Josva 22:30
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Og da Pinhas, presten, og prinsene fra menigheten hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, gledet de seg.
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Phinehas the priest, the leaders of the congregation, and the heads of the clans of Israel who were with him heard the words spoken by the Reubenites, the Gadites, and the Manassites, and they were pleased.
Da presten Pinehas og menighetens ledere og Israels høvdinger som var med ham hørte de ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn sa, var de godt tilfreds.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Fines, presten, og høvdingene for menigheten og lederne av Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, ble de fornøyd.
And when Phinehas the priest, and the leaders of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben, the children of Gad, and the children of Manasseh spoke, it pleased them.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.
Og Pinhas, presten, og lederne for forsamlingen, Israels tuseners ledere, som var med ham, hørte de ord som Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hadde sagt, og de syntes godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
But whan Phineas the prest, and the chefe of the congregacion, the prynces of Israel which were with him, herde these wordes, that the children of Ruben, Gad, and Manasse had spoken, they pleased them well.
And when Phinehas the Priest, and the princes of the Congregation and heads ouer the thousands of Israel which were with him, heard the wordes, that the children of Reuben, and children of Gad, and the children of Manasseh spake, they were well content.
And when Phinehes the priest, and the lordes of the congregation, & heades ouer the thousandes of Israel which were with him, hearde these wordes that the children of Ruben, and the children of Gad, and the children of Manasses spake, they were well content.
¶ And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which [were] with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
And Phinehas the priest, and the princes of the company, and the heads of the thousands of Israel, who `are' with him, hear the words which the sons of Reuben, and the sons of Gad, and the sons of Manasseh have spoken, and it is good in their eyes.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
Then Phinehas the priest and the chiefs of the meeting and the heads of the families of Israel who were with him, hearing what the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh said, were pleased.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
When Phinehas the priest and the community leaders and Israel’s clan leaders who accompanied him heard the defense of the Reubenites, Gadites, and the Manassehites, they were satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og Pinhas, sønn av Eleasar, presten, sa til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme: I dag vet vi at Herren er blant oss, siden dere ikke har begått noen krenkelse med slik utroskap mot Herren; nå har dere reddet Israels barn fra Herrens hånd.
32Da vendte Pinhas, sønn av Eleasar, presten, og lederne tilbake fra Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land til Kanaans land, til Israels barn, og de bragte dem melding.
33Det var godt i øynene til Israels barn, og Israels barn lovpriste Gud; de sa ikke at de ville dra opp mot dem i strid for å ødelegge landet som Rubens og Gads barn bodde i.
21Da svarte Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme og sa til lederne for Israels tusener:
9Så vendte Rubens og Gads barn og halve Manasses stamme tilbake. De dro fra Israels barn i Silo, som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til sitt eiendomsland som de hadde fått i arv etter Herrens befaling ved Moses.
10Da de kom til grensene ved Jordanen som ligger i Kanaans land, bygde Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme et stort alter ved Jordanen, av stor anseelse.
11Da Israels barn hørte det, sa de: Se, Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme har bygget et alter foran i Kanaans land, ved grensen av Jordanen, ved Israels barns vadested.
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele menigheten seg i Silo for å dra opp mot dem i strid.
13Da sendte Israels barn Pinehas, sønn av Eleasar, presten, til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land.
14Med ham sendte de ti ledere, en leder for hver stamme som representerte deres slektshus, alle var overhoder i sine slekters hus blant Israels tusener.
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en krenkelse som dere har pådratt dere mot Israels Gud, ved å vende dere bort fra Herren i dag og bygge et alter, så dere vender dere bort fra Herren?
1Rubens og Gads barn hadde mye og svært sterkt buskap; og de så på landet Jaeser og landet Gilead, og oppdaget at stedet var godt egnet for buskap.
2Gads og Rubens barn kom og sa til Moses, Eleasar presten, og lederne for menigheten:
4Denne beslutningen virket riktig i kongens og hele forsamlingens øyne.
25Gads og Rubens barn sa til Moses: "Dine tjenere vil gjøre som min herre har befalt.
1Da kalte Josva rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme sammen.
31Gads og Rubens barn svarte: "Det Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre.
12Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme gikk over bevæpnet foran Israels barn, slik Moses hadde sagt til dem.
23Ordene behaget meg, så jeg tok tolv menn blant dere, en mann for hver stamme.
6En mann av Israels barn kom med en midjanittisk kvinne til sine slektninger, rett foran Moses og hele menigheten av Israels barns øyne; og de gråt ved inngangen til møteteltet.
7Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, så dette og reiste seg fra menigheten, tok et spyd i hånden.
28Pinehas, sønn av Eleasar, Arons sønn, sto foran ansiktet hans i de dager — og sa: Skal jeg fortsette å gå til kamp mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg stoppe? Herren sa: Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
4Dette rådet så bra ut i Absaloms og alle Israels eldste øyne.
20Da Moses hørte det, syntes han det var godt.
16Se, disse forledet israelittene, etter Bileams råd, til å vende seg mot Herren gjennom Peor-saken, så plagen rammet Herrens menighet.
16Disse var de utvalgte fra forsamlingen, lederne for sine fedrenes stammer; de var overhodene for Israels tusener.
28Så ga Moses befaling om dem til Eleasar presten, Josva, Nuns sønn, og overhodene for Israels stammer,
29og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens barn drar med dere over Jordan, hver bevæpnet til strid, for Herrens ansikt, og landet blir underlagt foran dere, skal dere gi dem landet Gilead som eiendom.
8Vi inntok landet deres og gav det som arv til Rubens og Gads stammer, og halvparten av Manasses stamme.
1Lederne fra slektene av Gileads barn, av Machirs sønner, av Manasses sønner, av Josefs barn, trådte fram og talte foran Moses og lederne, som var de øverste blant Israels barn.
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; la oss ikke gå over Jordan."
6Moses sa til Gads og Rubens barn: "Skal deres brødre dra i krig mens dere blir her?
20Presten ble glad, tok efoden, husgudene og det utskårne bildet, og slo følge med folket.
10Herren talte til Moses og sa:
11Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min vrede i deres midte, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.
1Og Moses sa til israelittene alt dette som Herren hadde befalt Moses.
25Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, så vel som de fremmede fra Israels land og de som bodde i Juda.
14Dere svarte meg og sa: Det er en god ting at du sier dette.
29Det være langt fra oss å være gjenstridige mot Herren eller å vende bort fra å følge Herren ved å bygge et alter til brennoffer, matoffer og slaktoffer, utenom Herrens vår Guds alter, som er foran hans tabernakel.
2De stilte seg foran Moses, presten Eleasar, lederne og hele forsamlingen ved inngangen til møteteltet og sa:
14For Rubens stamme, etter deres familier, og Gads stamme, etter deres familier, samt Manasses halve stamme har allerede fått sin arv.
28Herren hørte ordene dere talte til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt dette folkets ord, som de har talt til deg. De har talt vel i alt hva de har sagt.
1Da kom lederne av levittenes familier til Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og de andre lederne blant Israels barns stammer.
6Moses, Herrens tjener, og israelittene beseiret dem. Moses, Herrens tjener, ga rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme dette området som eiendom.
26Ta en opptelling av byttet, både av mennesker og dyr, du og presten Eleasar og lederne blant folkets fedre.