Dommernes bok 11:6
De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
Og de sa til Jeptah: "Kom og vær vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene."
De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
They said to Jephthah, 'Come and be our leader so we can fight against the Ammonites.'
De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
And they said unto Jephthah, Come, and be our captain, that we may fight with the children of Ammon.
De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
And they said to Jephthah, Come and be our captain, that we may fight with the children of Ammon.
And they said unto Jephthah, Come, and be our captain, that we may fight with the children of Ammon.
De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
De sa til Jefta: 'Kom, vær vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene.
and sayde vnto him: Come, and be oure captayne, and fight agaynst the children of Ammon.
And they saide vnto Iphtah, Come and be our captaine, that we may fight with the children of Ammon.
And sayde vnto him: Come, and be our captayne, that we may fight with the children of Ammon.
And they said unto Jephthah, Come, and be our captain, that we may fight with the children of Ammon.
and they said to Jephthah, Come and be our chief, that we may fight with the children of Ammon.
and they say unto Jephthah, `Come, and thou hast been to us for captain, and we fight against the Bene-Ammon.'
and they said unto Jephthah, Come and be our chief, that we may fight with the children of Ammon.
and they said unto Jephthah, Come and be our chief, that we may fight with the children of Ammon.
And they said to Jephthah, Come and be our chief so that we may make war against the children of Ammon.
and they said to Jephthah, "Come and be our chief, that we may fight with the children of Ammon."
They said,“Come, be our commander, so we can fight with the Ammonites.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.
2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.
27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folkene, lederne i Gilead, sa til hverandre: Hvem er mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle i Gilead.
1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra opp mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?
4og sa: Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, ettersom de har sluttet fred med Josva og Israels folk.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: ‘Ta med forsyninger på veien og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Lag en pakt med oss nå.’
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
10Folket i Jabes sa: 'I morgen overgir vi oss til dere, og dere kan gjøre med oss det dere finner best.'
20Så vi også kan være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss og lede oss i krig.'
6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: "Vi kommer fra et land langt borte; lag en pakt med oss nå."
3De eldste i Jabes sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende bud til hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi overgi oss til deg.'
12Da dere så at Nahas, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Vi vil ha en konge som styrer over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.
10Juda-mennene spurte: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson er vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
1Etter dette skjedde det at Moabs barn og Ammons barn, sammen med andre ammonitter, kom for å føre krig mot Josafat.
2samlet de seg for å kjempe mot Josva og Israel i fellesskap.
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
8Amalek kom og kjempet mot Israel i Rephidim.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss. Så bandt dere våpnene på dere, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellene.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil angripe meg selv.
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele menigheten seg i Silo for å dra opp mot dem i strid.
33Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.