Dommernes bok 11:7
Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?
Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?
Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hatet dere ikke meg og drev meg ut av min fars hus? Og hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?"
Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
But Jephthah said to them, 'Didn’t you hate me and drive me out of my father’s house? Why do you come to me now when you’re in trouble?'
Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
And Jephthah said to the elders of Gilead, Did you not hate me, and expel me out of my father's house? Why have you come to me now when you are in distress?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'
Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød?
Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund?
But Iephthae sayde vnto the Eldes of Gilead: Are not ye they that hate me and haue thrust me out of my fathers house, and now come ye to me whan ye are in trouble?
Iphtah then answered the Elders of Gilead, Did not ye hate me, and expell me out of my fathers house? how then come you vnto me now in time of your tribulation?
Iephthah aunswered the elders of Gilead: Dyd not ye hate me, & expell me out of my fathers house? howe then come you vnto me nowe in time of your tribulation?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and expel me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
Jephthah said to the elders of Gilead, Didn't you hate me, and drive me out of my father's house? and why are you come to me now when you are in distress?
And Jephthah saith to the elders of Gilead, `Have not ye hated me? and ye cast me out from the house of my father, and wherefore have ye come unto me now when ye are in distress?'
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and drive me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
And Jephthah said unto the elders of Gilead, Did not ye hate me, and drive me out of my father's house? and why are ye come unto me now when ye are in distress?
But Jephthah said to the responsible men of Gilead, Did you not, in your hate for me, send me away from my father's house? Why do you come to me now when you are in trouble?
Jephthah said to the elders of Gilead, "Didn't you hate me, and drive me out of my father's house? Why have you come to me now when you are in distress?"
Jephthah said to the leaders of Gilead,“But you hated me and made me leave my father’s house. Why do you come to me now, when you are in trouble?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?
10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?
13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
1Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.
2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.
27Isak sa til dem: Hvorfor kommer dere til meg når dere har hatet meg og drevet meg bort?
1Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
2Han svarte dem: Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.
30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,
31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.
13Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
15Da de kom til Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
11Nå belønner de oss ved å komme og drive oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss til arv.
3De eldste i Jabes sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende bud til hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi overgi oss til deg.'
4Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt.
5Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
19Men hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Du kastet deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne.
10Juda-mennene spurte: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson er vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hvorfor har du gjort oss dette? Han svarte: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan, bare for å overgi oss i amorittenes hånd så de kunne ødelegge oss? Hadde vi bare vært fornøyde og blitt på den andre siden av Jordan!
11Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?
17da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: ‘Ta med forsyninger på veien og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Lag en pakt med oss nå.’
28slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
15All deres ondskap er i Gilgal, der har jeg hatet dem for deres ondskaps skyld. Jeg vil drive dem ut av mitt hus, jeg vil ikke elske dem mer, alle deres ledere er trassige.
11Herren sendte da Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han reddet dere fra fiendens hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
16Og pikenes far skal si til de eldste: Jeg ga denne mannen min datter til kone, men han ble fiendtlig mot henne.