Jobs bok 36:32
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
He covers His hands with the lightning and commands it to strike its target.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
With clouds he covers the light; and commands it not to shine by the cloud that comes between.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Med begge hender dekker Han lyset, og gir befaling over det i møte.
Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
He covereth{H3680} his hands{H3709} with the lightning,{H216} And giveth it a charge{H6680} that it strike the mark.{H6293}
With clouds{H3709} he covereth{H3680}{(H8765)} the light{H216}; and commandeth{H6680}{(H8762)} it not to shine by the cloud that cometh betwixt{H6293}{(H8688)}.
In ye turnynge of a hande he hydeth the light, & at his commaundement it commeth agayne.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
With the cloudes he hydeth the light, and at his commaundement it breaketh out:
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
He covers his hands with the lightning, And commands it to strike the mark.
By two palms He hath covered the light, And layeth a charge over it in meeting,
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He takes the light in his hands, sending it against the mark.
He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.
With his hands he covers the lightning, and directs it against its target.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Du sier: Hva vet Gud? Kan Han dømme gjennom mørket?
14 Skyene skjuler Ham, så Han ikke ser, og Han vandrer på himmelens hvelving.
8 Han binder vannet i sine skyer, men skyene brister ikke under dem.
9 Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
11 Og han renser luften for skyer, han spreder skyene med sitt lys.
12 Den beveger seg i alle retninger etter hans hensikt, til det han befaler rundt hele jorden;
27 For han samler vanndråper, de blir til regn fra dampene hans,
28 som skyene lar falle; de drypper rikelig over mennesker.
29 Kan noen forstå de tykke skyers utstrekning og hans boligs torden?
30 Se, han sprer sitt lys over dem og skjuler havets dyp.
31 Med dem dømmer han folkeslag; med dem gir han rikelig med mat.
15 Vet du hvordan Gud styrer dem og hvordan han lar skyens lys stråle?
16 Kjenner du til hvordan skyene balanseres, hans underfulle verk som er perfekte i kunnskap?
3 Han sender det ut under hele himmelen, og hans lys stråler fra jordens ende.
4 Så brøler han med sin stemme, han tordner med sin mektige røst, og når hans stemme lyder, holder han dem ikke tilbake.
5 Gud tordner på underfullt vis med sin stemme; han utfører store handlinger som vi ikke kan forstå.
6 For han sier til snøen: «Fall på jorden,» og lar kraftig regn strømme ned.
12 Han la mørke omkring seg som et telt, vannmengdene fra tykke skyer.
33 Hans torden forkynner det; også dyrene forteller om det som stiger opp fra jorden.
21 Nå kan man ikke se lyset når det skinner på himmelen, men når vinden blåser forbi, renser den dem.
22 Fra nord kommer gyllent lys; Gud har en skremmende majestet!
26 da han satte forordning for regnet og vei for lynet som går foran torden,
34 Kan du heve din røst til skyene, så en flom av vann dekker deg?
35 Kan du sende lynene av sted, så de sier til deg: 'Her er vi'?
11 Han red på kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12 Han gjorde mørke til sitt skjul, et telt rundt omkring seg; mørke vann og tykke skyer.
7 Han befaler solen, og den står stille, og han forsegler stjernene.
24 Hva er veien dit hvor lyset deles, og hvor østenvinden sprer seg over jorden?
25 Hvem har skapt renner for regnet og vei for lynet som går foran tordenen?
26 For å la det regne på ødemarken der ingen bor, i ørkenen uten mennesker,
16 Når han lar sin stemme lyde, bruser vannene i himmelen, og han lar damper stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet, og fører vinden ut av dens skattkamre.
7 Han lar dampen stige opp fra jordens ender, han lager lyn og regn, han sender ut vinden fra sine kamre.
11 Eller mørket, så du ikke kan se, og vannmengden dekker deg.
9 Da jeg kledde det i skyer og svøpte det i mørke,
11 Han stopper flodene så ikke en dråpe slipper ut, og bringer de skjulte ting fram til lyset.
13 Når han lar sin røst lyde, er det en mangfoldighet av vann i himmelen, og han får damp til å stige opp fra jordens ende; han lager lynet sammen med regnet og fører vinden ut fra sine forrådskamre.
2 Sky og mørke omgir ham, rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
2 Han kler seg i lys som et klesplagg, og han brer ut himmelen som et forheng.
3 Er det noe tall på hans hærer? Hvem blir ikke opplyst av hans lys?
4 Må den dagen være mørk, Gud fra det høye må ikke bry seg om den, og må det ikke skinne noe lys over den.
5 Mørke og dødsskygge må beflekte den, en sky må dekke den, dagens hete må forvirre den.
37 Hvem kan telle skyene med visdom, og hvem kan helle ut himmelens vannkrukke,
29 Når han gjør det stille, hvem kan da dømme som ugudelig? Når han gjemmer sitt ansikt, hvem kan da skue ham? Dette gjelder både et folk og et enkeltmenneske.
7 Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene svarte; jeg vil skjule solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
2 før solen, lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet;
44 Du dekket deg med en sky, slik at ingen bønn kunne trenge gjennom.
18 Har du bredt ut himmelen med ham, som er faste som et støpt speil?
19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor holder mørket til?
6 Lyset skal bli mørkt i hans bolig, og hans lampe skal slukkes over ham.