Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, svarte Johanan, sønn av Kareah: 'Du skal ikke gjøre dette, for det du sier om Ismael er usant.'
1Og det skjedde i den sjuende måneden, at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, og kongens stormenn, sammen med ti menn, kom til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa. Der spiste de brød sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, Netanjas sønn, seg sammen med de ti menn som var med ham, og slo Gedalja, Akikams sønn, Sjafans sønn, med sverd, og drepte ham, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
3Og alle jødene som var der hos Gedalja i Mispa, og kaldéerne som var til stede, spesielt krigsmennene, ble drept av Ismael.
4Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mizpa.
14De sa til ham: 'Vet du at kongen av Ammonittene, Baalis, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?' Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
6Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!
7Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem i en brønn, sammen med dem som var med ham.
8Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant sine brødre.
9Og brønnen hvor Ismael kastet likene av de menn han drepte sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde gravd på grunn av Baesas, Israels konge; Ismael, Netanjas sønn, fylte den med de drepte.
10Og Ismael tok til fange resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alle som Nebusaradan, hærføreren, hadde overlatt til Gedalja, Akikams sønn. Ismael, Netanjas sønn, tok dem med seg og dro for å gå over til ammonittene.
11Da Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort,
12tok de alle sine menn og dro ut for å kjempe mot Ismael, Netanjas sønn; de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Og alt folket som Ismael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanán, Kareaks sønn.
15Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.
16Så tok Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, alt det gjenværende folket som han hadde reddet fra Ismael, Netanjas sønn, etter at denne hadde drept Gedalja, Akikams sønn, de sterke krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
23Da hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa; blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av Maakati, de og deres menn.
24Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, av kongelig slekt, sammen med ti menn. De slo og drepte Gedalja, og også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
18av frykt for kaldéerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som kongen av Babel hadde satt over landet.
4Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene på hendene dine. Hvis du vil komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vare på deg. Men hvis du ikke vil, er du fri til å gå hvor du vil i landet.
5Hvis du ikke ønsker å komme tilbake med meg, dra til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket. Eller gå hvor du måtte ønske. Kommandanten ga ham mat og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam i Mizpa, og bodde hos ham blant de som var igjen i landet.
7Da hærførerene og soldatene deres, som var ute på markene, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet som ikke var ført til Babylon,
8kom de til Gedalja i Mizpa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tankhumet, Efa, sønn av Netofatiten, og Ja'asanja, sønn av Maakatiten, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, sverget for dem og deres menn: 'Dere skal ikke frykte for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
11Også alle jødene i Moab, blant Ammonittene og i Edom, og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt noen bli igjen i Juda og satt Gedalja, sønn av Ahikam, over dem.
3Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg imot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, slik at de kan drepe oss eller føre oss bort til Babylon.
4Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, som var kommet tilbake fra alle de nasjonene de var blitt spredt til, for å bo i Juda land:
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Når lederne hører at jeg har snakket med deg, og kommer og sier til deg: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,
26da skal du si til dem: Jeg ba kongen om nåde, at jeg ikke måtte bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.
19Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia, slik at ingen vet hvor dere er.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv og sier: Profetér ikke i Herrens navn, så skal du ikke dø for vår hånd,
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
16Kong Sidkia sverget i hemmelighet til Jeremia: Så sant Herren lever, som ga oss denne sjel, jeg skal ikke drepe deg, og heller ikke gi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal du og ditt hus leve, og denne byen skal ikke brennes med ild.
1Da Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjur, Malkias sønn, hørte ordene Jeremia talte til folket, sa:
2Slik taler Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal få leve, hans liv skal bli spart, og han skal overleve.
17Men kong Sidkia sendte folk og hentet ham; kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus: "Er det et ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det. Du skal overgis i Babels konges hånd."
4Da sa lederne til kongen: La denne mann bli drept, for han svekker soldatene som er igjen i byen, og også alle folkets hender, ved å tale slik til dem. Han søker ikke folkets velstand, men deres ulykke.
26Kongen beordret Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, om å arrestere Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten, men Herren gjemte dem.
16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til det onde, ikke til det gode. De skal skje for dine øyne på den dagen.
2Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg frykter for jødene som har falmet til kaldeerne, at de kanskje vil gi meg i deres hender, og at de vil mishandle meg.
18Men de sa: Kom og la oss legge planer mot Jeremias, for vi vil ikke miste lov fra prestene, råd fra de vise eller ord fra profetene. La oss angripe ham med ord og ikke høre på hans tale.
15Da hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bo der,