Jobs bok 26:9
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han sprer nordhimmelen over ødet, han henger jorden på intet.
8Han binder vannet i sine skyer, men skyene brister ikke under dem.
32Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
12Han la mørke omkring seg som et telt, vannmengdene fra tykke skyer.
13Du sier: Hva vet Gud? Kan Han dømme gjennom mørket?
14Skyene skjuler Ham, så Han ikke ser, og Han vandrer på himmelens hvelving.
11Han red på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørke til sitt skjul, et telt rundt omkring seg; mørke vann og tykke skyer.
10Han har satt en grense over vannene, der lys og mørke tar slutt.
11Himmelens søyler skjelver og blir forskrekket av hans trussel.
12Med sin kraft deler han havet, og med sin forstand slår han dets stolthet.
13Ved hans ånd blir himmelen vakker, hans hånd har formet den flyvende slangen.
14Se, dette er bare kanten av hans veier, og hvor lite er det ikke vi har hørt om ham? Hvem kan da forstå tordenen av hans makt?
11Og han renser luften for skyer, han spreder skyene med sitt lys.
12Den beveger seg i alle retninger etter hans hensikt, til det han befaler rundt hele jorden;
27For han samler vanndråper, de blir til regn fra dampene hans,
28som skyene lar falle; de drypper rikelig over mennesker.
29Kan noen forstå de tykke skyers utstrekning og hans boligs torden?
30Se, han sprer sitt lys over dem og skjuler havets dyp.
2Sky og mørke omgir ham, rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
9Da jeg kledde det i skyer og svøpte det i mørke,
2Han kler seg i lys som et klesplagg, og han brer ut himmelen som et forheng.
3Han bygger sine kamre over vannene, han gjør skyene til sin vogn, han som ferdes på vindens vinger.
34Kan du heve din røst til skyene, så en flom av vann dekker deg?
9Røyk steg opp av hans nese, og ild fortærte fra hans munn; glør ble tent av ham.
7Han befaler solen, og den står stille, og han forsegler stjernene.
8Alene spenner han himmelen ut og trår på havets bølger.
10Han bøyde himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11Han stopper flodene så ikke en dråpe slipper ut, og bringer de skjulte ting fram til lyset.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mangfoldighet av vann i himmelen, og han får damp til å stige opp fra jordens ende; han lager lynet sammen med regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.
16Når han lar sin stemme lyde, bruser vannene i himmelen, og han lar damper stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet, og fører vinden ut av dens skattkamre.
3Han sender det ut under hele himmelen, og hans lys stråler fra jordens ende.
4Så brøler han med sin stemme, han tordner med sin mektige røst, og når hans stemme lyder, holder han dem ikke tilbake.
5Gud tordner på underfullt vis med sin stemme; han utfører store handlinger som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: «Fall på jorden,» og lar kraftig regn strømme ned.
11Eller mørket, så du ikke kan se, og vannmengden dekker deg.
7Han lar dampen stige opp fra jordens ender, han lager lyn og regn, han sender ut vinden fra sine kamre.
6Han bygger sine høye boliger i himmelen og grunnfester sitt kvelv på jorden. Han kaller på vannet i havet og heller det ut over jorden. Herren er hans navn.
28da han styrket skyene der oppe og festet dypets kilder,
25Da han gjorde vinden tung og målte vannet,
26da han satte forordning for regnet og vei for lynet som går foran torden,
15Se, når han holder tilbake vannet, tørker det ut, og når han slipper det løs, oversvømmer det landet.
18Har du bredt ut himmelen med ham, som er faste som et støpt speil?
44Du dekket deg med en sky, slik at ingen bønn kunne trenge gjennom.
21Nå kan man ikke se lyset når det skinner på himmelen, men når vinden blåser forbi, renser den dem.
22Fra nord kommer gyllent lys; Gud har en skremmende majestet!
15Vet du hvordan Gud styrer dem og hvordan han lar skyens lys stråle?
16Kjenner du til hvordan skyene balanseres, hans underfulle verk som er perfekte i kunnskap?
6Om hans storhet steg opp til himmelen, og hodet hans nådde skyene,
8han som dekker himmelen med skyer, som gir regn på jorden, som lar gresset vokse på fjellene,