et folk, ved et tåpelig folk vil jeg tirre dem.
20Dette skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt, fordi Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
19Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
24Se, dere er mindre enn ingenting, deres arbeid er mindre enn ingenting; en styggedom er den som velger dere.
14Så sa Herren om alle mine onde naboer, de som raner den arven jeg har gitt til mitt folk Israel: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke Judas hus opp midt iblant dem.
15Se, jeg vil gjøre deg liten blant nasjonene, foraktet blant folket.
17Men hvis de ikke vil høre, da vil jeg absolutt rykke opp og ødelegge et slikt folk, sier Herren.
20da vil jeg utrydde dem fra mitt land, som jeg har gitt dem, og huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkeslag.
22Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
44Men selv da, når de er i fiendens land, vil jeg ikke forkaste dem eller avsky dem så mye at jeg fullstendig tilintetgjør dem, for jeg er Herren deres Gud.
17derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de hørte ikke, og jeg kalte på dem, og de svarte ikke.
15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
19Og når dere sier: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?', skal du svare dem: 'Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede guder i et land som ikke er deres.'
9Jeg vil gjøre dem til en årsak til ustabilitet og ulykke i alle riker på jorden, til spott, et ordtak, hån og forbannelse på alle stedene hvor jeg vil drive dem bort.
3Og døden skal være mer ønsket enn livet av alle som er igjen av denne onde slekt, de som er spredt til alle stedene hvor jeg driver dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
45Du gjorde oss til skarn og avfall blant folkene.
9Har dere ikke jaget bort Herrens prester, Arons etterkommerne, og levittene, og gjort dere prester slik folkeslagene i andre land gjør? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å fylle sin hånd blir prest for dem som ikke er guder.
11For Israels hus og Judas hus har vært helt troløse mot meg, sier Herren.